Forskjell mellom versjoner av «U.T. (3)»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Hard edge)
(Hard edge)
Linje 11: Linje 11:
 
=== Hard edge ===
 
=== Hard edge ===
  
Dette verket av Greging faller innunder geometrisk abstraksjon, eller Hard Edge kunst, hvor kunstneren selv mener dette bildet hører hjemme. Kunstneren bruker tape for å skape ulike, nøye utformede linjevariasjoner. Overflatene er glatte mens for øyet er dybden og flatheten fortløpende i endring. Noen ganger virker bildet glatt og flatt, andre ganger tredimensjonalt. De illusoriske romvirkningene fremkaller kontrastfulle sammenstillinger av farge og form, forøvrig i henhold til vektfylde mellom farger og former kan en oppleve sanseillusjon. Penselens bevegelser kan observeres i den rosa fargen som gir skarp fargekontrast i møte med svart. De skarpe konturene har gitt opphav til en karakteriserende betegnelse for stilretningen: Hard edge[1]. Retningen dukket opp i USA i slutten av 1950-årene og var en reaksjon mot den abstrakt-ekspresjonistiske retningen som da dominerte amerikansk kunst. Begrepet hard edge ble oppfunnet av den amerikanske kritikeren Jules Langsner som hevder at «abstrakt klassisist maleri er hard edge maleri. Former er endelige, flate, grenser til en hard, ren kant. Disse renkantsformene presenteres i enhetlige, flate farger som strekker seg fra grense til grense»16 Gregings målsetting er å jobbe med de fundamentale lovene av hard egde kunst slik at en kan se at verket hører hjemme i retningen. Når det gjelder hard edge kunst i Norge, kan man tenke på Gunnar S. Gundersen som er en av de viktigste representantene til den non-figurative trenden. Han malte enkelt og rent i et direkte språk som uttrykte et logisk, klart forhold til kunst. Kunstverket Kimen er et godt eksempel. Han utpenslet en organisk sammenhengende rekke av formuttrykk, som dannet en levende og harmonisk enhet. Formene og motivene er utformede og gjennomtenkte mens fargeovergangen gjør verket logisk. Kunstverket er bygget opp slik at bildet tar hensyn til balanse og symmetri som gjør komposisjonen rytmisk. I motsetning til Gunnar S. Gundersens logiske kunstverk er Greging sitt maleri mer intuitivt og forutsetter spontanitet.
+
Dette verket av Greging faller innunder geometrisk abstraksjon, eller Hard Edge kunst, hvor kunstneren selv mener dette bildet hører hjemme. Kunstneren bruker tape for å skape ulike, nøye utformede linjevariasjoner. Overflatene er glatte mens for øyet er dybden og flatheten fortløpende i endring. Noen ganger virker bildet glatt og flatt, andre ganger tredimensjonalt. De illusoriske romvirkningene fremkaller kontrastfulle sammenstillinger av farge og form, forøvrig i henhold til vektfylde mellom farger og former kan en oppleve sanseillusjon. Penselens bevegelser kan observeres i den rosa fargen som gir skarp fargekontrast i møte med svart. De skarpe konturene har gitt opphav til en karakteriserende betegnelse for stilretningen: Hard edge. Retningen dukket opp i USA i slutten av 1950-årene og var en reaksjon mot den abstrakt-ekspresjonistiske retningen som da dominerte amerikansk kunst. Begrepet hard edge ble oppfunnet av den amerikanske kritikeren Jules Langsner som hevder at «abstrakt klassisist maleri er hard edge maleri. Former er endelige, flate, grenser til en hard, ren kant. Disse renkantsformene presenteres i enhetlige, flate farger som strekker seg fra grense til grense»16 Gregings målsetting er å jobbe med de fundamentale lovene av hard egde kunst slik at en kan se at verket hører hjemme i retningen. Når det gjelder hard edge kunst i Norge, kan man tenke på Gunnar S. Gundersen som er en av de viktigste representantene til den non-figurative trenden. Han malte enkelt og rent i et direkte språk som uttrykte et logisk, klart forhold til kunst. Kunstverket Kimen er et godt eksempel. Han utpenslet en organisk sammenhengende rekke av formuttrykk, som dannet en levende og harmonisk enhet. Formene og motivene er utformede og gjennomtenkte mens fargeovergangen gjør verket logisk. Kunstverket er bygget opp slik at bildet tar hensyn til balanse og symmetri som gjør komposisjonen rytmisk. I motsetning til Gunnar S. Gundersens logiske kunstverk er Greging sitt maleri mer intuitivt og forutsetter spontanitet.
 
 
----
 
[1] - Store norske leksikon online. S.v. "Gunnar S. Gundersen".
 
  
 
=== Non-figurativ kunst ===
 
=== Non-figurativ kunst ===

Revisjonen fra 30. okt. 2018 kl. 20:52

Bertil Greging, U.T. (3), 2015. Akryl på lerret. Foto: UiO Kunstsamling.

Her kommer det tekst i løpet av høsten 2018.

Motiv og perspektiv

Formalspråk (? Hvilken overskrift skal vi ha her?)

