Forskjell mellom versjoner av «U.T. (1)»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(I kunsthistorisk kontekst)
 
(25 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
  
 
== Innledning og identifikasjon ==
 
== Innledning og identifikasjon ==
[[Fil:01545greging.jpg|thumb|533x533px|Bertil Greging, ''U.T.,'' 2015. Akryl på lerret. Foto: UiO Kunstsamling.]]
+
[[Fil:01545greging.jpg|thumb|533x533px|Bertil Greging, ''U.T. (1)'', 2015. Akryl på lerret. Foto: UiO Kunstsamling.]]
[[Fil:Greging U.T. 1 - 4.jpg|thumb|400px|Bertil Greging, ''U.T. (1-4)'' 2015. Akryl på lerret. Foto: Dag Colle]]
+
[[Fil:Greging U.T. 1 - 4.jpg|thumb|400px|Bertil Greging, ''U.T. (1-4)'', 2015. Akryl på lerret. Foto: Dag Colle.]]
''U. T. (1)'' er et maleri som er malt med akryl på lerret av den norske billedkunstneren [[Bertil Greging]]. Det ble malt i 2015 og måler 80x60 cm. Kunstverket er en del av et sett på 16 malerier, hvorav fire av dem tilhører Universitet i Oslo. Settet med de 16 maleriene ble opprinnelig laget for en separatutstilling i Kunstnerforbundet i 2015 og det var i etterkant at Universitetet i Oslo kjøpte opp fire av verkene og stilte dem ut og plasserte dem i den rekkefølgen som vises nedenfor.  
+
''U.T. (1)'' er et maleri som er malt med akryl på lerret av den norske billedkunstneren [[Bertil Greging]]. Det ble malt i 2015 og måler 80 x 60 cm. Kunstverket er en del av et serie på 16 malerier, hvorav fire av dem tilhører Universitet i Oslo. Serien med de 16 maleriene ble opprinnelig laget for en separatutstilling i Kunstnerforbundet i 2015, og det var i etterkant av denne at Universitetet i Oslo kjøpte opp fire av verkene og plasserte dem i den rekkefølgen som vises nedenfor.  
  
Bertil Greging er kjent for å både lage ekspressiv kunst og abstrakt geometrisk kunst. Han eksperimenterer med både oljestift, tørrpastell, akrylmaling, grafittspray, maskeringstape, blyant, pensel og collagelim. Greging har studert på både Einar Granum Kunstskole og Westerdals Reklameskole tilbake på 70-tallet, men han regner seg selv likevel som en autodidakt billedkunstner. <ref>http://www.bertilgreging.com/bio/</ref>
+
Bertil Greging er kjent for både å lage kunst i et ekspressivt, kaotisk uttrykk og i et mer abstrakt geometrisk uttrykk. Han eksperimenterer med både oljestift, tørrpastell, akrylmaling, grafittspray, maskeringstape, blyant, pensel og collagelim. Greging har studert på både Einar Granum Kunstskole og Westerdals Reklameskole tilbake på 1970-tallet, men han regner seg selv likevel som en autodidakt billedkunstner." <ref>http://www.bertilgreging.com/bio/</ref>
  
== Form og Motiv ==
+
== Form og motiv ==
''U.T (1)'' er et non-figurativt maleri som består av en samling av geometriske former. Formene vi ser kommer til uttrykk i ulik farge og størrelse. Fargene som går igjen i verket er rødt, brunt, grønt, beige, gult og svart. Verket har ingen tradisjonell ramme, men det ytterste laget på det hvite lerretet er spart for farge og fungerer som en innramming.  
+
''U.T. (1)'' er et non-figurativt maleri som består av geometriske former. Formene kommer til uttrykk i ulik farge og størrelse. Fargene som går igjen i verket er rødt, brunt, grønt, beige, gult og svart. Verket har ingen tradisjonell ramme, men det ytterste laget på det hvite lerretet er spart for farge og fungerer som en form for innramming.  
  
