Forskjell mellom versjoner av «Tor kjører med bukkene»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
== <br>  ==
+
[[Dagfin_Werenskiold|Dagfin Werenskiold]] (1892-1977) var en norsk kunstner spesielt kjent for sine polykrome trerelieffer, blant dem Tor kjører med bukkene (1940-1950). Verket inngår som en del av Yggdrasilfrisen, bestående av 16 trerelieffer integrert i Borggården utenfor Oslo Rådhus.
  
Dagfin Werenskiold (1892-1977) var en norsk kunstner spesielt kjent for sine polykrome trerelieffer, blant dem Tor kjører med bukkene (1940-1950). Verket inngår som en del av Yggdrasilfrisen, bestående av 16 trerelieffer integrert i Borggården utenfor Oslo Rådhus.  
+
Verket er utformet i kvistfri furu og dekksplanker og er 230 x 220 cm, 30 cm tykt, med en relieffdybde opptil 25 cm. Relieffet ble innsatt tre ganger med linolje og deretter malt, forgylt, forsølvet, etterfulgt av to lag med flytende plast for å beskytte fargen.<br>
  
 
<br>  
 
<br>  
  
Verket er utformet i kvistfri furu og dekksplanker og er 230 x 220 cm, 30 cm tykt, med en relieffdybde opptil 25 cm. Relieffet ble innsatt tre ganger med linolje og deretter malt, forgylt, forsølvet, etterfulgt av to lag med flytende plast for å beskytte fargen.<br>
+
=== Motivbeskrivelse  ===
 
 
 
 
 
 
== Motivbeskrivelse<br> ==
 
  
 
Tor kjører med bukkene er tredelt ved hjelp av horisontale linjer; nederst ser vi en gård bestående av tre bygg, bak den tett skog. I det midterste planet i bildet er det hugget ut et tungt skylag, og over disse skyene kjører en mann med en vogn, trukket av to bukker. Bak mannen i vognen er himmelen klar og solen skinner.  
 
Tor kjører med bukkene er tredelt ved hjelp av horisontale linjer; nederst ser vi en gård bestående av tre bygg, bak den tett skog. I det midterste planet i bildet er det hugget ut et tungt skylag, og over disse skyene kjører en mann med en vogn, trukket av to bukker. Bak mannen i vognen er himmelen klar og solen skinner.  
  
<br>Relieffet viser en mann sittende i en vogn, trukket av to bukker. Mannen holder en hammer, og er portrettert med en lukket silhuett. Han har på seg en rød kappe dekorert med stjerner. Mannen sitter stabilt, og han utstråler ro og nøytralitet. De to bukkene steiler, bærer preg av aggressive bevegelser, og har begge oppildnede ansiktsuttrykk. Den ene er brun og den andre er grå. Over Tor og bukkene ser man blå himmel, og en sol som sprer tykke solstråler til alle kanter. Under Tor og bukkene er det et tykt lag av grå skyer. Slik både vognen og bukkene er plassert, ser det ut som om de rir på uværet. Under de grå skyene er det tre bygg, og skog. Sett i forhold til disse bygningene er både Tor og bukkene kraftig overdimensjonerte.  
+
Relieffet viser en mann sittende i en vogn, trukket av to bukker. Mannen holder en hammer, og er portrettert med en lukket silhuett. Han har på seg en rød kappe dekorert med stjerner. Mannen sitter stabilt, og han utstråler ro og nøytralitet. De to bukkene steiler, bærer preg av aggressive bevegelser, og har begge oppildnede ansiktsuttrykk. Den ene er brun og den andre er grå. Over Tor og bukkene ser man blå himmel, og en sol som sprer tykke solstråler til alle kanter. Under Tor og bukkene er det et tykt lag av grå skyer. Slik både vognen og bukkene er plassert, ser det ut som om de rir på uværet. Under de grå skyene er det tre bygg, og skog. Sett i forhold til disse bygningene er både Tor og bukkene kraftig overdimensjonerte.  
  
