Forskjell mellom versjoner av «U.T. (3)»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Form)
Linje 24: Linje 24:
 
Til tross for at vi nå har sett at det er dybde i bildet, er formene i seg selv todimensjonale. De består ikke av verken skygge eller lys, fargeflatene innehar kun en valør, og fremstår som helt flate elementer. Noen av formene i bildet til Greging gir uttrykk for en bevegelse; de endrer retning. Følelsen av bevegelse sammen med overlapping, gir oss et inntrykk av tid, noe som blir kalt for en "fjerde dimensjon" som er klassisk for op-maleri, optisk maleri.
 
Til tross for at vi nå har sett at det er dybde i bildet, er formene i seg selv todimensjonale. De består ikke av verken skygge eller lys, fargeflatene innehar kun en valør, og fremstår som helt flate elementer. Noen av formene i bildet til Greging gir uttrykk for en bevegelse; de endrer retning. Følelsen av bevegelse sammen med overlapping, gir oss et inntrykk av tid, noe som blir kalt for en "fjerde dimensjon" som er klassisk for op-maleri, optisk maleri.
 
==Form  ==
 
==Form  ==
 
 
 
Formene er statiske og hentet fra geometrien. Abstrahert geometrisering baserer seg på enkle former som firkanter, sirkler og trekanter.<ref>Dabrowski, "Geometric Abstraction" </ref> I ''U.T. (3)'' er de geometriske formene dog ufullstendige; vi ser ingen fullstendig sirkel eller firkant i maleriet, kun tilnærminger. Det er med på å skape en uro og spenning i maleriet, fordi vi prøver å fullføre geometriformene i tankene våre.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 330</ref> Abstrahert geometri ble først brukt i kubismen, som inspirerte til blant annet Kazimir Malevitsjs ''suprematisme.''<ref>Michelet, ''Moderne maleri,'' 115</ref> I denne retningen brukes formene uten referanser til den ytre, sansbare verden, slik som i hard edge-stilen og nonfigurativ kunst. Avbilding er derfor uaktuelt. Her tas det i bruk geometriske flatformer for å uttrykke kunstnerens følelser.<ref>Michelet, ''Moderne maleri,'' 116</ref> Slik Greging har gjort i ''U.T. (3).'' Suprematisme ligger nært konkretisme og innebærer de samme hovedpoengene. En av de hovedforskjellene er at det er en egen flate som bakgrunn i suprematiesme, som gjør at formene nærmest flyter på et tomrom, mens i konkretisme er det ofte mange flater som utgjør en helhet, og som ikke stikker seg ut fra en bakgrunn. Dermed kan vi fastslå at Gregings ''U.T. (3)'' hører faller under retningen konkretisme mer enn suprematisme.
 
Formene er statiske og hentet fra geometrien. Abstrahert geometrisering baserer seg på enkle former som firkanter, sirkler og trekanter.<ref>Dabrowski, "Geometric Abstraction" </ref> I ''U.T. (3)'' er de geometriske formene dog ufullstendige; vi ser ingen fullstendig sirkel eller firkant i maleriet, kun tilnærminger. Det er med på å skape en uro og spenning i maleriet, fordi vi prøver å fullføre geometriformene i tankene våre.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 330</ref> Abstrahert geometri ble først brukt i kubismen, som inspirerte til blant annet Kazimir Malevitsjs ''suprematisme.''<ref>Michelet, ''Moderne maleri,'' 115</ref> I denne retningen brukes formene uten referanser til den ytre, sansbare verden, slik som i hard edge-stilen og nonfigurativ kunst. Avbilding er derfor uaktuelt. Her tas det i bruk geometriske flatformer for å uttrykke kunstnerens følelser.<ref>Michelet, ''Moderne maleri,'' 116</ref> Slik Greging har gjort i ''U.T. (3).'' Suprematisme ligger nært konkretisme og innebærer de samme hovedpoengene. En av de hovedforskjellene er at det er en egen flate som bakgrunn i suprematiesme, som gjør at formene nærmest flyter på et tomrom, mens i konkretisme er det ofte mange flater som utgjør en helhet, og som ikke stikker seg ut fra en bakgrunn. Dermed kan vi fastslå at Gregings ''U.T. (3)'' hører faller under retningen konkretisme mer enn suprematisme.
  