Den mest fremtredende formen i verket fremstiller en stor og markert bue som er farget i sort, med en sterk gulfarge som er malt som en større bue som gjennomtrenger den sorte. Den sorte buen har også en grønn bue som starter på underkanten fra midten og følger resten av buen ned i gradvis vekst på høyreside, noe som også er med på å gi buen dybde og dynamikk. Nederst på venstre side av buen er det malt en tykk grønn stående rektangel som er vendt ca 130 grader inn mot høyre og gir en illusjon av at buen går dypere inn i bildet på venstre side enn høyre. Sidelinjene til det grønne feltet antyder et imaginært forsvinningspunkt lenger inn i bildet. På høyre side av buen kan det se ut som at buen "balanserer" på en trekantet "blokk" som består av en lys grønn overflate, en brunfarge nederst og en sterk rød stående rektangel ytterst til høyre som bærer buen.  
+
Den mest fremtredende formen i verket er en stor og markert bue som er farget i sort, med en sterk gulfarge som er malt som e større felt som blir liggende bak det sorte. Den sorte buen har også en grønn bue som starter ved foten av den sorte, og fortsetter opp til toppen. Den grønne buen avtar gradvis i bredden opp mot buens toppunkt, noe som er med på å gi buen dybde og dynamikk. Nederst på venstre side av buen er det malt et tykt grønn stående rektangel som er vendt ca 130 grader inn mot høyre og gir en illusjon av at buen går dypere inn i bildet på venstre side enn høyre. Sidelinjene til det grønne feltet antyder et imaginært forsvinningspunkt lenger inn i bildet. På høyre side av buen kan det se ut som at buen "balanserer" på en trekantet "blokk" som består av en lys grønn overflate, en brunfarge nederst og en sterk rød stående rektangel ytterst til høyre som bærer buen.
  
Øverst i venstre hjørne ser vi et rektangulært fargefelt. Fargefeltet er malt i fargene rødt, brunt og grønt. Fargene rød og grønn har et mer opak uttrykk og lager et a-perspektiv sammen med brunfargen som er malt mer transparent, dette ser vi gjennom det typiske "lag på lag" uttrykket. I likhet med brunfargen som er malt øverst i venstre hjørne, er brunfargen som er malt nederst i høyre hjørnet også transparent. Det at de samme fargene går igjen i hvert motstående hjørne danner en slags innramming, og sørger for en stabilitet og forankring av et ellers urolig uttrykk.  
+
Øverst i venstre hjørne ser vi tre rektangulære fargefelt. Fargefeltene er malt i fargene rødt, brunt og grønt. Fargene rødt og grønn har et mer opakt uttrykk og lager en overlapping sammen med brunfargen som er malt mer transparent, dette ser vi gjennom det typiske "lag på lag" uttrykket. I likhet med brunfargen som er malt øverst i venstre hjørne, er brunfargen som er malt nederst i høyre hjørnet også transparent. Fargene som går igjen i hvert motstående hjørne danner en slags innramming, og sørger for en stabilitet og forankring av komposisjonen.
  
Det at gul er plassert bak den sorte buen kan bidra til romdannelse innover i bildet. Samtidig kan det også bidra til at den sorte buen virker mindre "tung" og markerende, da den er komponert opp mot en sterk kontrastfarge som stjeler oppmerksomhet. Når det gjelder fargeperspektiv vet vi at varme farger som gul er også noe som oppfattes som nært <ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, 328.''</ref>. Den gule flaten er også den største fargeflaten, og er den eneste formen som strekker seg over hele billedflaten slik at den når ut til to sider av bildet. Bildet er stramt komponert og bærer preg av streng regi. Videre er den beige fargen en viktig bidragsyter til balansen i verket da det går igjen på begge sider.  
+
Det gule feltet som dominerer området bak den sorte buen bidrar til romdannelse innover i bildet. Samtidig kan det også bidra til at den sorte buen virker mindre "tung" og markerende, da den er komponert opp mot en sterk kontrastfarge som stjeler oppmerksomhet. Når det gjelder fargeperspektiv vet vi at varme farger som gul er også noe som oppfattes som nært. <ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, 328.''</ref> Den gule flaten er også den største fargeflaten, og er den eneste formen som strekker seg over hele billedflaten slik at den når ut til to sider av bildet. Bildet er stramt komponert og bærer preg av streng regi. Videre er den beige fargen en viktig bidragsyter til balansen i verket da det går igjen på begge sider i bildeplanet.
  
