Forskjell mellom versjoner av «U.T. (3)»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Forsøk på å sette opp innholdsfortegnelsen)
 
(95 mellomliggende revisjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
[[Fil:01547greging.jpg|miniatyr|533x533px|Bertil Greging, U.T. (3), 2015. Akryl på lerret. Foto: UiO Kunstsamling.]]
 
[[Fil:01547greging.jpg|miniatyr|533x533px|Bertil Greging, U.T. (3), 2015. Akryl på lerret. Foto: UiO Kunstsamling.]]
Her kommer det tekst i løpet av høsten 2018.
+
''U.T. (3)'' er malt av den norske samtidskunstneren [[Bertil Greging]] og er opprinnelig ett av totalt seksten verk i en bildeserie malt i 2015. ''U.T.(3)'' henger per dags dato sammen med tre av maleriene i denne serien. Maleriet er malt med akryl på lerret, og måler 80 x 60 cm. Bildeserien ble i utgangspunktet laget til en utstilling i Kunstnerforbundet, og ble senere oppdelt. 
 +
[[Fil:BertilGreging.jpg|miniatyr|400x400px|Bertil Greging, ''U.T(1-4)'' 2015. Akryl på lerret. Foto: Maren Høgberg.]]
  
== Motiv og perspektiv ==
+
== Motivbeskrivelse ==
 +
''U.T. (3)'' er non-figurativt og geometrisert, og kan knyttes til uttrykket hard edge-maleri. Maleriet består av fire hovedfarger; gråsvart, grønn, rosa, og hvit. Disse fargene skaper billedrommet i maleriet. Hvitfargen er brukt rundt hele maleriet for å illustrere en ramme. Fargene skaper mønstre eller former som skilles fra hverandre med skarpe avgrensninger.     
  
=== Motivbeskrivelse ===
+
I midten av maleriet finnes en dråpeform som er plassert over et grønt buet rektangel. Oppe i venstre hjørne ses en kvadratisk form  som utvikler seg videre nedover på høyre side av maleriet. Den hjerteformede buen som baner sin vei nedover i høyre side av bildet, følges av en grønn skygge som kan utgjøre en tredimensjonal virkning på formen. Helt øverst i maleriet ligger en tynn og lang rosa trekant.   
  
=== Fargeperspektiv ===
+
Teksturen på overflaten er glatt, men lerretet er ikke jevnt dekket. Penselstrøkene i maleriet er ujevne og noen steder transparent hvor den mørke fargen skinner gjennom og skaper en flekkete overflatestruktur.   
  
=== Linjeperspektiv ===
+
== Perspektiv ==
 +
[[Bertil Greging|Greging]] går vekk fra konkrete gjenstander og maler ut i fra den tanken at selve maleriet, selve flaten med maling på, er et balansefelt der farge, form, figur og linjer settes sammen slik at maleriet får sin konkrete form. Kunstneren har blant annet skapt et felt som gir assosiasjoner til en halv hjertelignende form. Denne rosa formen har et grønt felt som fremstår som en skygge, noe som illustrerer en tredimensjonalitet. Alle fargene i kunstverket er nedtonet. Ved bruk av denne kombinasjonen av farger fremhever kunstneren en roligere atmosfære.
  