Linje 32: Linje 31:
 
Når det gjelder hard edge kunst i Norge, kan man tenke på Gunnar S. Gundersen som er en av de viktigste representantene til den non-figurative trenden. Han malte enkelt og rent i et direkte språk som uttrykte et logisk, klart forhold til kunst. Kunstverket Kimen er et godt eksempel. Han utpenslet en organisk sammenhengende rekke av formuttrykk, som dannet en levende og harmonisk enhet. Formene og motivene er utformede og gjennomtenkte mens fargeovergangen gjør verket logisk. Kunstverket er bygget opp slik at bildet tar hensyn til balanse og symmetri som gjør komposisjonen rytmisk. I motsetning til Gunnar S. Gundersens logiske kunstverk er Greging sitt maleri mer intuitivt og forutsetter spontanitet.
 
Når det gjelder hard edge kunst i Norge, kan man tenke på Gunnar S. Gundersen som er en av de viktigste representantene til den non-figurative trenden. Han malte enkelt og rent i et direkte språk som uttrykte et logisk, klart forhold til kunst. Kunstverket Kimen er et godt eksempel. Han utpenslet en organisk sammenhengende rekke av formuttrykk, som dannet en levende og harmonisk enhet. Formene og motivene er utformede og gjennomtenkte mens fargeovergangen gjør verket logisk. Kunstverket er bygget opp slik at bildet tar hensyn til balanse og symmetri som gjør komposisjonen rytmisk. I motsetning til Gunnar S. Gundersens logiske kunstverk er Greging sitt maleri mer intuitivt og forutsetter spontanitet.
  
== Arbeidsprosessen ==
+
== Kontekst ==
Når maleriet beveger seg vekk fra det gjenkjennelige, og fargene og formene ikke lenger skal representere noe fra den ytre verden, har vi med den non-figurative kunsten å gjøre. Greging går vekk fra de konkrete gjenstandene og maler ut i fra tanken om at selve maleriet er et balansefelt der farge, form, figurer og linjer settes sammen og får sin konkrete form. I ''U.T. (3)'' rettes fokuset mot de fargene og linjene som vi alle kan se på maleriflaten, ikke mot noe disse fargene eller linjene eventuelt kunne stå for utenfor maleriets flate.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 314</ref>
 
 
 
Typisk for de moderne kunstnerne er at de litt etter litt blir klar over hva det er de ønsker å uttrykke etterhvert som de arbeider med verket. De starter ikke med en tanke eller et budskap de ønsker å presse inn i en form, derimot er det gjennom arbeidet med formene at tanken blir til. Derfor er selve arbeidsprosessen en viktig del av verket.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 317</ref> I en samtale Greging hadde med en gruppe kunststudenter 06. september 2018, fortalte han om hvordan han først hadde startet med noen små blyant- tegninger han laget, deretter så han hvordan de fungerte samme og jobbet videre utifra sin egen intuisjon om hvordan fargene og figurene passet med hverandre, til slutt ble det til ferdigstilte malerier. Han var opptatt av strukturene i maleriene og den kraften, hans egen intuisjon om hva som ser riktig ut, som fantes på malerflaten. Dette er ulikt den måten han ellers jobber på. Blant annet med sine abstrakt ekspresjonistiske verk, hvor han jobber ut i fra en opplevelse eller et inntrykk fra hverdagen som han ønsker å formidle gjennom kunsten. 
 