Det at Greging valgte å male med akrylmaling lerret og at han har brukt teip som et redskap, har gjort at formene får en mer fremhevende linjedominans. Dette ser vi ved den stående rektangulære stripen som vender skrått inn mot høyre. Her kan vi se at linjene er presise og forsterker linjedominansen. Ved og også utvanne brunfargen bidrar det til  at teksturen ser ut til å skape en større romfølelse. De geometriske formene som er brukt har dermed blitt klare, avgrensede og tydelige markerte.  
+
Gregings maleteknikk går ut en skarp avgrensning av formene. Dette ser vi ved det stående rektangulære feltet som vender skrått inn mot høyre. Her kan vi se at linjene er presise og forsterker det stramme i uttrykket. De geometriske formene som er brukt har dermed blitt klare, avgrensede og tydelige markerte.
 
+
=="Innhold" ==
== Innhold ==
+
Ettersom det dreier seg om et nonfigurativt bilde, blir selve formen bildets innhold. Maleriet blir et objekt i seg selv hvor de formale virkemidlene blir bildets motiv og tema. Bildet har ingen referanser til den virkelige verden, verken i form av gjenstander, personer eller historier. Dette understrekes ved at verket er uten tittel og som dermed ikke henleder oppmerksomheten mot ytre ting. Det fokuseres utelukkende på form, flate, linjer og farger. Komposisjonselementene settes sammen av geometriske strukturer. De buede linjene og de romskapende virkemidlene skaper imidlertid rytme og dynamikk og en antydning av romillusjon. De ensfargede fargeflatene uten modulering av lys og skygge understreker maleriets todimensjonale karakter. Vi aner likevel en "intern kamp" mellom maleriets iboende todimensjonalitet og en streben etter romvirkninger gjennom linjeperspektiv, overlapping og fargeperspektiv. Denne "kampen" er på mange måter modernismen essens når det gjelder malerkunsten.<ref>Poke and Newall, ''Art History: the basics'', 51.</ref> Når vi ser på ''U.T. (1)'' blir vi ikke forført inn i en romillusjon slik som i eldre tradisjonelle malerier, men tvert i mot tvunget til å reflektere over maleriets mediespesifikke egenskaper.   
Ettersom det dreier seg om et nonfigurativt bilde, blir selve formen bildets innhold. Maleriet blir et objekt i seg selv hvor de formale virkemidlene blir bildets motiv og tema. Bildet har ingen referanser til den virkelige verden, verken i form av gjenstander, personer eller historier. Dette understrekes ved at verket er uten tittel og som dermed ikke henleder oppmerksomheten mot ytre ting. Det fokuseres utelukkende på form, flate, linjer og farger. Komposisjonselementene settes sammen av geometriske strukturer. De buede linjene og de romskapende virkemidlene skaper imidlertid rytme og dynamikk og en antydning av romillusjon. De ensfargede fargeflatene uten modulering av lys og skygge understreker maleriets todimensjonale karakter. Vi aner likevel en "intern kamp" mellom maleriets iboende todimensjonalitet og en streben etter romvirkninger gjennom linjeperspektiv, overlapping (a-perspektiv) og fargeperspektiv. Denne "kampen" er på mange måter modernismen essens når det gjelder malerkunsten.<ref>Poke and Newall, ''Art History: the basics'', 51.</ref> Når vi ser på ''U.T. (1)'' blir vi ikke forført inn i en romillusjon slik som i eldre tradisjonelle malerier, men tvert i mot tvunget til å reflektere over maleriets mediespesifikke egenskaper.   
 
  
 
== Kontekst ==
 
== Kontekst ==
  
=== Verkets dannelse ===
+
=== Verket ===
''U.T .(1)'' ble laget til en separatutstilling ved Kunstnerforbundet høsten 2015<ref>Kunstnerforbundets nettside, utstilling 253: https://kunstnerforbundet.no/utstillinger/253</ref>. Verket ble dannet som ett av 16 i en komposisjon ment til å monteres sammen. Under til høyre kan du se fire av de 16 verkene, montert sammen i kunstsamlingen som tilhører Universitetet i Oslo. Kunstneren har fortalt at dannelsen av komposisjonen begynte med små blyant-sketsjer. Når et bilde var ferdig, dannet det videre inspirasjon til de neste. Greging forteller at han hverken har hentet inspirasjon fra andre kunstnere eller naturen, men at en medfødt intuisjon når det gjelder form og farge, hjalp han å få en "innvendig kabal" til å gå opp.<ref name=":0">Et møte med kunstner Bertil Greging foran verket den 06.09.2018</ref>
+
''U.T .(1)'' ble laget til en separatutstilling ved Kunstnerforbundet høsten 2015.<ref>Kunstnerforbundets nettside, utstilling 253: https://kunstnerforbundet.no/utstillinger/253</ref> Verket ble dannet som ett av 16 i en komposisjon som skulle monteres sammen. Ovenfor kan du se fire av de 16 verkene, montert sammen i kunstsamlingen som tilhører Universitetet i Oslo. Kunstneren har fortalt at dannelsen av komposisjonen begynte med små blyant-skisser. Når et bilde var ferdig, danner det videre inspirasjon til det neste. Greging forteller at han hverken har hentet inspirasjon fra andre kunstnere eller naturen, men at en medfødt intuisjon når det gjelder form og farge, hjelper han til å få en "innvendig kabal" til å gå opp.<ref name=":0">Et møte med kunstner Bertil Greging foran verket den 06.09.2018</ref>
  
