Forskjell mellom versjoner av «Triptyque Noir»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Verkets historie)
 
Linje 10: Linje 10:
  
 
== Verkets historie ==
 
== Verkets historie ==
I September 1967 åpnet utsilingen Magdalena Abakanowicz' arbeider i vev ved kunstindustri muset i Oslo. Utstillingen besto av 24 verk, blant dem var ''Triptyque Noir'', som var utstillingens mest monumentale verk. Universitet i Oslo kjøpte verket i forbindelse med nybyggingen av øvre Blindern.
+
I September 1967 åpnet utsillingen Magdalena Abakanowicz' arbeider i vev ved Kunstindustrimuseet i Oslo. Utstillingen besto av 24 verk, blant dem var ''Triptyque Noir'', som var utstillingens mest monumentale verk. Universitet i Oslo kjøpte verket i forbindelse med nybyggingen av øvre Blindern.
  
 
Det var arkitekten av Sophus Bugges hus, Leif Olav Moen, som tok initiativ til å kjøpe ''Triptyque Noir''. I sin søknad til det Norske kulturråd om midler for å kjøpe verket skriver han:  
 
Det var arkitekten av Sophus Bugges hus, Leif Olav Moen, som tok initiativ til å kjøpe ''Triptyque Noir''. I sin søknad til det Norske kulturråd om midler for å kjøpe verket skriver han:  
  
<nowiki>''</nowiki>''Den kunstneriske kvaliteten i disse vevnader ligger på et meget høyt nivå, og vil være hevet over tvil at de vil få en stor innflytelse, ikke bare på tekstilkunst og annen bildekunst, men også på oppfattelsen av kunst. [...] Kunst og kunstnerisk utsmykking som en integrerende del av dette miljøet (universitetsmiljøet), vil ikke bare være av pedagogisk verd. Det gir også et naturlig kompletterende uttrykk for vår samtids kultur, og bør være en selvfølgelig del av universitet generelt<nowiki>''</nowiki>''<ref>Haakastand, Jorunn. <nowiki>''</nowiki>Tekstile utsmykninger i Norge[...]<nowiki>''</nowiki></ref>
+
"Den kunstneriske kvaliteten i disse vevnader ligger på et meget høyt nivå, og vil være hevet over tvil at de vil få en stor innflytelse, ikke bare på tekstilkunst og annen bildekunst, men også på oppfattelsen av kunst. [...] Kunst og kunstnerisk utsmykking som en integrerende del av dette miljøet (universitetsmiljøet), vil ikke bare være av pedagogisk verd. Det gir også et naturlig kompletterende uttrykk for vår samtids kultur, og bør være en selvfølgelig del av universitet generelt."<ref>Haakastand, Jorunn. <nowiki>''</nowiki>Tekstile utsmykninger i Norge[...]<nowiki>''</nowiki></ref>
  
 
Abakanowiz har selv, i sammenheng med en reparasjon av verket, uttalt at dette er et av hennes hovedverk.     
 
Abakanowiz har selv, i sammenheng med en reparasjon av verket, uttalt at dette er et av hennes hovedverk.     
Linje 24: Linje 24:
  
 
Mørstad, Erik. '<nowiki/>''<nowiki/>'triptykon'''<nowiki/>', Store norske leksikon, søkt opp 09.09.2018 https://snl.no/triptykon
 
Mørstad, Erik. '<nowiki/>''<nowiki/>'triptykon'''<nowiki/>', Store norske leksikon, søkt opp 09.09.2018 https://snl.no/triptykon
 
+
== Referanser ==
=== Referanser ===
 
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]  
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]  
 
[[Category:Tekstil]]  
 
[[Category:Tekstil]]  
 
[[Category:Alle_wiki-kunstverk]]
 
[[Category:Alle_wiki-kunstverk]]
 
<references />
 
<references />

Nåværende revisjon fra 11. aug. 2019 kl. 11:41

Magdalena Abakanowicz, Triptyque Noir, 1967. Tekstil, 240 x 300 cm. Foto: UiO.
Triptyque Noir er et abstrakt tekstilverk av Magdalena Abakanowicz ifra 1967. Verket er vevd av sisal, lin, hestehår, og kobbertråd, og måler 300x240 cm.[1]

