Forskjell mellom versjoner av «U.T. (3)»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Litteratur)
(Litteratur)
Linje 34: Linje 34:
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==
Mørstad, Erik. ''Malerileksikon''. 1. utg. Unipub forlag, 2007.   
+
Dabrowski, Magdalena. “Geometric Abstraction.” In ''Heilbrunn Timeline of Art History''. New York: The Metropolitan Museum of Art, 2000–. <nowiki>http://www.metmuseum.org/toah/hd/geab/hd_geab.htm</nowiki> (October 2004)  
  
 
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' 3.utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.   
 
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' 3.utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.   
Linje 40: Linje 40:
 
Michelet, Johan Fredrik. Moderne maleri. Oslo: Aschehough, 1969. Oppsøkt 13.10.18 på http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601020   
 
Michelet, Johan Fredrik. Moderne maleri. Oslo: Aschehough, 1969. Oppsøkt 13.10.18 på http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601020   
  
Dabrowski, Magdalena. “Geometric Abstraction.” In ''Heilbrunn Timeline of Art History''. New York: The Metropolitan Museum of Art, 2000–. <nowiki>http://www.metmuseum.org/toah/hd/geab/hd_geab.htm</nowiki> (October 2004)  
+
Mørstad, Erik. ''Malerileksikon''. 1. utg. Unipub forlag, 2007.   
 +
 
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]

Revisjonen fra 28. okt. 2018 kl. 21:57

Bertil Greging, U.T. (3), 2015. Akryl på lerret. Foto: UiO Kunstsamling.

Her kommer det tekst i løpet av høsten 2018.

Motiv og perspektiv

Formalspråk (? Hvilken overskrift skal vi ha her?)

Geometrisering

Formene er statiske og hentet fra geometrien. Abstrahert geometrisering baserer seg på enkle former som firkanter, sirkler og trekanter (2004). I U.T. (3) er de geometriske formene dog ufullstendige; vi ser ingen fullstendig sirkel eller firkant i maleriet, kun tilnærminger. Det er med på å skape en uro og spenning i maleriet, fordi vi prøver å fullføre geometriformene i tankene våre (2009, 330). Abstrahert geometri ble først brukt i kubismen, som inspirerte til blant annet Kazimir Malevitsjs suprematisme (1969, 115). I denne retningen brukes formene uten referanser til den ytre, sansbare verden, slik som i hard edge-stilen og nonfigurativ kunst. Avbilding er derfor uaktuelt. Her tas det i bruk geometriske flatformer for å uttrykke kunstnerens følelser (1969, 116), slik som Greging har gjort i U.T. (3). Suprematisme ligger nært konkretisme og innebærer de samme hovedpoengene. En av de hovedforskjellene er at det er en egen flate som bakgrunn i suprematiesme, som gjør at formene nærmest flyter på et tomrom, mens i konkretisme er det ofte mange flater som utgjør en helhet, og som ikke stikker seg ut fra en bakgrunn. Dermed kan vi fastslå at Gregings U.T. (3) hører faller under retningen konkretisme mer enn suprematisme.

Hard edge

Non-figurativ kunst

Kontekst

Modernisme og samtidskunst

Et moderne maleri er et maleri som er utført i perioden ca. 1905 til 1960[1]. Det som skjedde i denne perioden la premisser som fortsatt preger malerkunsten og kunstinstitusjonene, noe U.T (3) av Greging er et eksempel på. I hovedsak er det moderne maleri et halvabstrakt eller abstrakt bilde som fremhever sin uavhengighet av tradisjoner og virkelighetsbeskrivelse. Og dersom maleriet gjengir noe figurativt er denne gjengivelsen ofte deformert eller fragmentert[2]. Og Gregings U.T (3) vil kategoriseres som et moderne maleri.

Med utgangspunkt i at samtidskunst er et navn på kunst som nylig har blitt skapt, vil Gregings U.T (3) falle innunder denne kategorien. Opprinnelig hadde begrepet «moderne kunst» samme betydning som samtidskunst, men mot slutten av 1900-tallet begynte begrepet «moderne kunst» å bli assosiert med perioden 1880-1910. Etter dette gikk moderne kunst over til å bli et historisk begrep som beskrives en viss stil og en viss periode i kunsthistorien.

Det å skrive om dagens kunst kan være vanskelig, fordi det dreier seg om et så stort spekter av kunstnere og formspråk[3]. Det å skille mellom hva som er samtidskunst og ikke kan også være krevende da visse typer formspråk som ble praktisert på̊ eksempelvis 40-tallet også̊ blir brukt i dag. Den største forskjellen som kanskje skiller samtidskunsten fra 40-tallets kunstnere kan være deres ulike opplevelse av verden og kunsten. I boka «Med egne øyne» forklares det at kunst som lages i dag ikke nødvendigvis er samtidskunst[4]. Her beskrives samtidskunst som en motsetning til «historisk kunst». Kunstverk under den kategorien er for eksempel figurativt og abstrakte maleri som har grunnlag i de formalestetiske kriteriene og budskapet, mens samtidskunst handler om ideer og innhold framfor teknikk og form[5].


[1] Mørstad, Malerileksikon, 203

[2] Ibid.

[3] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 495

[4] Eeg, Med egne øyne, 7

[5] Ibid.


Litteratur

Dabrowski, Magdalena. “Geometric Abstraction.” In Heilbrunn Timeline of Art History. New York: The Metropolitan Museum of Art, 2000–. http://www.metmuseum.org/toah/hd/geab/hd_geab.htm (October 2004)

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3.utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Michelet, Johan Fredrik. Moderne maleri. Oslo: Aschehough, 1969. Oppsøkt 13.10.18 på http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601020

Mørstad, Erik. Malerileksikon. 1. utg. Unipub forlag, 2007.