== Formalspråk (? Hvilken overskrift skal vi ha her?) ==
+
Selv om alle fargene er tonet ned, er den rosa fargen blassere og mer transparent enn de andre fargene i maleriet. Greging forteller i en samtale med studentene i september 2018 at nedtoningen i bildet er gjort for at et annet maleri i samme serie skal spille sammen med det neste, eller at maleriet skal kunne ha mulighet til å videreføre et annet med sine dempede farger. Dette skulle hjelpe maleriene til å bli en del av en større helhet. Alt handlet om komposisjon og kontrastene i alle maleriene.
 +
=== Fargebruk ===
 +
Et kjennetegn ''U.T.-''serien er at Greging bruker farger for å dele et flatt bilde i flere nivåer. Grønn er en kald farge og oppleves derfor i det fjerne, rosa er derimot en varm farge og oppleves som nær. Kontrastene spiller her en viktig rolle, nettopp fordi de grønne (kalde) formene ligger over de rosa (varme) formene, noe som kan oppleves forvirrende. Kunstverket formidler en positiv opplevelse gjennom fargene, og det oppstår en dynamikk med bevegelse og positiv energi, samt estetikk.
 +
=== Overlapping og OP-maleri ===
 +
Fargene som er representert i bildet, kan også oppleves som overlapping av ulike former. Man kan tydelig se at den svarte formen ligger foran den rosa og den grønne. Den bleke, transparente rosafargen er en kontrast til den grønne fargen, som er blitt malt i en mye sterkere, opak nyanse, noe som gjør at den mørkeste fargen fremstår som lengst frem i kunstverket. Ved at det svarte formen er fremst i bildet, skapes det en tredimensjonal illusjon. 
  
=== Geometrisering ===
+
Til tross for at det skapes en liten dybde i bildet, er formene i seg selv todimensjonale. De består ikke av verken skygge eller lys, fargeflatene innehar kun én valør, og fremstår som helt flate elementer. Noen av formene i bildet til [[Bertil Greging|Greging]] gir uttrykk for en bevegelse; de endrer retning. Følelsen av bevegelse sammen med overlapping, gir oss et inntrykk av tid, noe som blir kalt for en "fjerde dimensjon" som er klassisk for op-maleri, optisk maleri.
 +
==Formenes virkning  ==
 +
Formene er statiske og hentet fra geometrien. Abstrahert geometrisering baserer seg på enkle former som firkanter, sirkler og trekanter.<ref>Dabrowski, "Geometric Abstraction" </ref> I ''U.T. (3)'' er de geometriske formene dog ufullstendige; vi ser ingen fullstendig sirkel eller firkant i maleriet, kun tilnærminger. Det er med på å skape en uro og spenning i maleriet, fordi vi prøver å fullføre geometriformene i tankene våre.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 330</ref> Abstrahert geometri ble først brukt i kubismen, som inspirerte til blant annet Kazimir Malevitsjs ''suprematisme.''<ref>Michelet, ''Moderne maleri,'' 115</ref> I denne retningen brukes formene uten referanser til den ytre, sansbare verden, slik som i hard edge-stilen og nonfigurativ kunst. Avbilding er derfor uaktuelt, og det blir istedenfor brukt geometriske flater for å uttrykke kunstnerens følelser<ref>Michelet, ''Moderne maleri,'' 116</ref> , slik Greging har gjort i ''U.T. (3).'' Suprematisme ligger nært konkretisme og innebærer de samme hovedpoengene. En av hovedforskjellene er at det i suprematisme er en stor lys flate som bakgrunn, som gjør at formene nærmest flyter i et tomrom, mens i konkretisme er det ofte mange flater som utgjør en helhet, og som ikke stikker seg ut fra en spesifikk bakgrunn. Dermed kan vi fastslå at Gregings ''U.T. (3)'' faller under retningen konkretisme mer enn suprematisme.
  