=== Kunstnerens virke ===
+
=== Kunstnerens arbeid ===
''U.T.(1)'' er ulikt mye av Gregings arbeid, som ofte har et kaotisk, spontant og uvørent uttrykk. I annet arbeid jobber han både figurativt og nonfigurativt med uttrykk fra konseptkunst som popkunst og graffiti. ''U.T.(1)'' viser i motsetning til annet arbeid, en kontrollert utførelse med fokus på presise og avklarte linjer.
+
''U.T.(1)'' er ulikt mye av Gregings arbeid, som ofte har et kaotisk og spontant uttrykk. I annet arbeid jobber han både figurativt og nonfigurativt med uttrykk fra konseptkunst som popkunst og graffiti. ''U.T.(1)'' viser i motsetning til annet arbeid, en kontrollert utførelse med fokus på presise og avklarte linjer. Nedenfor ser vi ''Rotfylling'' fra samme utstilling ved Kunstnerforbundet i 2015. I sammenligning med ''U.T(1)'' virker ''Rotfylling'' disharmonisk og kaotisk, med spontane linjer i tilsynelatende tilfeldig påføring. Greging lager derfor kunst innenfor mer enn én kunstretning simultant.[[Fil:Bertil greging, rotfylling.jpeg|thumb|400px|Bertil Greging, Rotfylling, 2015. Blandingsteknikk, 220 x 290 cm. Foto: Kunstnerforbundet]]​
  
 
=== I kunsthistorisk kontekst ===
 
=== I kunsthistorisk kontekst ===
I en kunsthistorisk kontekst viser verket tilbake til retninger som hard-edge og suprematisme, to kunststrømninger som utviklet seg på 1900-tallet.   
+
I en kunsthistorisk kontekst viser verket ''U.T.(1)'' tilbake til retninger som hard-edge og suprematisme, to kunststrømninger som utviklet seg på 1900-tallet. 1900-tallet markerte et skifte i bildekunst som startet på 1800-tallet med blant annet oppfinnelsen av fotografiet. Maleri ble ikke lengre første valg for å gjengi personer på en lignende og realistisk måte. Mange kunstnere begynte derfor å bevege seg mot en ny funksjon; å gjengi det indre livet i mennesker, i stedet for det ytre. Dette ga vei til abstrakt kunst, hvor avbildningens motiv ikke har som ontensjon å framstille den visuelle verden realistisk. Samtidig er maleriets formale egenskaper som form, linje og farge vektlagt framfor det innholdsmesige.<ref>Mørstad, ''Malerileksikon, 7''</ref> Hard-edge innebærer et abstrakt uttrykk som arbeider med skarpt avgrensede geometriske former i rene farger uten nyanser.<ref>Store Norske Leksikon, "Hard edge": https://snl.no/hard_edge</ref>  Begrepet hard egde ble utviklet av kunstkritiker Jules Langster i 1969. Det ble først brukt til å beskrive kunsten til kunstnere på vestkysten i USA. Disse kunstnerne hadde reagert på den flytende, fri og spontane maleteknikken i abstrakt kunst. De begynte å bruke en mer presis og kontrollert malemetode, med et mer upersonlig forhold til påføringen av maling. Rene linjer, bruk av geometriske former og klare farger uten nyanser ble derfor kjennetegn for hard edge-kunsten.<ref>Tate galleriets hjemmeside, "Hard Edge Painting": https://www.tate.org.uk/art/art-terms/h/hard-edge-painting</ref>  
  
