Tove Pedersen

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 26. okt. 2010 kl. 09:21 av Annybf@uio.no (diskusjon | bidrag) (Jernbanestasjonen i Beijing)

Hopp til: navigasjon, søk

Jernbanestasjonen i Beijing

Tove Pedersen, Jernbanestasjonen i Beijing




Jernbanestasjonen i Beijing (2000) er en bildevev av Tove Pedersen (1945) på 2x3,25 m. Verket ble kjøpt inn av Universitet i Oslo i 2006 og henger i infosentret for jus i Domus Academica[1]. Noe av bakgrunnen for innkjøpet og plasseringen var et ønske om å dempe akustikken etter rehabiliteringen av bygningen.[2] Jernbanestasjonen i Beijingtar utgangspunkt i et masseprodusert stofftrykk som Tove Pedersen kjøpte under et besøk til Kina i 1976.[3]Pedersen har selv følgende å si om turen ”Den første gangen jeg besøkte Kina var i 1976, på den første industriarbeiderturen. Reisen må nærmest betegnes som en pilgrimsreise, hvor vi nye revolusjonære skulle se underet i Kina med egne øyne.”[4]Da Tove Pedersen tok frem trykket igjen 23 år etter turen til Beijing kjørte hun det gjennom en dårlig kopimaskin for å få det uklare utrykket hun var ute etter. Fargestripene var ikke en del av det orginale trykket, men ble lagt til for å skape dybde i etterkant. Jernbanestasjonen i Beijing ble stilt ut ved en internasjonal tekstilutstilling i Beijing i 2000, men Tove Pedersen hadde allerede gjort ferdig verket før hun mottok invitasjonen. Verket ble faktisk originalt utarbeidet for en utstilling ved Sørlandets Kunstmuseum med tittelen Ironi. Tanken var at et teppe med et nostalgisk motiv, vevd i en langsom og gammel teknikk ville være en ironisk motvekt til all nybyggingen som foregår i Kina, men ironisk nok ble ikke teppet ferdig i tide til denne utstillingen.[5]

Motivet i veven er en stor bygning, med store vinduer og høye typisk asiatiske tårn. I mellomgrunnen ser vi noen motoriserte kjøretøy. Blomster og vekster i forgrunnen omkranser bildet og skaper en ramme. Det er skyer på himmelen og et hvitt lys som omsvøper bygningen. Selve motivet er i svart og hvitt, mens det er et flimmer av fargerike vertikale streker over hele billedflaten. Fargene på strekene går fra kald blå til varm gul, og er jevnt fordelt over motivet.

Den formale oppbygningen er enkel, men kraftfull. Ved å la hovedmotivet bygges opp av kun sort og hvitt, blir de regelmessige stripene med farger desto tydeligere mot resten av veven. Det finnes flere kontraster blant fargene, blant annet flere komplementærkontraster. I tillegg finner vi treklanger dannet av primærfargene rød, gul og blå, og av sekundærfargene grønn, lilla og oransje. Ved å repetere fargene over hele billedflaten, skaper kunstneren fargekontakt og bevegelse. Lyset reflekteres fra flere sider av blomstene langs kanten, mens det lyser opp som en glorie bak jernbanestasjonen. På denne måten benytter Pedersen seg av de skarpe kontrastene og bygger opp motivet av omriss og rastrering. Hun belyser det hun trenger for å få frem motivet, resten av billedflaten ligger i mørke. Denne lysbruken kan oppfattes som om motivet er selvlysende. Rom og perspektiv dannes i hovedsak av overlapping og forminskning, men det er også antydning til et linjeperspektiv i bygningsmassen, noe som kan påvises ved å trekke diagonaler langs taket på jernbanestasjonen. Det dannes også flere linjer i bildet, med bygningsmassen som en stødig horisontal og de tre tårnene som tydelige vertikale linjer. Man kan også trekke linjer langs bilene og bussenes kjøreruter og finne horisontale linjer der.

Tove Pedersen har gjort seg gjeldende innen norsk tekstilkunst siden 70-tallet.[6] I dette tiåret var arbeidene hennes preget av politiske temaer, og kan settes i forbindelse med tradisjonen etter Hannah Ryggen og hennes vevkunst. I den samme perioden engasjerte Pedersen seg også i kampen for at tekstilkunst skulle bli anerkjent som kunstnerisk uttrykk på linje med maleri og skulptur. Senere har hun i kunsten sin utviklet en mer poetisk stil med vekt på humor og fargebruk. Pedersen er vokst opp i Oslo, og storbyen er et av de temaene som går igjen i produksjonen hennes.

|}

Referanser

  1. Ulla Uberg, "Jernbanestasjonen i Beijing" i Uniforum 2009.
  2. Ulla Uberg, "Kunsten i informasjonssenteret ved det juridiske fakultetet". Informasjonsark tilgjenglig ved kunstverket
  3. Tove Pedersen, notater til tale ved UIO, 28 oktober 2005. Brev fra Tove Pedersen 08.09.10.
  4. Ulla Uberg siterer Tove Pedersen, Kunsten i informasjonssenteret ved det juridiske fakultetet
  5. Tove Pedersen, Eventyret om jernbanestasjonen i Beijing. Brev fra Tove Pedersen 08.09.10.
  6. Følgende avsnitt bygger på: Randi Nygaard Lium, ”Tove Pedersen: En fargerik kunstner” i Vi ser på kunst nr. 3 (1998) s. 27.


Bibliografi


Lium, Randi Nygaard, ”Tove Pedersen: En fargerik kunstner” i Vi ser på kunst. Tidsskrift for norske kunstforeninger, årg 15, nr. 3, NKLF Kunstforlag AS 1998


Eksterne lenker

|}