=== Hard edge ===
+
[[Fil:Kimen.jpg|miniatyr|Gunnar S. Gundersen, ''Kimen'', 1974. Akryl på lerret, 130,5 x 151 cm. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland. |400x400px]]
 +
Greging mener selv at dette maleriet følger hard edge-stilen.<ref>Personlig kommunikasjon med Bertil Greging, 06.09.18</ref> Han bruker tape for å skape ulike, nøye utformede linjevariasjoner. Overflatene er glatte mens for øyet er dybden og flatheten fortløpende i endring. Noen ganger virker bildet glatt og flatt, andre ganger tredimensjonalt. De illusoriske romvirkningene fremkaller kontrastfulle sammenstillinger av farge og form, forøvrig i henhold til vektfylde mellom farger og former kan en oppleve sanseillusjon. Penselens bevegelser kan observeres i den rosa fargen som gir skarp fargekontrast i møte med svart. De skarpe konturene har gitt opphav til en karakteriserende betegnelse for stilretningen hard edge.<ref>Store norske leksikon online. S.v. "Gunnar S. Gundersen".</ref> Retningen dukket opp i USA i slutten av 1950-årene og var en reaksjon mot den abstrakt-ekspresjonistiske retningen som da dominerte amerikansk kunst.<ref>Store norske leksikon online. S.v. "hard edge".</ref> Begrepet ''hard edg''e ble oppfunnet av den amerikanske kritikeren Jules Langsner. Former er endelige, flate og avgrenses av en hard, ren kant. Disse renkantsformene presenteres i enhetlige, flate farger som strekker seg fra avgrensning til avgrensning»<ref>Armstrong og Bozd, ''Birth of the Cool: California Art, Design, and Culture at Midcentury'', 83</ref> Gregings målsetting er å jobbe med de fundamentale lovene av hard egde kunst slik at en kan se at verket hører hjemme i retningen.
  
=== Non-figurativ kunst ===
+
Når det gjelder hard edge-kunst i Norge, kan man tenke på Gunnar S. Gundersen som er en av de viktigste representantene til den nonfigurative trenden. Han malte enkelt og rent i et direkte språk som uttrykte et logisk, klart forhold til kunst. Kunstverket ''Kimen'' er et godt eksempel. Han utpenslet en organisk sammenhengende rekke av formuttrykk, som dannet en levende og harmonisk enhet. Formene og motivene er utformede og gjennomtenkte mens fargeovergangen gjør verket logisk. Kunstverket er bygget opp slik at bildet tar hensyn til balanse og symmetri som gjør komposisjonen rytmisk. I motsetning til Gunnar S. Gundersens logiske kunstverk er Greging sitt maleri mer intuitivt og forutsetter spontanitet.
  
== Kontekst ==
+
== Kunsthistorisk retning ==
 +
Et moderne maleri er et maleri som er utført i perioden ca. 1905 til 1960.<ref>Mørstad, ''Malerileksikon'', 203</ref> Det som skjedde i denne perioden la premisser som fortsatt preger malerkunsten og kunstinstitusjonene, noe ''U.T. (3)'' av Greging er et eksempel på. I hovedsak er det moderne maleri et halvabstrakt eller abstrakt bilde som fremhever sin uavhengighet av tradisjoner og virkelighetsbeskrivelse. Og dersom maleriet gjengir noe figurativt er denne gjengivelsen ofte deformert eller fragmentert.<ref>Ibid.</ref> Gregings ''U.T.'' ''(3)'' vil kategoriseres derfor som et moderne maleri.
 +
 
 +
Med utgangspunkt i at samtidskunst er et navn på kunst som nylig har blitt skapt, vil Gregings ''U.T. (3)'' havne under denne kategorien. Opprinnelig hadde begrepet «moderne kunst» samme betydning som samtidskunst, men mot slutten av 1900-tallet begynte begrepet «moderne kunst» å bli assosiert med perioden 1880-1910. Etter dette gikk moderne kunst over til å bli et historisk begrep.
 +
 
 +
Det å skrive om dagens kunst kan være vanskelig, fordi det dreier seg om et så stort spekter av kunstnere og formspråk.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 495</ref> Det å skille mellom hva som er samtidskunst og ikke kan også være krevende da visse typer formspråk som ble praktisert på̊ eksempelvis 40-tallet også̊ blir brukt i dag. Den største forskjellen som kanskje skiller samtidskunsten fra 40-tallets kunstnere kan være deres ulike opplevelse av verden og kunsten. I boka ''Med egne øyne'' forklares det at kunst som lages i dag ikke nødvendigvis er samtidskunst.<ref>Eeg, ''Med egne øyne'', 7</ref> Her beskrives samtidskunst som en motsetning til «historisk kunst». Kunstverk under den kategorien er for eksempel figurativt og abstrakte maleri som har grunnlag i de formalestetiske kriteriene og budskapet, mens samtidskunst handler om ideer og innhold framfor teknikk og form.<ref>Ibid.</ref>
 +
== Arbeidsprosessen  ==
 +
Når maleriet beveger seg vekk fra det gjenkjennelige, og fargene og formene ikke lenger skal representere noe fra den ytre verden, kalles det nonfigurativ kunsten. Greging går vekk fra de konkrete gjenstandene og maler ut i fra tanken om at selve maleriet er et balansefelt der farge, form, figurer og linjer settes sammen og får sin konkrete form. I ''U.T. (3)'' rettes fokuset mot de fargene og linjene som vi alle kan se på maleriflaten, ikke mot noe disse fargene eller linjene eventuelt kunne stå for utenfor maleriets flate.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 314</ref>
 +
 