Hard-edge er et begrep som omtaler abstrakt kunst som arbeider med skarpt avgrensede geometriske former i rene farger uten nyanser, <ref>Store Norske Leksikon, "Hard edge": https://snl.no/hard_edge</ref> og i spissen av kunststrømningen finner vi blant andre [https://www.moma.org/artists/3048 Ellsworth Kelly] og [http://www.kennethnoland.com/ Kenneth Noland]. 
+
En annen kunststrømning vi kan se kjennetegn på i ''U.T.(1)'' er suprematisme''.'' Suprematisme er en kunststrømning hvor flatenes og fargenes innbyrdes forhold er i fokus, og blir framstilt gjennom rene geometriske former og spektralfarger, altså de fargene som viser seg i regnbuen<ref>Mørstad, ''Malerleksikon'', 280</ref><ref>Store Norske Leksikon, "Suprematisme":https://snl.no/suprematisme</ref>. Den russiske kunstneren Kasimir Malevitsj grunnla denne strømningen i 1913. Malevitsj skrev i boken sin ''The Non-Objective World'' fra 1927 at han fant dette uttrykket da han desperat prøvde å befri kunsten fra den døde vekten av den virkelige verden. Dette oppnådde han ved å søke tilflukt i den geometriske formen kvadratet. Senere la han til andre geometriske former som trekanter, rektangler og sirkler. Et begrenset spekter av farger sammen med disse geometriske formene ble et viktig aspekt ved denne strømningen.<ref>Tate galleriets hjemmeside, "Suprematism": https://www.tate.org.uk/art/art-terms/s/suprematism</ref> Kasimir Malevitsj var en de viktigste malerne innenfor abstrakt kunst på 1900-tallet.<ref>Store Norske Leksikon, "Kasimir Malevitsj": https://snl.no/Kasimir_Malevitsj</ref>
  
Suprematisme er en kunststrømning hvor flatenes og fargene innbyrdes forhold er i fokus, og blir framstilt gjennom rene geometriske former og spektralfarger<ref>Store Norske Leksikon, "Suprematisme":https://snl.no/suprematisme</ref>. [https://snl.no/Kasimir_Malevitsj Kasimir Malevitsj] var grunnleggeren av denne strømningen, og var en de viktigste malerne innenfor abstrakt kunst på 1900-tallet. <ref>Store Norske Leksikon, "Kasimir Malevitsj": https://snl.no/Kasimir_Malevitsj</ref>
+
== Litteratur ==
 +
Greging, Bertil. ''Bertil Greging Bio.'' (Oktober 2018): http://www.bertilgreging.com/bio/
  
== Eksterne lenker ==
+
Kunstnerforbundet, Galleri for Samtidskunst, «Utstilling 17. September-18. oktober 2015». 24.10.2018. https://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/chicago-fotnoter/
http://www.bertilgreging.com/
 
  
https://kunstnerforbundet.no/kunstnere/23-Bertil-Greging
+
Mørstad, Erik. ''Malerileksikon: Teknikker, motiver og estetikk.'' Oslo: Gyldendal, 1996
  
== Litteratur ==
+
Poke, Grant and Newall, Diana. ''Art History: the basics.'' New York: Routledge, 2008
Greging, Bertil. ''Bertil Greging Bio.'' (Oktober 2018): http://www.bertilgreging.com/bio/
 
  
Kunstnerforbundet, Galleri for Samtidskunst, «Utstilling 17. September-18. oktober 2015». 24.10.2018. https://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/chicago-fotnoter/
+
Store Norske Leksikon. S.v. «hard edge.» 24.10.2018. https://snl.no/hard_edge Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.
  
Store Norske Leksikon, «hard edge.» 24.10.2018. https://snl.no/hard_edge Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.
+
Store Norske Leksikon. S.v. «Kasimir Malevitsj.» 24.10.2018. https://snl.no/Kasimir_Malevitsj
  
Store Norske Leksikon, «Kasimir Malevitsj.» 24.10.2018. https://snl.no/Kasimir_Malevitsj
+
Store Norske Leksikon. S.v. «Suprematisme.» 24.10.2018. https://snl.no/suprematisme
  
Store Norske Leksikon, «Suprematisme.» 24.10.2018. https://snl.no/suprematisme
+
Tate Kunstgalleri, "Hard Edge Painting." 01.11.2018. https://www.tate.org.uk/art/art-terms/h/hard-edge-painting
  