<br> &nbsp;[[Image:2011 vår werenskioldtorkjørermedbukkene.jpg|thumb|right|178px|Dagfin Werenskiold, Tor kjører med bukkene. Foto: Brigitte Stolpmann]]  
+
<br> [[Image:2011 vår werenskioldtorkjørermedbukkene.jpg|thumb|right|178px|Dagfin Werenskiold, Tor kjører med bukkene. Foto: Brigitte Stolpmann]]  
  
== Formale virkemidler  ==
+
=== Formale virkemidler  ===
  
 
Werenskiold har benyttet seg av et stilisert formspråk der figurene trer kraftig ut av billedplanet i naivistisk stil. Formene er forenklede, fargen er ekspressiv, men harmonisk. Treet er grovt tilhugget og røft behandlet. Werenskiold brukte ikke kniv under arbeidet med relieffene, men huggjern og klubbe og senere elektrisk drill. Det gir et grovt uttrykk med relativt får detaljer. Uthuggingen i trevirket skaper kraftige linjer og skygge, som i sin tur skaper form og dybde i verket. Werenskiold har også malt skygger i relieffet, noe som forsterker denne effekten, kantet og rustikk. Formalt sett kan frisen i sin helhet ses som naturalisme og stilisering i en selsom blanding<ref>Parmann, Øistein, Dagfin Werenskiolds trerelieffer. (Oslo: Dreyers forlag, 1967), 14.</ref> .  
 
Werenskiold har benyttet seg av et stilisert formspråk der figurene trer kraftig ut av billedplanet i naivistisk stil. Formene er forenklede, fargen er ekspressiv, men harmonisk. Treet er grovt tilhugget og røft behandlet. Werenskiold brukte ikke kniv under arbeidet med relieffene, men huggjern og klubbe og senere elektrisk drill. Det gir et grovt uttrykk med relativt får detaljer. Uthuggingen i trevirket skaper kraftige linjer og skygge, som i sin tur skaper form og dybde i verket. Werenskiold har også malt skygger i relieffet, noe som forsterker denne effekten, kantet og rustikk. Formalt sett kan frisen i sin helhet ses som naturalisme og stilisering i en selsom blanding<ref>Parmann, Øistein, Dagfin Werenskiolds trerelieffer. (Oslo: Dreyers forlag, 1967), 14.</ref> .  
Linje 23: Linje 19:
 
Relieffet kan minne om middelaldersk ornamentikk med sin faste, brede og sterke grunnform og arkitektonisk inndeling . Med hans kombinasjon av gammelt og nytt – middelalder og moderne tid – skaper han et uttrykk som skiller seg fra hans samtidskunstnere, hvor han realiserer det rustikke og det primitivt folkelige<ref>Parmann, Øistein, Dagfin Werenskiolds trerelieffer. (Oslo: Dreyers forlag, 1967), 23</ref> . <br>  
 
Relieffet kan minne om middelaldersk ornamentikk med sin faste, brede og sterke grunnform og arkitektonisk inndeling . Med hans kombinasjon av gammelt og nytt – middelalder og moderne tid – skaper han et uttrykk som skiller seg fra hans samtidskunstnere, hvor han realiserer det rustikke og det primitivt folkelige<ref>Parmann, Øistein, Dagfin Werenskiolds trerelieffer. (Oslo: Dreyers forlag, 1967), 23</ref> . <br>  
  
 +
<br>
  
 
+
=== Ikonografisk innhold ===
== Ikonografi ==
 
  
 
I Yggdrasilfrisens relieffer henter Werenskiold sine motiver fra den norrøne mytologien. I verket ser vi guden Tor, kjørende over himmelen i sin vogn. Tor er den fornemste guden etter Odin i den norrøne mytologien, kjent fra blant annet Edda og Trymskvida<ref>Munch, P.A, Norrøne gude- og heltesagn (Oslo: Universitetsforlaget, 1967), 37</ref> . Tor rådde over luften, været, regn og årsvekst . Når vognen hans ruller over himmelen blir det Tor-dønn, eller torden. Verkets tittel indikerer at det er Tor som er relieffets objekt, og vi ser det også tydelig i verkets ikonografiske innhold. Her kjører Tor i vognen, trukket av bukkene Tanngnjost og Tanngrisne<ref>Munch, P.A, Norrøne gude- og heltesagn (Oslo: Universitetsforlaget, 1967), 37</ref> . I hendene hånd holder han hammeren, Mjollne. Tor er langt større enn omgivelsene rundt ham.  
 
