Torgny Segerstedt

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Bysten av Torgny Segerstedt er laget av den svenske billedhuggeren Sigrid Fridman. Den ble laget på oppdrag i 1955 av takknemmelige nordmenn som ønsket et minne om Segerstedt i Norge. Bysten er plassert i Universitetshagen til det juridiske fakultet i sentrum av Oslo.
Sigrid Fridman, Torgny Segerstedt, 1950-55. Foto: Raul da Conha.

Beskrivelse av bysten

Bysten av Segerstedt er laget i svart granitt og er nærmere 320 cm høy, 60 cm i bredden og 47 cm i dybden. Til sammen med to små fontener utplassert på hver side av sokkelen utgjør skulpturen til sammen nærmere 3 meter i bredden. Skulpturen er plassert i et hjørne av universitetshagen og har ryggen ut mot ” gate”, og er plassert på en liten hellelagt plass. Bysten går i ett med sokkelen og er det man kan kalle en ”buste sur piédouche” siden bysten er skåret inn i samme steinblokk som sokkelen.[1] Halsen og brystet glir inn i stenen og danner en hard flate der kun konturene av armer og bryst er formet. Dette skaper klare geometriske former i sokkelen og brystparitet av bysten. Sidene er avskåret diagonalt, noe som understreker bystens lineære oppadgående form. Ansiktet derimot er mer detaljert. Hår og øyenbryn er uthevet, og en lang rett nese løper ned fra to tykke øyenbryn. Under, er to store uthuggede øyene. Foran verket befinner seg et ovalt basseng som strekker seg fra sokkelens fot og utover plassen foran. Bassenget markerer en grense i rommet og skaper en fysisk avstand mellom betrakteren og den portretterte. Betrakteren blir dermed tvunget til å betrakte verket med dammen mellom seg selv og verket. Dette skaper en avstand på ca 3 meter. I sin helhet ligner bysten en installasjon som gjør at man både må forholde seg til elementene og omgivelsene rundt.

Segerstedt og Norge

Gjennom spalten ”I dag” ble Torgny Segerstedt kjent for å være sterk motstander av Hitler og nazismen, og inspirerer mange gjennom sitt engasjement for ytringsfrihet og demokrati. Han hedres for sine språklige evner og sin ufravikelige kritikk rettet mot Hitlers regime. Segerstedt ønsket å holde Sverige utenfor krigen, men ytret sin støttet til Norges motstandskjempere til tross for Sveriges nøytralitetsprinsipper. Slik havnet han også i konflikt med den svenske regjeringen. Til syvende og sist var hans røst til stor trøst og motivasjon for mange under krigen og hedres derfor med dette minnesmerke.[2]

Etterkrigskunsten i Norge blir beskylt for å ikke la seg påvirke særlig av krigens hendelser.[3] Det samme gjaldt skulpturkunsten som fortsatte å holde på formalistiske idealer. Disse kravene til formspråket binder kunstneren til å vektlegge nasjonale og formale verdier, i stedet for å uttrykke sin egen kunstneriske frihet. Etterspørselen etter krigsmonumenter var stor i etterkrigstiden og datidens kunstnere opplevde følgelig et økonomisk løft. Samtidig satte dette også en effektiv stopper for all kreativ nytenkning.[4] Sigrid Friedman skiller seg dog fra den såkalte formalistiske skulpturkunsten og glir heller inn i en modernistisk forståelse av skulptur. Bysten av Torgny Segerstedt kan derfor ses på som en del av overgangen fra formalismen til modernismen i norden.

Formale virkemidler

At bysten består av flere elementer gjør at bysten inkluderes i omgivelsene rundt. I betraktelsen av Segerstedt må man ta hensyn til både vannspeilet foran og fontenene på hver sin side av bysten. Vannet foran fungerer distanserende overfor bysten, og man blir tvunget til å betrakte bysten på avstand. På kloss hold blir bysten vanskelig å studere fordi man kommer for nærme og må vri hode oppover for å kunne se hva som gjemmer seg i ansiktet til den skulpturerte. Bysten utstråler en form for autoritet og integretet både i utrykket i øynene og i den monumentale størrelsen til skulpturen. Dette er også elementer som er med på å gjenspeile noe av Segerstedts personlighet som trofast og ufravikende kritiker av nazismen. (Karrene på sin side insierer at det kan brukes til blomster eller representerer en form for liv og tilstedeværelse i skyggen av statuen.)

Bibliografi

  • Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2009. 
  • Torbacke Jarl Torgny Segerstedt, http://sok.riksarkivet.se/sbl/artikel/6430, Svenskt biografiskt lexikon hentet 2015-09-10
  • Mørstad, Erik Skulpturleksikon Unipub Forlag 2007

Referanser

  1. Mørstad, Erik Skulpturleksikon, 30
  2. Torbacke, Jarl ”Torgny K Segerstedt”, http://sok.riksarkivet.se/sbl/artikel/6430, Svenskt biografiskt lexikon, hentet10.09.2015
  3. Danbolt, Nork kunsthistorie,  334
  4. Ibid.