 +
Typisk for de moderne kunstnerne er at selve arbeidsprosessen er en viktig del av verket.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 317</ref> I en samtale Greging hadde med en gruppe kunststudenter 6. september 2018, fortalte han om hvordan han først skisserte noen blyanttegninger, og deretter så hvordan de fungerte samme og jobbet videre ut ifra sin egen intuisjon om hvordan fargene og formene passet til hverandre. Han var opptatt av strukturene i maleriene og den kraften, hans egen intuisjon om hva som ser riktig ut, som fantes på lerretet. Dette er ulikt den måten han ellers jobber på, blant annet med sine abstrakt ekspresjonistiske verk, hvor han jobber ut i fra en opplevelse eller et inntrykk fra hverdagen som han ønsker å formidle gjennom kunsten. 
 +
 +
----
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==
 +
Dabrowski, Magdalena. “Geometric Abstraction.” In ''Heilbrunn Timeline of Art History''. New York: The Metropolitan Museum of Art, 2000–. http://www.metmuseum.org/toah/hd/geab/hd_geab.htm (October 2004) 
 +
 +
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' 3.utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009. 
 +
 +
Michelet, Johan Fredrik. ''Moderne maleri''. Oslo: Aschehough, 1969. Oppsøkt 13.10.18 på http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601020 
 +
 +
Mørstad, Erik. ''Malerileksikon''. 1. utg. Unipub forlag, 2007. 
 +
 +
Store Norske Leksikon online. S.v. "Gunnar S. Gundersen". Oppsøkt 13.10.2018. https://nkl.snl.no/Gunnar_S._Gundersen. 
 +
 +
Store norske leksikon online. S.v. «hard edge». Oppsøkt 13.10.2018. https://snl.no/hard_edge. 
 +
 +
Armstrong, Elizabeth, og Michael Boyd. ''Birth of the Cool: California Art, Design, and Culture at Midcentury''. Newport Beach: Prestel Publishing, 2007. 
 +
 +
== Referanser ==
 +
<references /> 
 +
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]

Nåværende revisjon fra 9. nov. 2018 kl. 14:41

Bertil Greging, U.T. (3), 2015. Akryl på lerret. Foto: UiO Kunstsamling.

U.T. (3) er malt av den norske samtidskunstneren Bertil Greging og er opprinnelig ett av totalt seksten verk i en bildeserie malt i 2015. U.T.(3) henger per dags dato sammen med tre av maleriene i denne serien. Maleriet er malt med akryl på lerret, og måler 80 x 60 cm. Bildeserien ble i utgangspunktet laget til en utstilling i Kunstnerforbundet, og ble senere oppdelt.

Bertil Greging, U.T(1-4) 2015. Akryl på lerret. Foto: Maren Høgberg.

Motivbeskrivelse

U.T. (3) er non-figurativt og geometrisert, og kan knyttes til uttrykket hard edge-maleri. Maleriet består av fire hovedfarger; gråsvart, grønn, rosa, og hvit. Disse fargene skaper billedrommet i maleriet. Hvitfargen er brukt rundt hele maleriet for å illustrere en ramme. Fargene skaper mønstre eller former som skilles fra hverandre med skarpe avgrensninger.