I Yggdrasilfrisens relieffer henter Werenskiold sine motiver fra den norrøne mytologien. I verket ser vi guden Tor, kjørende over himmelen i sin vogn. Tor er den fornemste guden etter Odin i den norrøne mytologien, kjent fra blant annet Edda og Trymskvida<ref>Munch, P.A, Norrøne gude- og heltesagn (Oslo: Universitetsforlaget, 1967), 37</ref> . Tor rådde over luften, været, regn og årsvekst . Når vognen hans ruller over himmelen blir det Tor-dønn, eller torden. Verkets tittel indikerer at det er Tor som er relieffets objekt, og vi ser det også tydelig i verkets ikonografiske innhold. Her kjører Tor i vognen, trukket av bukkene Tanngnjost og Tanngrisne<ref>Munch, P.A, Norrøne gude- og heltesagn (Oslo: Universitetsforlaget, 1967), 37</ref> . I hendene hånd holder han hammeren, Mjollne. Tor er langt større enn omgivelsene rundt ham.  
Linje 41: Linje 37:
 
Werenskiold har uttalt at ”det var fint å ha et slikt arbeide i den tiden da det var så stor nervespenning” under andre verdenskrig<ref>Munch, P.A, Norrøne gude- og heltesagn (Oslo: Universitetsforlaget, 1967), 19</ref>. Det er vanskelig å ane de underliggende psykologiserende effektene disse nasjonale verkene hadde i en høyst urolig krigstid. Det er mulig å tenkte seg verket som en slags flukt inn i en fortid som var alt annet enn den usikre samtiden. <br><br>  
 
Werenskiold har uttalt at ”det var fint å ha et slikt arbeide i den tiden da det var så stor nervespenning” under andre verdenskrig<ref>Munch, P.A, Norrøne gude- og heltesagn (Oslo: Universitetsforlaget, 1967), 19</ref>. Det er vanskelig å ane de underliggende psykologiserende effektene disse nasjonale verkene hadde i en høyst urolig krigstid. Det er mulig å tenkte seg verket som en slags flukt inn i en fortid som var alt annet enn den usikre samtiden. <br><br>  
  
== Referanser  ==
+
=== Referanser  ===
  
 
<references />  
 
<references />  
Linje 47: Linje 43:
 
<br>  
 
<br>  
  
== Bibliografi  ==
+
=== Bibliografi  ===
  
Danbolt, Gunnar<br> Norsk kunsthistorie. Bilder og skulptur frå vikingtida til i dag, 3. Utgave. (Oslo: Det norske samlaget, 2009)
+
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilder og skulptur frå vikingtida til i dag.'' 3. utgave. Oslo: Det norske samlaget, 2009.
  
<br>
+
Grønvold, Ulf og Nils Anker og Gunnar Sørensen. ''Det store løftet. Rådhuset i Oslo.'' Oslo: Aschehoug, 2000.
  
Grønvold, Ulf og Nils Anker og Gunnar Sørensen<br> Det store løftet. Rådhuset i Oslo (Oslo: Aschehoug, 2000)
+
Munch, P.A. ''Norrøne gude- og heltesagn.'' Oslo: Universitetsforlaget, 1967.
  
<br>
+
Parmann, Øistein. ''Dagfinn Werenskiolds trerelieffer.'' Oslo: Dreyers forlag, 1967.
  
Munch, P.A<br> Norrøne gude- og heltesagn (Oslo: Universitetsforlaget, 1967)
+
Sturlasson, Snorre. ''Den norrøne gudeheimen''. Oslo: Olaf Norlis forlag, 1929.
  