  
== Kontekst ==
+
=== Kunsthistorisk retning ===
 
Et moderne maleri er et maleri som er utført i perioden ca. 1905 til 1960.<ref>Mørstad, ''Malerileksikon'', 203</ref> Det som skjedde i denne perioden la premisser som fortsatt preger malerkunsten og kunstinstitusjonene, noe ''U.T. (3)'' av Greging er et eksempel på. I hovedsak er det moderne maleri et halvabstrakt eller abstrakt bilde som fremhever sin uavhengighet av tradisjoner og virkelighetsbeskrivelse. Og dersom maleriet gjengir noe figurativt er denne gjengivelsen ofte deformert eller fragmentert.<ref>Ibid.</ref> Og Gregings ''U.T.'' ''(3)'' vil  kategoriseres som et moderne maleri.
 
Et moderne maleri er et maleri som er utført i perioden ca. 1905 til 1960.<ref>Mørstad, ''Malerileksikon'', 203</ref> Det som skjedde i denne perioden la premisser som fortsatt preger malerkunsten og kunstinstitusjonene, noe ''U.T. (3)'' av Greging er et eksempel på. I hovedsak er det moderne maleri et halvabstrakt eller abstrakt bilde som fremhever sin uavhengighet av tradisjoner og virkelighetsbeskrivelse. Og dersom maleriet gjengir noe figurativt er denne gjengivelsen ofte deformert eller fragmentert.<ref>Ibid.</ref> Og Gregings ''U.T.'' ''(3)'' vil  kategoriseres som et moderne maleri.
  
 
Med utgangspunkt i at samtidskunst er et navn på kunst som nylig har blitt skapt, vil Gregings ''U.T. (3)'' falle innunder denne kategorien. Opprinnelig hadde begrepet «moderne kunst» samme betydning som samtidskunst, men mot slutten av 1900-tallet begynte begrepet «moderne kunst» å bli assosiert med perioden 1880-1910. Etter dette gikk moderne kunst over til å bli et historisk begrep som beskrives en viss stil og en viss periode i kunsthistorien.  
 
Med utgangspunkt i at samtidskunst er et navn på kunst som nylig har blitt skapt, vil Gregings ''U.T. (3)'' falle innunder denne kategorien. Opprinnelig hadde begrepet «moderne kunst» samme betydning som samtidskunst, men mot slutten av 1900-tallet begynte begrepet «moderne kunst» å bli assosiert med perioden 1880-1910. Etter dette gikk moderne kunst over til å bli et historisk begrep som beskrives en viss stil og en viss periode i kunsthistorien.  
  
Det å skrive om dagens kunst kan være vanskelig, fordi det dreier seg om et så stort spekter av kunstnere og formspråk.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 495</ref> Det å skille mellom hva som er samtidskunst og ikke kan også være krevende da visse typer formspråk som ble praktisert på̊ eksempelvis 40-tallet også̊ blir brukt i dag. Den største forskjellen som kanskje skiller samtidskunsten fra 40-tallets kunstnere kan være deres ulike opplevelse av verden og kunsten. I boka «Med egne øyne» forklares det at kunst som lages i dag ikke nødvendigvis er samtidskunst.<ref>Eeg, ''Med egne øyne'', 7</ref> Her beskrives samtidskunst som en motsetning til «historisk kunst». Kunstverk under den kategorien er for eksempel figurativt og abstrakte maleri som har grunnlag i de formalestetiske kriteriene og budskapet, mens samtidskunst handler om ideer og innhold framfor teknikk og form.<ref>Ibid.</ref>  
+
Det å skrive om dagens kunst kan være vanskelig, fordi det dreier seg om et så stort spekter av kunstnere og formspråk.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 495</ref> Det å skille mellom hva som er samtidskunst og ikke kan også være krevende da visse typer formspråk som ble praktisert på̊ eksempelvis 40-tallet også̊ blir brukt i dag. Den største forskjellen som kanskje skiller samtidskunsten fra 40-tallets kunstnere kan være deres ulike opplevelse av verden og kunsten. I boka «Med egne øyne» forklares det at kunst som lages i dag ikke nødvendigvis er samtidskunst.<ref>Eeg, ''Med egne øyne'', 7</ref> Her beskrives samtidskunst som en motsetning til «historisk kunst». Kunstverk under den kategorien er for eksempel figurativt og abstrakte maleri som har grunnlag i de formalestetiske kriteriene og budskapet, mens samtidskunst handler om ideer og innhold framfor teknikk og form.<ref>Ibid.</ref>
 +
=== Arbeidsprosessen  ===
 +
Når maleriet beveger seg vekk fra det gjenkjennelige, og fargene og formene ikke lenger skal representere noe fra den ytre verden, har vi med den non-figurative kunsten å gjøre. Greging går vekk fra de konkrete gjenstandene og maler ut i fra tanken om at selve maleriet er et balansefelt der farge, form, figurer og linjer settes sammen og får sin konkrete form. I ''U.T. (3)'' rettes fokuset mot de fargene og linjene som vi alle kan se på maleriflaten, ikke mot noe disse fargene eller linjene eventuelt kunne stå for utenfor maleriets flate.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 314</ref>
 +
 