Geometrisering

Formene er statiske og hentet fra geometrien. Abstrahert geometrisering baserer seg på enkle former som firkanter, sirkler og trekanter (2004). I U.T. (3) er de geometriske formene dog ufullstendige; vi ser ingen fullstendig sirkel eller firkant i maleriet, kun tilnærminger. Det er med på å skape en uro og spenning i maleriet, fordi vi prøver å fullføre geometriformene i tankene våre (2009, 330). Abstrahert geometri ble først brukt i kubismen, som inspirerte til blant annet Kazimir Malevitsjs suprematisme (1969, 115). I denne retningen brukes formene uten referanser til den ytre, sansbare verden, slik som i hard edge-stilen og nonfigurativ kunst. Avbilding er derfor uaktuelt. Her tas det i bruk geometriske flatformer for å uttrykke kunstnerens følelser (1969, 116), slik som Greging har gjort i U.T. (3). Suprematisme ligger nært konkretisme og innebærer de samme hovedpoengene. En av de hovedforskjellene er at det er en egen flate som bakgrunn i suprematiesme, som gjør at formene nærmest flyter på et tomrom, mens i konkretisme er det ofte mange flater som utgjør en helhet, og som ikke stikker seg ut fra en bakgrunn. Dermed kan vi fastslå at Gregings U.T. (3) hører faller under retningen konkretisme mer enn suprematisme.

Hard edge

Dette verket av Greging faller innunder geometrisk abstraksjon, eller Hard Edge kunst, hvor kunstneren selv mener dette bildet hører hjemme. Kunstneren bruker tape for å skape ulike, nøye utformede linjevariasjoner. Overflatene er glatte mens for øyet er dybden og flatheten fortløpende i endring. Noen ganger virker bildet glatt og flatt, andre ganger tredimensjonalt. De illusoriske romvirkningene fremkaller kontrastfulle sammenstillinger av farge og form, forøvrig i henhold til vektfylde mellom farger og former kan en oppleve sanseillusjon. Penselens bevegelser kan observeres i den rosa fargen som gir skarp fargekontrast i møte med svart. De skarpe konturene har gitt opphav til en karakteriserende betegnelse for stilretningen: Hard edge. Retningen dukket opp i USA i slutten av 1950-årene og var en reaksjon mot den abstrakt-ekspresjonistiske retningen som da dominerte amerikansk kunst. Begrepet hard edge ble oppfunnet av den amerikanske kritikeren Jules Langsner som hevder at «abstrakt klassisist maleri er hard edge maleri. Former er endelige, flate, grenser til en hard, ren kant. Disse renkantsformene presenteres i enhetlige, flate farger som strekker seg fra grense til grense»16 Gregings målsetting er å jobbe med de fundamentale lovene av hard egde kunst slik at en kan se at verket hører hjemme i retningen. Når det gjelder hard edge kunst i Norge, kan man tenke på Gunnar S. Gundersen som er en av de viktigste representantene til den non-figurative trenden. Han malte enkelt og rent i et direkte språk som uttrykte et logisk, klart forhold til kunst. Kunstverket Kimen er et godt eksempel. Han utpenslet en organisk sammenhengende rekke av formuttrykk, som dannet en levende og harmonisk enhet. Formene og motivene er utformede og gjennomtenkte mens fargeovergangen gjør verket logisk. Kunstverket er bygget opp slik at bildet tar hensyn til balanse og symmetri som gjør komposisjonen rytmisk. I motsetning til Gunnar S. Gundersens logiske kunstverk er Greging sitt maleri mer intuitivt og forutsetter spontanitet.

Non-figurativ kunst

Kontekst

Modernisme og samtidskunst

Et moderne maleri er et maleri som er utført i perioden ca. 1905 til 1960[1]. Det som skjedde i denne perioden la premisser som fortsatt preger malerkunsten og kunstinstitusjonene, noe U.T (3) av Greging er et eksempel på. I hovedsak er det moderne maleri et halvabstrakt eller abstrakt bilde som fremhever sin uavhengighet av tradisjoner og virkelighetsbeskrivelse. Og dersom maleriet gjengir noe figurativt er denne gjengivelsen ofte deformert eller fragmentert[2]. Og Gregings U.T (3) vil kategoriseres som et moderne maleri.

Med utgangspunkt i at samtidskunst er et navn på kunst som nylig har blitt skapt, vil Gregings U.T (3) falle innunder denne kategorien. Opprinnelig hadde begrepet «moderne kunst» samme betydning som samtidskunst, men mot slutten av 1900-tallet begynte begrepet «moderne kunst» å bli assosiert med perioden 1880-1910. Etter dette gikk moderne kunst over til å bli et historisk begrep som beskrives en viss stil og en viss periode i kunsthistorien.

Det å skrive om dagens kunst kan være vanskelig, fordi det dreier seg om et så stort spekter av kunstnere og formspråk[3]. Det å skille mellom hva som er samtidskunst og ikke kan også være krevende da visse typer formspråk som ble praktisert på̊ eksempelvis 40-tallet også̊ blir brukt i dag. Den største forskjellen som kanskje skiller samtidskunsten fra 40-tallets kunstnere kan være deres ulike opplevelse av verden og kunsten. I boka «Med egne øyne» forklares det at kunst som lages i dag ikke nødvendigvis er samtidskunst[4]. Her beskrives samtidskunst som en motsetning til «historisk kunst». Kunstverk under den kategorien er for eksempel figurativt og abstrakte maleri som har grunnlag i de formalestetiske kriteriene og budskapet, mens samtidskunst handler om ideer og innhold framfor teknikk og form[5].


[1] Mørstad, Malerileksikon, 203

[2] Ibid.

[3] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 495

[4] Eeg, Med egne øyne, 7

[5] Ibid.


Litteratur

Dabrowski, Magdalena. “Geometric Abstraction.” In Heilbrunn Timeline of Art History. New York: The Metropolitan Museum of Art, 2000–. http://www.metmuseum.org/toah/hd/geab/hd_geab.htm (October 2004)

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3.utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Michelet, Johan Fredrik. Moderne maleri. Oslo: Aschehough, 1969. Oppsøkt 13.10.18 på http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601020

Mørstad, Erik. Malerileksikon. 1. utg. Unipub forlag, 2007.