<br>
+
=== Eksterne lenker  ===
 
 
Parmann, Øistein<br> Dagfinn Werenskiolds trerelieffer (Oslo: Dreyers forlag, 1967)
 
 
 
<br>
 
 
 
Sturlasson, Snorre<br> Den norrøne gudeheimen (Oslo: Olaf Norlis forlag, 1929)<br><br>
 
 
 
== Eksterne lenker  ==
 
 
 
<br>
 
 
 
<br>
 
  
 
[[Category:Dagfin_Werenskiolds_verker]] [[Category:Relieff]] [[Category:Alle_wiki-kunstverk]] [[Category:Oslo_rådhus]]
 
[[Category:Dagfin_Werenskiolds_verker]] [[Category:Relieff]] [[Category:Alle_wiki-kunstverk]] [[Category:Oslo_rådhus]]

Nåværende revisjon fra 27. okt. 2012 kl. 22:23

Dagfin Werenskiold (1892-1977) var en norsk kunstner spesielt kjent for sine polykrome trerelieffer, blant dem Tor kjører med bukkene (1940-1950). Verket inngår som en del av Yggdrasilfrisen, bestående av 16 trerelieffer integrert i Borggården utenfor Oslo Rådhus.

Verket er utformet i kvistfri furu og dekksplanker og er 230 x 220 cm, 30 cm tykt, med en relieffdybde opptil 25 cm. Relieffet ble innsatt tre ganger med linolje og deretter malt, forgylt, forsølvet, etterfulgt av to lag med flytende plast for å beskytte fargen.


Motivbeskrivelse

Tor kjører med bukkene er tredelt ved hjelp av horisontale linjer; nederst ser vi en gård bestående av tre bygg, bak den tett skog. I det midterste planet i bildet er det hugget ut et tungt skylag, og over disse skyene kjører en mann med en vogn, trukket av to bukker. Bak mannen i vognen er himmelen klar og solen skinner.

Relieffet viser en mann sittende i en vogn, trukket av to bukker. Mannen holder en hammer, og er portrettert med en lukket silhuett. Han har på seg en rød kappe dekorert med stjerner. Mannen sitter stabilt, og han utstråler ro og nøytralitet. De to bukkene steiler, bærer preg av aggressive bevegelser, og har begge oppildnede ansiktsuttrykk. Den ene er brun og den andre er grå. Over Tor og bukkene ser man blå himmel, og en sol som sprer tykke solstråler til alle kanter. Under Tor og bukkene er det et tykt lag av grå skyer. Slik både vognen og bukkene er plassert, ser det ut som om de rir på uværet. Under de grå skyene er det tre bygg, og skog. Sett i forhold til disse bygningene er både Tor og bukkene kraftig overdimensjonerte.


Dagfin Werenskiold, Tor kjører med bukkene. Foto: Brigitte Stolpmann

Formale virkemidler

Werenskiold har benyttet seg av et stilisert formspråk der figurene trer kraftig ut av billedplanet i naivistisk stil. Formene er forenklede, fargen er ekspressiv, men harmonisk. Treet er grovt tilhugget og røft behandlet. Werenskiold brukte ikke kniv under arbeidet med relieffene, men huggjern og klubbe og senere elektrisk drill. Det gir et grovt uttrykk med relativt får detaljer. Uthuggingen i trevirket skaper kraftige linjer og skygge, som i sin tur skaper form og dybde i verket. Werenskiold har også malt skygger i relieffet, noe som forsterker denne effekten, kantet og rustikk. Formalt sett kan frisen i sin helhet ses som naturalisme og stilisering i en selsom blanding[1] .

Relieffet kan minne om middelaldersk ornamentikk med sin faste, brede og sterke grunnform og arkitektonisk inndeling . Med hans kombinasjon av gammelt og nytt – middelalder og moderne tid – skaper han et uttrykk som skiller seg fra hans samtidskunstnere, hvor han realiserer det rustikke og det primitivt folkelige[2] .


Ikonografisk innhold

I Yggdrasilfrisens relieffer henter Werenskiold sine motiver fra den norrøne mytologien. I verket ser vi guden Tor, kjørende over himmelen i sin vogn. Tor er den fornemste guden etter Odin i den norrøne mytologien, kjent fra blant annet Edda og Trymskvida[3] . Tor rådde over luften, været, regn og årsvekst . Når vognen hans ruller over himmelen blir det Tor-dønn, eller torden. Verkets tittel indikerer at det er Tor som er relieffets objekt, og vi ser det også tydelig i verkets ikonografiske innhold. Her kjører Tor i vognen, trukket av bukkene Tanngnjost og Tanngrisne[4] . I hendene hånd holder han hammeren, Mjollne. Tor er langt større enn omgivelsene rundt ham.