I midten av maleriet finnes en dråpeform som er plassert over et grønt buet rektangel. Oppe i venstre hjørne ses en kvadratisk form som utvikler seg videre nedover på høyre side av maleriet. Den hjerteformede buen som baner sin vei nedover i høyre side av bildet, følges av en grønn skygge som kan utgjøre en tredimensjonal virkning på formen. Helt øverst i maleriet ligger en tynn og lang rosa trekant.

Teksturen på overflaten er glatt, men lerretet er ikke jevnt dekket. Penselstrøkene i maleriet er ujevne og noen steder transparent hvor den mørke fargen skinner gjennom og skaper en flekkete overflatestruktur.

Perspektiv

Greging går vekk fra konkrete gjenstander og maler ut i fra den tanken at selve maleriet, selve flaten med maling på, er et balansefelt der farge, form, figur og linjer settes sammen slik at maleriet får sin konkrete form. Kunstneren har blant annet skapt et felt som gir assosiasjoner til en halv hjertelignende form. Denne rosa formen har et grønt felt som fremstår som en skygge, noe som illustrerer en tredimensjonalitet. Alle fargene i kunstverket er nedtonet. Ved bruk av denne kombinasjonen av farger fremhever kunstneren en roligere atmosfære.

Selv om alle fargene er tonet ned, er den rosa fargen blassere og mer transparent enn de andre fargene i maleriet. Greging forteller i en samtale med studentene i september 2018 at nedtoningen i bildet er gjort for at et annet maleri i samme serie skal spille sammen med det neste, eller at maleriet skal kunne ha mulighet til å videreføre et annet med sine dempede farger. Dette skulle hjelpe maleriene til å bli en del av en større helhet. Alt handlet om komposisjon og kontrastene i alle maleriene.

Fargebruk

Et kjennetegn U.T.-serien er at Greging bruker farger for å dele et flatt bilde i flere nivåer. Grønn er en kald farge og oppleves derfor i det fjerne, rosa er derimot en varm farge og oppleves som nær. Kontrastene spiller her en viktig rolle, nettopp fordi de grønne (kalde) formene ligger over de rosa (varme) formene, noe som kan oppleves forvirrende. Kunstverket formidler en positiv opplevelse gjennom fargene, og det oppstår en dynamikk med bevegelse og positiv energi, samt estetikk.

Overlapping og OP-maleri

Fargene som er representert i bildet, kan også oppleves som overlapping av ulike former. Man kan tydelig se at den svarte formen ligger foran den rosa og den grønne. Den bleke, transparente rosafargen er en kontrast til den grønne fargen, som er blitt malt i en mye sterkere, opak nyanse, noe som gjør at den mørkeste fargen fremstår som lengst frem i kunstverket. Ved at det svarte formen er fremst i bildet, skapes det en tredimensjonal illusjon.

Til tross for at det skapes en liten dybde i bildet, er formene i seg selv todimensjonale. De består ikke av verken skygge eller lys, fargeflatene innehar kun én valør, og fremstår som helt flate elementer. Noen av formene i bildet til Greging gir uttrykk for en bevegelse; de endrer retning. Følelsen av bevegelse sammen med overlapping, gir oss et inntrykk av tid, noe som blir kalt for en "fjerde dimensjon" som er klassisk for op-maleri, optisk maleri.