Poke, Grant and Newall, Diana, ''Art History: the basics,'' New York: Routledge, 2008.
+
Tate Kunstgalleri, "Suprematism." 01.11.2018. https://www.tate.org.uk/art/art-terms/s/suprematism
  
 
=== Referanser ===
 
=== Referanser ===
Linje 60: Linje 58:
 
<references />
 
<references />
  
Greging, Bertil. ''Bertil Greging Bio.'' (Oktober 2018): http://www.bertilgreging.com/bio/
+
== Eksterne lenker ==
 +
http://www.bertilgreging.com/
  
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.
+
https://kunstnerforbundet.no/kunstnere/23-Bertil-Greging
 
 
Kunstnerforbundet, Galleri for Samtidskunst, «Utstilling 17. September-18. oktober 2015». 24.10.2018. https://kunstnerforbundet.no/utstillinger/253
 
 
 
Store Norske Leksikon, «hard edge.» 24.10.2018. https://snl.no/hard_edge 
 
 
 
Store Norske Leksikon, «Kasimir Malevitsj.» 24.10.2018. https://snl.no/Kasimir_Malevitsj
 
 
 
Store Norske Leksikon, «Suprematisme.» 24.10.2018. https://snl.no/suprematisme
 
 
 
Poke, Grant and Newall, Diana, ''Art History: the basics,'' New York: Routledge, 2008.
 

Nåværende revisjon fra 8. nov. 2018 kl. 12:42

Innledning og identifikasjon

Bertil Greging, U.T. (1), 2015. Akryl på lerret. Foto: UiO Kunstsamling.
Bertil Greging, U.T. (1-4), 2015. Akryl på lerret. Foto: Dag Colle.

U.T. (1) er et maleri som er malt med akryl på lerret av den norske billedkunstneren Bertil Greging. Det ble malt i 2015 og måler 80 x 60 cm. Kunstverket er en del av et serie på 16 malerier, hvorav fire av dem tilhører Universitet i Oslo. Serien med de 16 maleriene ble opprinnelig laget for en separatutstilling i Kunstnerforbundet i 2015, og det var i etterkant av denne at Universitetet i Oslo kjøpte opp fire av verkene og plasserte dem i den rekkefølgen som vises nedenfor.

Bertil Greging er kjent for både å lage kunst i et ekspressivt, kaotisk uttrykk og i et mer abstrakt geometrisk uttrykk. Han eksperimenterer med både oljestift, tørrpastell, akrylmaling, grafittspray, maskeringstape, blyant, pensel og collagelim. Greging har studert på både Einar Granum Kunstskole og Westerdals Reklameskole tilbake på 1970-tallet, men han regner seg selv likevel som en autodidakt billedkunstner." [1]

Form og motiv

U.T. (1) er et non-figurativt maleri som består av geometriske former. Formene kommer til uttrykk i ulik farge og størrelse. Fargene som går igjen i verket er rødt, brunt, grønt, beige, gult og svart. Verket har ingen tradisjonell ramme, men det ytterste laget på det hvite lerretet er spart for farge og fungerer som en form for innramming.

Den mest fremtredende formen i verket er en stor og markert bue som er farget i sort, med en sterk gulfarge som er malt som e større felt som blir liggende bak det sorte. Den sorte buen har også en grønn bue som starter ved foten av den sorte, og fortsetter opp til toppen. Den grønne buen avtar gradvis i bredden opp mot buens toppunkt, noe som er med på å gi buen dybde og dynamikk. Nederst på venstre side av buen er det malt et tykt grønn stående rektangel som er vendt ca 130 grader inn mot høyre og gir en illusjon av at buen går dypere inn i bildet på venstre side enn høyre. Sidelinjene til det grønne feltet antyder et imaginært forsvinningspunkt lenger inn i bildet. På høyre side av buen kan det se ut som at buen "balanserer" på en trekantet "blokk" som består av en lys grønn overflate, en brunfarge nederst og en sterk rød stående rektangel ytterst til høyre som bærer buen.

Øverst i venstre hjørne ser vi tre rektangulære fargefelt. Fargefeltene er malt i fargene rødt, brunt og grønt. Fargene rødt og grønn har et mer opakt uttrykk og lager en overlapping sammen med brunfargen som er malt mer transparent, dette ser vi gjennom det typiske "lag på lag" uttrykket. I likhet med brunfargen som er malt øverst i venstre hjørne, er brunfargen som er malt nederst i høyre hjørnet også transparent. Fargene som går igjen i hvert motstående hjørne danner en slags innramming, og sørger for en stabilitet og forankring av komposisjonen.