 +
Typisk for de moderne kunstnerne er at de litt etter litt blir klar over hva det er de ønsker å uttrykke etterhvert som de arbeider med verket. De starter ikke med en tanke eller et budskap de ønsker å presse inn i en form, derimot er det gjennom arbeidet med formene at tanken blir til. Derfor er selve arbeidsprosessen en viktig del av verket.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 317</ref> I en samtale Greging hadde med en gruppe kunststudenter 06. september 2018, fortalte han om hvordan han først hadde startet med noen små blyant- tegninger han laget, deretter så han hvordan de fungerte samme og jobbet videre utifra sin egen intuisjon om hvordan fargene og figurene passet med hverandre, til slutt ble det til ferdigstilte malerier. Han var opptatt av strukturene i maleriene og den kraften, hans egen intuisjon om hva som ser riktig ut, som fantes på malerflaten. Dette er ulikt den måten han ellers jobber på. Blant annet med sine abstrakt ekspresjonistiske verk, hvor han jobber ut i fra en opplevelse eller et inntrykk fra hverdagen som han ønsker å formidle gjennom kunsten. 
 +
 
----
 
----
  

Revisjonen fra 1. nov. 2018 kl. 15:15

Bertil Greging, U.T. (3), 2015. Akryl på lerret. Foto: UiO Kunstsamling.

U.T. (3) av Bertil Greging er et maleri som er malt med teknikken akryl på lerret i 2015. Det er montert sammen med tre andre malerier av Greging i 10. etasje i Lucy Smith hus ved universitetet i Oslo.

Bertil Greging, U.T(1-4) 2015. Akryl på lerret. Foto: Maren Høgberg.

Motiv og perspektiv

Motivbeskrivelse

U.T. (3) er et non-figurativt, geometrisk abstrakt og hard edge maleri. Maleriet består av fire hovedfarger, gråsvart, grønn, rosa, og hvit, som skaper billedrommet i maleriet. Hvitfargen er brukt rundt hele maleriet for å illustrere en ramme. Fargene skaper mønstre eller figurer som skilles fra hverandre av skarpe kanter med organiske linje.

I midten av maleriet ser vi en dråpeformet figur som henger sammen med et grønt buet rektangel, etterfulgt av en kvadratisk form oppe i høyre hjørne, som utvikler seg videre nedover i et halvt hjerte i venstre side av maleriet. Den hjerteformede buen følges av en grønn skygge som kan utgjøre en tredimensjonal virkning på formen.

Teksturen i overflaten er glatt, men lerretet er ikke jevnt dekket. Penselstrøkene i maleriet er ujevne, og vi ser at bildet er transparent noen steder hvor bakgrunnen skinner gjennom og skaper en flekkete overflatestruktur.