Det norrøne motivet kan tolkes som et naturlig valg til en offentlig utsmykning. Rådhuskunsten skulle vise moralske holdninger og politisk lære, gjerne forankret i myter, historie og religion[5] . Dette ser vi i Werenskiolds frise, her er Norges gamle førkristne historie hentet fram. Arkitektene bak Rådhuset søkte tilbake til folkekunsten og deres tradisjoner. Den nasjonalromantiske holdningen fikk fornyet kraft under krigen, og fikk også innflytelse på Rådhusets utsmykning . Vi kan tolke dette som et ønske om å fremheve Norges storhetstid før unioner og dansketiden, tilbake til de norrøne røttene.


Werenskiold kunne valgt å fremstille Tor som en aggressiv, egenrådig gud, slik han fremstilles i Edda og i Trymskvida[6] . Likevel ser han som en samlet rolig gud, som skuer bortover den klare himmelen med et rolig blikk, med hammeren i fanget, ikke hevet til værs. Himmelen er i ferd med å klarne opp, vi ser at solen lyser sterkt bak han. Her er ingen dramatisk scene skildret, heller en vokter av menneskeverden omgitt av naturkrefter. Muligens er denne fremstillingen valgt nettopp på grunn av verdets samtid. En ensidig fremstilling av den sterke, aggressive tordenguden kunne ført til nasjonalsosialistiske konnotasjoner. I en urolig og politisk ladet tid kan en forestille seg at en slik appell ikke ville blitt tatt godt imot, det ville sett ut som et politisk redskap. Werenskiold har heller grepet tak i en annen side ved tordenguden. Tor er ingen overmektig gud i dette verket, da naturkreftene spiller en like stor rolle. Vi kan tolke det verdihierarkisk – menneskene som underordnede nederst (de synes ikke engang), de veldige naturkreftene over dem og til sist guden Tor som forsøker å temme den ville naturen med sine krefter og hammer.


Werenskiold har uttalt at ”det var fint å ha et slikt arbeide i den tiden da det var så stor nervespenning” under andre verdenskrig[7]. Det er vanskelig å ane de underliggende psykologiserende effektene disse nasjonale verkene hadde i en høyst urolig krigstid. Det er mulig å tenkte seg verket som en slags flukt inn i en fortid som var alt annet enn den usikre samtiden.

Referanser

  1. Parmann, Øistein, Dagfin Werenskiolds trerelieffer. (Oslo: Dreyers forlag, 1967), 14.
  2. Parmann, Øistein, Dagfin Werenskiolds trerelieffer. (Oslo: Dreyers forlag, 1967), 23
  3. Munch, P.A, Norrøne gude- og heltesagn (Oslo: Universitetsforlaget, 1967), 37
  4. Munch, P.A, Norrøne gude- og heltesagn (Oslo: Universitetsforlaget, 1967), 37
  5. Grønvold, Ulf og Nils Anker og Gunnar Sørensen, Det store løftet. Rådhuset i Oslo, 30
  6. Munch, P.A, Norrøne gude- og heltesagn (Oslo: Universitetsforlaget, 1967), 37
  7. Munch, P.A, Norrøne gude- og heltesagn (Oslo: Universitetsforlaget, 1967), 19


Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilder og skulptur frå vikingtida til i dag. 3. utgave. Oslo: Det norske samlaget, 2009.

Grønvold, Ulf og Nils Anker og Gunnar Sørensen. Det store løftet. Rådhuset i Oslo. Oslo: Aschehoug, 2000.

Munch, P.A. Norrøne gude- og heltesagn. Oslo: Universitetsforlaget, 1967.

Parmann, Øistein. Dagfinn Werenskiolds trerelieffer. Oslo: Dreyers forlag, 1967.

Sturlasson, Snorre. Den norrøne gudeheimen. Oslo: Olaf Norlis forlag, 1929.

Eksterne lenker