Det gule feltet som dominerer området bak den sorte buen bidrar til romdannelse innover i bildet. Samtidig kan det også bidra til at den sorte buen virker mindre "tung" og markerende, da den er komponert opp mot en sterk kontrastfarge som stjeler oppmerksomhet. Når det gjelder fargeperspektiv vet vi at varme farger som gul er også noe som oppfattes som nært. [2] Den gule flaten er også den største fargeflaten, og er den eneste formen som strekker seg over hele billedflaten slik at den når ut til to sider av bildet. Bildet er stramt komponert og bærer preg av streng regi. Videre er den beige fargen en viktig bidragsyter til balansen i verket da det går igjen på begge sider i bildeplanet.

Gregings maleteknikk går ut på en skarp avgrensning av formene. Dette ser vi ved det stående rektangulære feltet som vender skrått inn mot høyre. Her kan vi se at linjene er presise og forsterker det stramme i uttrykket. De geometriske formene som er brukt har dermed blitt klare, avgrensede og tydelige markerte.

"Innhold"

Ettersom det dreier seg om et nonfigurativt bilde, blir selve formen bildets innhold. Maleriet blir et objekt i seg selv hvor de formale virkemidlene blir bildets motiv og tema. Bildet har ingen referanser til den virkelige verden, verken i form av gjenstander, personer eller historier. Dette understrekes ved at verket er uten tittel og som dermed ikke henleder oppmerksomheten mot ytre ting. Det fokuseres utelukkende på form, flate, linjer og farger. Komposisjonselementene settes sammen av geometriske strukturer. De buede linjene og de romskapende virkemidlene skaper imidlertid rytme og dynamikk og en antydning av romillusjon. De ensfargede fargeflatene uten modulering av lys og skygge understreker maleriets todimensjonale karakter. Vi aner likevel en "intern kamp" mellom maleriets iboende todimensjonalitet og en streben etter romvirkninger gjennom linjeperspektiv, overlapping og fargeperspektiv. Denne "kampen" er på mange måter modernismen essens når det gjelder malerkunsten.[3] Når vi ser på U.T. (1) blir vi ikke forført inn i en romillusjon slik som i eldre tradisjonelle malerier, men tvert i mot tvunget til å reflektere over maleriets mediespesifikke egenskaper.

Kontekst

Verket

U.T .(1) ble laget til en separatutstilling ved Kunstnerforbundet høsten 2015.[4] Verket ble dannet som ett av 16 i en komposisjon som skulle monteres sammen. Ovenfor kan du se fire av de 16 verkene, montert sammen i kunstsamlingen som tilhører Universitetet i Oslo. Kunstneren har fortalt at dannelsen av komposisjonen begynte med små blyant-skisser. Når et bilde var ferdig, danner det videre inspirasjon til det neste. Greging forteller at han hverken har hentet inspirasjon fra andre kunstnere eller naturen, men at en medfødt intuisjon når det gjelder form og farge, hjelper han til å få en "innvendig kabal" til å gå opp.[5]

Kunstnerens arbeid

U.T.(1) er ulikt mye av Gregings arbeid, som ofte har et kaotisk og spontant uttrykk. I annet arbeid jobber han både figurativt og nonfigurativt med uttrykk fra konseptkunst som popkunst og graffiti. U.T.(1) viser i motsetning til annet arbeid, en kontrollert utførelse med fokus på presise og avklarte linjer. Nedenfor ser vi Rotfylling fra samme utstilling ved Kunstnerforbundet i 2015. I sammenligning med U.T(1) virker Rotfylling disharmonisk og kaotisk, med spontane linjer i tilsynelatende tilfeldig påføring. Greging lager derfor kunst innenfor mer enn én kunstretning simultant.
Bertil Greging, Rotfylling, 2015. Blandingsteknikk, 220 x 290 cm. Foto: Kunstnerforbundet