Formenes virkning

Formene er statiske og hentet fra geometrien. Abstrahert geometrisering baserer seg på enkle former som firkanter, sirkler og trekanter.[1] I U.T. (3) er de geometriske formene dog ufullstendige; vi ser ingen fullstendig sirkel eller firkant i maleriet, kun tilnærminger. Det er med på å skape en uro og spenning i maleriet, fordi vi prøver å fullføre geometriformene i tankene våre.[2] Abstrahert geometri ble først brukt i kubismen, som inspirerte til blant annet Kazimir Malevitsjs suprematisme.[3] I denne retningen brukes formene uten referanser til den ytre, sansbare verden, slik som i hard edge-stilen og nonfigurativ kunst. Avbilding er derfor uaktuelt, og det blir istedenfor brukt geometriske flater for å uttrykke kunstnerens følelser[4] , slik Greging har gjort i U.T. (3). Suprematisme ligger nært konkretisme og innebærer de samme hovedpoengene. En av hovedforskjellene er at det i suprematisme er en stor lys flate som bakgrunn, som gjør at formene nærmest flyter i et tomrom, mens i konkretisme er det ofte mange flater som utgjør en helhet, og som ikke stikker seg ut fra en spesifikk bakgrunn. Dermed kan vi fastslå at Gregings U.T. (3) faller under retningen konkretisme mer enn suprematisme.

Gunnar S. Gundersen, Kimen, 1974. Akryl på lerret, 130,5 x 151 cm. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland.

Greging mener selv at dette maleriet følger hard edge-stilen.[5] Han bruker tape for å skape ulike, nøye utformede linjevariasjoner. Overflatene er glatte mens for øyet er dybden og flatheten fortløpende i endring. Noen ganger virker bildet glatt og flatt, andre ganger tredimensjonalt. De illusoriske romvirkningene fremkaller kontrastfulle sammenstillinger av farge og form, forøvrig i henhold til vektfylde mellom farger og former kan en oppleve sanseillusjon. Penselens bevegelser kan observeres i den rosa fargen som gir skarp fargekontrast i møte med svart. De skarpe konturene har gitt opphav til en karakteriserende betegnelse for stilretningen hard edge.[6] Retningen dukket opp i USA i slutten av 1950-årene og var en reaksjon mot den abstrakt-ekspresjonistiske retningen som da dominerte amerikansk kunst.[7] Begrepet hard edge ble oppfunnet av den amerikanske kritikeren Jules Langsner. Former er endelige, flate og avgrenses av en hard, ren kant. Disse renkantsformene presenteres i enhetlige, flate farger som strekker seg fra avgrensning til avgrensning»[8] Gregings målsetting er å jobbe med de fundamentale lovene av hard egde kunst slik at en kan se at verket hører hjemme i retningen.

Når det gjelder hard edge-kunst i Norge, kan man tenke på Gunnar S. Gundersen som er en av de viktigste representantene til den nonfigurative trenden. Han malte enkelt og rent i et direkte språk som uttrykte et logisk, klart forhold til kunst. Kunstverket Kimen er et godt eksempel. Han utpenslet en organisk sammenhengende rekke av formuttrykk, som dannet en levende og harmonisk enhet. Formene og motivene er utformede og gjennomtenkte mens fargeovergangen gjør verket logisk. Kunstverket er bygget opp slik at bildet tar hensyn til balanse og symmetri som gjør komposisjonen rytmisk. I motsetning til Gunnar S. Gundersens logiske kunstverk er Greging sitt maleri mer intuitivt og forutsetter spontanitet.

Kunsthistorisk retning

Et moderne maleri er et maleri som er utført i perioden ca. 1905 til 1960.[9] Det som skjedde i denne perioden la premisser som fortsatt preger malerkunsten og kunstinstitusjonene, noe U.T. (3) av Greging er et eksempel på. I hovedsak er det moderne maleri et halvabstrakt eller abstrakt bilde som fremhever sin uavhengighet av tradisjoner og virkelighetsbeskrivelse. Og dersom maleriet gjengir noe figurativt er denne gjengivelsen ofte deformert eller fragmentert.[10] Gregings U.T. (3) vil kategoriseres derfor som et moderne maleri.

Med utgangspunkt i at samtidskunst er et navn på kunst som nylig har blitt skapt, vil Gregings U.T. (3) havne under denne kategorien. Opprinnelig hadde begrepet «moderne kunst» samme betydning som samtidskunst, men mot slutten av 1900-tallet begynte begrepet «moderne kunst» å bli assosiert med perioden 1880-1910. Etter dette gikk moderne kunst over til å bli et historisk begrep.

