Forskjell mellom versjoner av «U.T. (4)»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Avsnitt med formalanalyse satt inn)
Linje 3: Linje 3:
  
 
Her kommer det tekst i løpet av høsten 2018.
 
Her kommer det tekst i løpet av høsten 2018.
 +
 +
=== Formalanalyse ===
 +
Med sine ensfargede flater synes bildet i utgangspunktet å være uten noen romvirkning, men to elementer forstyrrer den flate effekten. Det ene er fargebruken. Det gule og sorte trer fram som et faresignal mot en roligere bakgrunn. Den andre er mangelen på hvit skillelinje mellom det gule og det sorte feltet. Dette bidrar til at de to feltene oppfattes som én form, et eget rom inne i flaten. Dessuten skapes det usikkerhet om overlapping i øverste høyre hjørne av det sorte feltet, som er det eneste punktet hvor den hvite linjen ikke strekker seg helt ut til innrammingen. Det sorte og gule feltet blir dermed det viktigste spenningsskapende elementet i en komposisjon som reiser spørsmål om opplevelsen av flate og dybde.
  
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==

Revisjonen fra 25. okt. 2018 kl. 08:54

Bertil Greging, U.T. (4), 2015. Akryl på lerret. Foto: UiO Kunstsamling.

U.T. (4), akryl på lerret, er malt av den norske samtidskunstneren Bertil Greging. Det ble laget i 2015, og måler 80 x 60 cm. Verket er ett av en serie på 16 malerier som Greging malte til en utstilling i Kunstnerforbundet. Kunstverket er nå en del av en offentlig kunstsamling som tilhører Universitetet i Oslo (UiO). Det ble kjøpt inn av kurator for kunstsamlingen ved UiO i desember 2015, som ble foretatt i forbindelse med et oppussingsprosjekt.

Her kommer det tekst i løpet av høsten 2018.

Formalanalyse

Med sine ensfargede flater synes bildet i utgangspunktet å være uten noen romvirkning, men to elementer forstyrrer den flate effekten. Det ene er fargebruken. Det gule og sorte trer fram som et faresignal mot en roligere bakgrunn. Den andre er mangelen på hvit skillelinje mellom det gule og det sorte feltet. Dette bidrar til at de to feltene oppfattes som én form, et eget rom inne i flaten. Dessuten skapes det usikkerhet om overlapping i øverste høyre hjørne av det sorte feltet, som er det eneste punktet hvor den hvite linjen ikke strekker seg helt ut til innrammingen. Det sorte og gule feltet blir dermed det viktigste spenningsskapende elementet i en komposisjon som reiser spørsmål om opplevelsen av flate og dybde.

Motivbeskrivelse