Perspektiv

Greging går vekk fra konkrete gjenstander og maler ut i fra den tanken at selve maleriet, selve flaten med maling på, er et balansefelt der farge, form, figur og linjer settes sammen og får sin konkrete form. Maleriet tar blant annet i bruk parallellperspektiv (en underkategori av linjeperspektiv) i den hjerteformede søylen som deretter fører seg videre bortover til venstre og nedover i maleriet. Kunstneren har skapt søylen med en form for skygge som illustrerer en tredimensjonalitet. I kunstverket er alle fargene som har blitt brukt, tonet ned. Ved bruk av denne kombinasjonen av farger fremhever kunstneren en mer rolig atmosfære.

Selv om alle fargene er tonet ned, er den rosa bakgrunnen mer blass og mer transparent enn alle de andre fargene i maleriet. Greging forteller i en samtale med studenten den 06. september 2018 at det nesten blir en grafisk virkning for å skape rom. Han forteller også at nedtoningen i bildet er gjort for at et annet maleri i samme samling skal fullføre maleriet, eller at dette maleriet skal kunne ha mulighet til å videreføre et annet med sine nedtonede farger. Dette skulle hjelpe maleriene til å bli en del av noe mer, alt handlet om komposisjon og kontrastene i alle maleriene.

Fargebruk

Et kjennetegn er at han bruker farger for å dele et flatt bilde i flere lag. Grønn er en kald farge og oppleves derfor i det fjerne, rosa derimot er en varm farge og oppleves som nær. Kontrastene spiller en viktig rolle. Kunstverket formidler en positiv opplevelse igjennom fargene, og det oppstår en dynamikk med bevegelse og positiv energi samt estetikk. Dessuten kommer varme farger mot oss, og de kalde viker fra oss, noe som kan oppleves som forvirrende med tanke på at de grønne formene som er kalde ligger over rosafargen som er varm.

Overlapping og OP-maleri

Fargene som er representert i bildet, kan også bli tatt som en overlapping av ulike former. Hvis man ser på bildet kan man tydelig se at den svarte formen er i forkant av den rosa og den grønne. Den bleke, ganske transparente rosafargen er en kontrast av den grønne fargen som er blitt malt i en mye sterkere nyanse, noe som gjør at den mørkeste fargen fremstår som lengst frem i kunstverket. Ved at det svarte formen er fremst i bildet, skapes det en tredimensjonal illusjon der den svarte formen er fremst i bildet, skaper illusjonen der den grønne formen og den svarte formen møtes øverst i høyre hjørnet.

Til tross for at vi nå har sett at det er dybde i bildet, er formene i seg selv todimensjonale. De består ikke av verken skygge eller lys, fargeflatene innehar kun en valør, og fremstår som helt flate elementer. Noen av formene i bildet til Greging gir uttrykk for en bevegelse; de endrer retning. Følelsen av bevegelse sammen med overlapping, gir oss et inntrykk av tid, noe som blir kalt for en "fjerde dimensjon" som er klassisk for op-maleri, optisk maleri.

Form

Formene er statiske og hentet fra geometrien. Abstrahert geometrisering baserer seg på enkle former som firkanter, sirkler og trekanter.[1] I U.T. (3) er de geometriske formene dog ufullstendige; vi ser ingen fullstendig sirkel eller firkant i maleriet, kun tilnærminger. Det er med på å skape en uro og spenning i maleriet, fordi vi prøver å fullføre geometriformene i tankene våre.[2] Abstrahert geometri ble først brukt i kubismen, som inspirerte til blant annet Kazimir Malevitsjs suprematisme.[3] I denne retningen brukes formene uten referanser til den ytre, sansbare verden, slik som i hard edge-stilen og nonfigurativ kunst. Avbilding er derfor uaktuelt. Her tas det i bruk geometriske flatformer for å uttrykke kunstnerens følelser.[4] Slik Greging har gjort i U.T. (3). Suprematisme ligger nært konkretisme og innebærer de samme hovedpoengene. En av de hovedforskjellene er at det er en egen flate som bakgrunn i suprematiesme, som gjør at formene nærmest flyter på et tomrom, mens i konkretisme er det ofte mange flater som utgjør en helhet, og som ikke stikker seg ut fra en bakgrunn. Dermed kan vi fastslå at Gregings U.T. (3) hører faller under retningen konkretisme mer enn suprematisme.