Det å skrive om dagens kunst kan være vanskelig, fordi det dreier seg om et så stort spekter av kunstnere og formspråk.[11] Det å skille mellom hva som er samtidskunst og ikke kan også være krevende da visse typer formspråk som ble praktisert på̊ eksempelvis 40-tallet også̊ blir brukt i dag. Den største forskjellen som kanskje skiller samtidskunsten fra 40-tallets kunstnere kan være deres ulike opplevelse av verden og kunsten. I boka Med egne øyne forklares det at kunst som lages i dag ikke nødvendigvis er samtidskunst.[12] Her beskrives samtidskunst som en motsetning til «historisk kunst». Kunstverk under den kategorien er for eksempel figurativt og abstrakte maleri som har grunnlag i de formalestetiske kriteriene og budskapet, mens samtidskunst handler om ideer og innhold framfor teknikk og form.[13]

Arbeidsprosessen

Når maleriet beveger seg vekk fra det gjenkjennelige, og fargene og formene ikke lenger skal representere noe fra den ytre verden, kalles det nonfigurativ kunsten. Greging går vekk fra de konkrete gjenstandene og maler ut i fra tanken om at selve maleriet er et balansefelt der farge, form, figurer og linjer settes sammen og får sin konkrete form. I U.T. (3) rettes fokuset mot de fargene og linjene som vi alle kan se på maleriflaten, ikke mot noe disse fargene eller linjene eventuelt kunne stå for utenfor maleriets flate.[14]

Typisk for de moderne kunstnerne er at selve arbeidsprosessen er en viktig del av verket.[15] I en samtale Greging hadde med en gruppe kunststudenter 6. september 2018, fortalte han om hvordan han først skisserte noen blyanttegninger, og deretter så hvordan de fungerte samme og jobbet videre ut ifra sin egen intuisjon om hvordan fargene og formene passet til hverandre. Han var opptatt av strukturene i maleriene og den kraften, hans egen intuisjon om hva som ser riktig ut, som fantes på lerretet. Dette er ulikt den måten han ellers jobber på, blant annet med sine abstrakt ekspresjonistiske verk, hvor han jobber ut i fra en opplevelse eller et inntrykk fra hverdagen som han ønsker å formidle gjennom kunsten.


Litteratur

Dabrowski, Magdalena. “Geometric Abstraction.” In Heilbrunn Timeline of Art History. New York: The Metropolitan Museum of Art, 2000–. http://www.metmuseum.org/toah/hd/geab/hd_geab.htm (October 2004)

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3.utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Michelet, Johan Fredrik. Moderne maleri. Oslo: Aschehough, 1969. Oppsøkt 13.10.18 på http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601020

Mørstad, Erik. Malerileksikon. 1. utg. Unipub forlag, 2007.

Store Norske Leksikon online. S.v. "Gunnar S. Gundersen". Oppsøkt 13.10.2018. https://nkl.snl.no/Gunnar_S._Gundersen.

Store norske leksikon online. S.v. «hard edge». Oppsøkt 13.10.2018. https://snl.no/hard_edge.

Armstrong, Elizabeth, og Michael Boyd. Birth of the Cool: California Art, Design, and Culture at Midcentury. Newport Beach: Prestel Publishing, 2007.

Referanser

  1. Dabrowski, "Geometric Abstraction"
  2. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 330
  3. Michelet, Moderne maleri, 115
  4. Michelet, Moderne maleri, 116
  5. Personlig kommunikasjon med Bertil Greging, 06.09.18
  6. Store norske leksikon online. S.v. "Gunnar S. Gundersen".
  7. Store norske leksikon online. S.v. "hard edge".
  8. Armstrong og Bozd, Birth of the Cool: California Art, Design, and Culture at Midcentury, 83
  9. Mørstad, Malerileksikon, 203
  10. Ibid.
  11. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 495
  12. Eeg, Med egne øyne, 7
  13. Ibid.
  14. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 314
  15. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 317