Tiltrekning I

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Edvard Munch, Tiltrekning I, 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.

Innledning

Tiltrekning I av Edvard Munch ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.

Det finnes hele fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne Munch perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. Tiltrekning I er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av Munchs grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til Tiltrekning I.

I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Motivbeskrivelse

I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene er som store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning.

Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen på vannet skaper en stemning av mystikk. Bak gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. Munch har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.

Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to.

Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg.

Teknikk og linjebruk

Tiltrekning 1 er et grånyansert litografi hvor Munch har benyttet seg av tusj og kritt på stein. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."[1] Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i Munch sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"[2]. Med litografi stiften tegner Munch lange og buede linjer som følger hverandre i harmoniske legato linjer som knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. Munch benytter seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han benytter seg av skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse.Munch kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende.

Fargebruk og romfølelse

Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. Munch har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. I bildet er betrakteren tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen.

Kontekstualisering

Her kommer det mer informasjon

Referanser

Biografi

Eksterne lenker

  1. Eggum, Edvard Munch, 83
  2. Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"