Gunnar S. Gundersen, Kimen, 1974. Akryl på lerret, 130,5 x 151 cm.

Greging mener selv at dette maleriet følger hard edge-stilen.[5] Han bruker tape for å skape ulike, nøye utformede linjevariasjoner. Overflatene er glatte mens for øyet er dybden og flatheten fortløpende i endring. Noen ganger virker bildet glatt og flatt, andre ganger tredimensjonalt. De illusoriske romvirkningene fremkaller kontrastfulle sammenstillinger av farge og form, forøvrig i henhold til vektfylde mellom farger og former kan en oppleve sanseillusjon. Penselens bevegelser kan observeres i den rosa fargen som gir skarp fargekontrast i møte med svart. De skarpe konturene har gitt opphav til en karakteriserende betegnelse for stilretningen hard edge.[6] Retningen dukket opp i USA i slutten av 1950-årene og var en reaksjon mot den abstrakt-ekspresjonistiske retningen som da dominerte amerikansk kunst.[7] Begrepet hard edge ble oppfunnet av den amerikanske kritikeren Jules Langsner som hevder at «abstrakt klassisist maleri er hard edge maleri. Former er endelige, flate, grenser til en hard, ren kant. Disse renkantsformene presenteres i enhetlige, flate farger som strekker seg fra grense til grense»[8] Gregings målsetting er å jobbe med de fundamentale lovene av hard egde kunst slik at en kan se at verket hører hjemme i retningen.

Når det gjelder hard edge kunst i Norge, kan man tenke på Gunnar S. Gundersen som er en av de viktigste representantene til den non-figurative trenden. Han malte enkelt og rent i et direkte språk som uttrykte et logisk, klart forhold til kunst. Kunstverket Kimen er et godt eksempel. Han utpenslet en organisk sammenhengende rekke av formuttrykk, som dannet en levende og harmonisk enhet. Formene og motivene er utformede og gjennomtenkte mens fargeovergangen gjør verket logisk. Kunstverket er bygget opp slik at bildet tar hensyn til balanse og symmetri som gjør komposisjonen rytmisk. I motsetning til Gunnar S. Gundersens logiske kunstverk er Greging sitt maleri mer intuitivt og forutsetter spontanitet.

Kontekst

Kunsthistorisk retning

Et moderne maleri er et maleri som er utført i perioden ca. 1905 til 1960.[9] Det som skjedde i denne perioden la premisser som fortsatt preger malerkunsten og kunstinstitusjonene, noe U.T. (3) av Greging er et eksempel på. I hovedsak er det moderne maleri et halvabstrakt eller abstrakt bilde som fremhever sin uavhengighet av tradisjoner og virkelighetsbeskrivelse. Og dersom maleriet gjengir noe figurativt er denne gjengivelsen ofte deformert eller fragmentert.[10] Og Gregings U.T. (3) vil kategoriseres som et moderne maleri.

Med utgangspunkt i at samtidskunst er et navn på kunst som nylig har blitt skapt, vil Gregings U.T. (3) falle innunder denne kategorien. Opprinnelig hadde begrepet «moderne kunst» samme betydning som samtidskunst, men mot slutten av 1900-tallet begynte begrepet «moderne kunst» å bli assosiert med perioden 1880-1910. Etter dette gikk moderne kunst over til å bli et historisk begrep som beskrives en viss stil og en viss periode i kunsthistorien.