Motivbeskrivelse

Den overordnede fargetonen til verket er mørk-grå, men området rundt midten av verket er noe lysere og kobbertråden er rødlig. Verket består av tre paneler som er syd sammen til et større verk. Sømmene mellom panelene er tydelige og skaper klare diagonale og horisontale linjer. Fokuspunktet i verket er en utstikkende kant som er konstruert av den rødlige ståltråden. På flere områder kan vi se at kunstneren har benyttet seg av ulike teknikker og behandlet det vevde stoffet, enten det er ved å skjære til hull eller ved å rive opp stoffet sånn at det ser slitt og medtatt ut. Dette gir verket en mørk og grotesk fremtoning. Verket har en asymmetrisk komposisjon, men de forskjellige delene av verket gjenspeiler fortsatt hverandre. Riftene nederst i verket er like brede, går like langt unn i verket, og er plassert like langt fra midten. Men det er flere rifter og hull på venstre enn på høyre side i verket.

Samtidig som verket fremstår som mørkt og groteskt, så finnes det en viss sensualitet og feminin kvalitet tilstede. På grunn av materialet som er brukt så er verket organisk, naturlig og mykt, mens den mørke og røffe fremtoningen gir en mer aggressiv tone i uttrykket. En annen feminin faktor kan være dette fokuspunktet i midten som er fremhevet av bruken av kobbertråd. Fasongen på dette fokuspunktet kan fort gi en kroppslig referanse, noe som er med på å styrke den feminine kvaliteten i verket.

Tittel

Tittelen, Triptyque Noir, vil bli direkte oversatt til ''mørk altertavle''. Et triptyk er en tredelt altertavle, som består av et hovedpanel, og to mindre sidepaneler, som kan lukkes over hovedpanelet som en dør.[2] Triptyque Noir består selv av et større hovedpanel og to mindre sidepaneler, som er syd sammen og som sammen utgjør det totale verket. Tittelen knytter verket til kristendommen, og det er naturlig å tenke spesielt på katolisismen som står sterkt i Polen, hvor Abakanowicz er oppvokst. Sømmene mellom panelene lager tydelige horisontale og vertikale linjer i verket. Langs midten av hovedpanelet går det en horisontal søm, rett ved midtpunktet som blir brutt av en vertikal søm. Sammen danner sømmene et kors, som forsterker vår assosiasjon til kristendommen og kirken.

Verkets historie

I September 1967 åpnet utsillingen Magdalena Abakanowicz' arbeider i vev ved Kunstindustrimuseet i Oslo. Utstillingen besto av 24 verk, blant dem var Triptyque Noir, som var utstillingens mest monumentale verk. Universitet i Oslo kjøpte verket i forbindelse med nybyggingen av øvre Blindern.

Det var arkitekten av Sophus Bugges hus, Leif Olav Moen, som tok initiativ til å kjøpe Triptyque Noir. I sin søknad til det Norske kulturråd om midler for å kjøpe verket skriver han:

"Den kunstneriske kvaliteten i disse vevnader ligger på et meget høyt nivå, og vil være hevet over tvil at de vil få en stor innflytelse, ikke bare på tekstilkunst og annen bildekunst, men også på oppfattelsen av kunst. [...] Kunst og kunstnerisk utsmykking som en integrerende del av dette miljøet (universitetsmiljøet), vil ikke bare være av pedagogisk verd. Det gir også et naturlig kompletterende uttrykk for vår samtids kultur, og bør være en selvfølgelig del av universitet generelt."[3]

Abakanowiz har selv, i sammenheng med en reparasjon av verket, uttalt at dette er et av hennes hovedverk.

Litteratur

Borger, Runa. ''Magdalena Abakanowicz og Norge: stilskaper eller frigjørende forbilde? En drøftelse av Abakanowicz betydning for norsk tekstilkunst 1960-1980.'' Master oppgave kunsthistorie universitet i oslo 2012.

Haakastad, Jorunn. Ariadnes tråd: Tekstile utsmykninger i Norge i det 20 århundre. PhD Kristiansand: høyskoleforlaget. 1998

Mørstad, Erik. ''triptykon'', Store norske leksikon, søkt opp 09.09.2018 https://snl.no/triptykon

Referanser

  1. Boger, Runa. ''Madalena Abekanowicz og Norge''
  2. Mørstad, Erik. ''Tryptikon'' https://snl.no/triptykon
  3. Haakastand, Jorunn. ''Tekstile utsmykninger i Norge[...]''