I kunsthistorisk kontekst

I en kunsthistorisk kontekst viser verket U.T.(1) tilbake til retninger som hard-edge og suprematisme, to kunststrømninger som utviklet seg på 1900-tallet. 1900-tallet markerte et skifte i bildekunst som startet på 1800-tallet med blant annet oppfinnelsen av fotografiet. Maleri ble ikke lengre første valg for å gjengi personer på en lignende og realistisk måte. Mange kunstnere begynte derfor å bevege seg mot en ny funksjon; å gjengi det indre livet i mennesker, i stedet for det ytre. Dette ga vei til abstrakt kunst, hvor avbildningens motiv ikke har som ontensjon å framstille den visuelle verden realistisk. Samtidig er maleriets formale egenskaper som form, linje og farge vektlagt framfor det innholdsmesige.[6] Hard-edge innebærer et abstrakt uttrykk som arbeider med skarpt avgrensede geometriske former i rene farger uten nyanser.[7] Begrepet hard egde ble utviklet av kunstkritiker Jules Langster i 1969. Det ble først brukt til å beskrive kunsten til kunstnere på vestkysten i USA. Disse kunstnerne hadde reagert på den flytende, fri og spontane maleteknikken i abstrakt kunst. De begynte å bruke en mer presis og kontrollert malemetode, med et mer upersonlig forhold til påføringen av maling. Rene linjer, bruk av geometriske former og klare farger uten nyanser ble derfor kjennetegn for hard edge-kunsten.[8]

En annen kunststrømning vi kan se kjennetegn på i U.T.(1) er suprematisme. Suprematisme er en kunststrømning hvor flatenes og fargenes innbyrdes forhold er i fokus, og blir framstilt gjennom rene geometriske former og spektralfarger, altså de fargene som viser seg i regnbuen[9][10]. Den russiske kunstneren Kasimir Malevitsj grunnla denne strømningen i 1913. Malevitsj skrev i boken sin The Non-Objective World fra 1927 at han fant dette uttrykket da han desperat prøvde å befri kunsten fra den døde vekten av den virkelige verden. Dette oppnådde han ved å søke tilflukt i den geometriske formen kvadratet. Senere la han til andre geometriske former som trekanter, rektangler og sirkler. Et begrenset spekter av farger sammen med disse geometriske formene ble et viktig aspekt ved denne strømningen.[11] Kasimir Malevitsj var en de viktigste malerne innenfor abstrakt kunst på 1900-tallet.[12]

Litteratur

Greging, Bertil. Bertil Greging Bio. (Oktober 2018): http://www.bertilgreging.com/bio/

Kunstnerforbundet, Galleri for Samtidskunst, «Utstilling 17. September-18. oktober 2015». 24.10.2018. https://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/chicago-fotnoter/

Mørstad, Erik. Malerileksikon: Teknikker, motiver og estetikk. Oslo: Gyldendal, 1996

Poke, Grant and Newall, Diana. Art History: the basics. New York: Routledge, 2008

Store Norske Leksikon. S.v. «hard edge.» 24.10.2018. https://snl.no/hard_edge Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Store Norske Leksikon. S.v. «Kasimir Malevitsj.» 24.10.2018. https://snl.no/Kasimir_Malevitsj

Store Norske Leksikon. S.v. «Suprematisme.» 24.10.2018. https://snl.no/suprematisme

Tate Kunstgalleri, "Hard Edge Painting." 01.11.2018. https://www.tate.org.uk/art/art-terms/h/hard-edge-painting

Tate Kunstgalleri, "Suprematism." 01.11.2018. https://www.tate.org.uk/art/art-terms/s/suprematism

Referanser

  1. http://www.bertilgreging.com/bio/
  2. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 328.
  3. Poke and Newall, Art History: the basics, 51.
  4. Kunstnerforbundets nettside, utstilling 253: https://kunstnerforbundet.no/utstillinger/253
  5. Et møte med kunstner Bertil Greging foran verket den 06.09.2018
  6. Mørstad, Malerileksikon, 7
  7. Store Norske Leksikon, "Hard edge": https://snl.no/hard_edge
  8. Tate galleriets hjemmeside, "Hard Edge Painting": https://www.tate.org.uk/art/art-terms/h/hard-edge-painting
  9. Mørstad, Malerleksikon, 280
  10. Store Norske Leksikon, "Suprematisme":https://snl.no/suprematisme
  11. Tate galleriets hjemmeside, "Suprematism": https://www.tate.org.uk/art/art-terms/s/suprematism
  12. Store Norske Leksikon, "Kasimir Malevitsj": https://snl.no/Kasimir_Malevitsj

Eksterne lenker

http://www.bertilgreging.com/

https://kunstnerforbundet.no/kunstnere/23-Bertil-Greging