Det å skrive om dagens kunst kan være vanskelig, fordi det dreier seg om et så stort spekter av kunstnere og formspråk.[11] Det å skille mellom hva som er samtidskunst og ikke kan også være krevende da visse typer formspråk som ble praktisert på̊ eksempelvis 40-tallet også̊ blir brukt i dag. Den største forskjellen som kanskje skiller samtidskunsten fra 40-tallets kunstnere kan være deres ulike opplevelse av verden og kunsten. I boka «Med egne øyne» forklares det at kunst som lages i dag ikke nødvendigvis er samtidskunst.[12] Her beskrives samtidskunst som en motsetning til «historisk kunst». Kunstverk under den kategorien er for eksempel figurativt og abstrakte maleri som har grunnlag i de formalestetiske kriteriene og budskapet, mens samtidskunst handler om ideer og innhold framfor teknikk og form.[13]

Arbeidsprosessen

Når maleriet beveger seg vekk fra det gjenkjennelige, og fargene og formene ikke lenger skal representere noe fra den ytre verden, har vi med den non-figurative kunsten å gjøre. Greging går vekk fra de konkrete gjenstandene og maler ut i fra tanken om at selve maleriet er et balansefelt der farge, form, figurer og linjer settes sammen og får sin konkrete form. I U.T. (3) rettes fokuset mot de fargene og linjene som vi alle kan se på maleriflaten, ikke mot noe disse fargene eller linjene eventuelt kunne stå for utenfor maleriets flate.[14]

Typisk for de moderne kunstnerne er at de litt etter litt blir klar over hva det er de ønsker å uttrykke etterhvert som de arbeider med verket. De starter ikke med en tanke eller et budskap de ønsker å presse inn i en form, derimot er det gjennom arbeidet med formene at tanken blir til. Derfor er selve arbeidsprosessen en viktig del av verket.[15] I en samtale Greging hadde med en gruppe kunststudenter 06. september 2018, fortalte han om hvordan han først hadde startet med noen små blyant- tegninger han laget, deretter så han hvordan de fungerte samme og jobbet videre utifra sin egen intuisjon om hvordan fargene og figurene passet med hverandre, til slutt ble det til ferdigstilte malerier. Han var opptatt av strukturene i maleriene og den kraften, hans egen intuisjon om hva som ser riktig ut, som fantes på malerflaten. Dette er ulikt den måten han ellers jobber på. Blant annet med sine abstrakt ekspresjonistiske verk, hvor han jobber ut i fra en opplevelse eller et inntrykk fra hverdagen som han ønsker å formidle gjennom kunsten.


Referanser

  1. Dabrowski, "Geometric Abstraction"
  2. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 330
  3. Michelet, Moderne maleri, 115
  4. Michelet, Moderne maleri, 116
  5. Personlig kommunikasjon med Bertil Greging, 06.09.18
  6. Store norske leksikon online. S.v. "Gunnar S. Gundersen".
  7. Store norske leksikon online. S.v. "hard edge".
  8. Armstrong og Bozd, Birth of the Cool: California Art, Design, and Culture at Midcentury, 83
  9. Mørstad, Malerileksikon, 203
  10. Ibid.
  11. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 495
  12. Eeg, Med egne øyne, 7
  13. Ibid.
  14. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 314
  15. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 317

Bibliografi

Dabrowski, Magdalena. “Geometric Abstraction.” In Heilbrunn Timeline of Art History. New York: The Metropolitan Museum of Art, 2000–. http://www.metmuseum.org/toah/hd/geab/hd_geab.htm (October 2004)

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3.utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Michelet, Johan Fredrik. Moderne maleri. Oslo: Aschehough, 1969. Oppsøkt 13.10.18 på http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601020

Mørstad, Erik. Malerileksikon. 1. utg. Unipub forlag, 2007.

Store Norske Leksikon online. S.v. "Gunnar S. Gundersen". Oppsøkt 13.10.2018. https://nkl.snl.no/Gunnar_S._Gundersen.

Store norske leksikon online. S.v. «hard edge». Oppsøkt 13.10.2018. https://snl.no/hard_edge.

Armstrong, Elizabeth, og Michael Boyd. Birth of the Cool: California Art, Design, and Culture at Midcentury. Newport Beach: Prestel Publishing, 2007.