Forskjell mellom versjoner av «Universitätsbibliothek Oslo, 1»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Kontekst)
 
(42 mellomliggende revisjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
== Beskrivelse  ==
+
[[Fil:Hoefer.jpg|miniatyr|300x300px|Candida Höfer, ''Universitätsbibliothek Oslo I,'' 2000. Foto.]]
  
Candida Höfer, (1944)<br>''Universitätsbibliothek Oslo ''1, 2000<br>C-print – fargefotografi<br>160 x 120 cm<br>Universitetsbiblioteket, Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo Bildet viser auditoriet i det tidligere nasjonalbiblioteket, der Norsk musikksamling opprinnelig holdt til. Bildet ble kjøpt inn til Universitetets kunstsamling i november 2007. Nå er det å finne i universitetsbibliotekets første etasje. At ''Universitätsbibliothek Oslo ''1 henger universitetsbibliotekets nye lokaler, gjør at noe av institusjonens historie vises fram og tematiseres.  
+
''Universitätsbibliothek Oslo I,'' er et fotografi tatt av [[Candida Höfer]] (1944 - ) i 2000. Verkets format er 151x121 cm. Motivet er et av flere bilder som er tatt i det gamle universitetsbiblioteket i Oslo, og fotografiet er nummerert som det første i serien. Candida Höfer er kjent for sin fotografering av offentlige rom, blant annet konsertlokaler, kirker, slott og museer, som alle er preget av en viss høytidelighet og mangel på menneskelig aktivitet. Dette kjennetegner Höfers bilder, og er et særpreg for hennes fotografier. Verket ble kjøpt inn av UiOs kunstsamling og er en del av utsmykningen av universitetet.  
  
[[Image:Hoefer.jpg|thumb|right|267px|Candida Höfer, Universtitätsbibliothek Oslo I © C. Höfer / BONO 2010]]
+
== Motivbeskrivelse ==
  
Höfers fotografi viser et folketomt rom med seks sirlig oppstilte stolrekker. Bildet er blitt tatt i en slik vinkel at de sentralperspektiske effekten kommer godt frem. På en forhøyning innerst i rommet står et flygel, og hver side er det baldakiner båret av klassiske søyler. Under hver baldakin er det en skulptur, en svart byste til venstre og en hvit helfigur til høyre. Langs veggene står skap med hyller, dørene er av glass med små ruter. Skapene er nesten tomme, men ved nærmere granskning ser en enkelte objekter, og andre ting i rommet gjenspeiler seg i glasset. I forsvinningspunktet ser vi en liten gjenspeiling av Candida Höfer og maleriet bak henne, mens hun står og tar bildet med kameraet sitt. Höfer har brukt lang eksponeringstid, noe som gir høy grad av nøyaktighet og detaljrikdom. Höfer har forandret på innrednignen før hun tok bildet, og blant annet satt inn stolene. De bidrar til å fremheve effekten av de andre objektene som gjentar seg innover i bildet langs ortogonalene: lampene, skapene, gardinene. Gjentakelsen av like objekter stadig lenger unna er med på å forsterke bildets dybde, og skaper en følelse av lang avstand mellom tilskuer og forhøyningen innerst i rommet. Rommet oppleves som stort og tomt. Det store formatet bidrar også til vår opplevelse av å være i selve rommet, bli sugd inn.&nbsp;
+
=== Formale virkemidler ===
 +
I fotografiet ''Universitätsbibliothek Oslo I,'' kan det blant annet observeres fremovervendte stoler rader, skap langs veggene og lamper i taket som bidrar til et tydelig sentralperspektiv i fotografiet. I midten av verket er det plassert et flygel og en skulptur, samt to byster som er plassert på hver sin side av flygelet, noe som bidrar til en viss symmetri i fotografiet. Verket er belyst naturlig fra vinduene langs venstre vegg, som skaper skygger fra stolene som strekker seg gjennom bildet.
  
Linjene i fotgrafiet er rette, klare og tydelige, de store linjene peker mot en forsvinningspunkt nesten i midten av bildet. De lange, horsiontale linjene blir brutt opp av mange små vertikale linjer, både på stolene og hyllene. Det er likevel de horisontale linjene som preger bildet mest, fordi de fører blikket innover i bildet. På grunn av det skarpe lyset i bildet blir linjene mer fremhevet, og skyggene blir ganske skarpe.
+
Fargene i bildet er i stor grad fordelt i blokker i bildet, med grått gulv, gule stoler, sjøgrønne skap og hvitt tak. Det er en nesten klinisk inndeling av rommet i fargefelter som gjør at rommet kan fremstå som unaturlig statisk.  
  
 +
Det tydelige sentralperspektivet i komposisjonen som bygges opp av rommets interiør og fargefordeling, er ikke bare medvirkende til å dra betrakterens blikk innover i bildet, men gir motivet en følelse av stillhet og ro gjennom dets stabilitet. Dermed får man nettopp en følelse av at det ikke finnes noen uromomenter eller overraskelseselementer i bildet. Denne effekten bygger opp om det som er et biblioteks hoveodppgave, nemlig å tilby et område med beroligende atmosfære der man skal kunne jobbe eller lese konsentrert over lenger tid. 
  
 +
Ved å fotografere rommet fra denne midtstilte posisjonen vektlegger Höfer altså en stabilitet ved biblioteksinteriøret som ikke ville blitt like fremtredende dersom hun hadde valgt et diagonalt perspektiv, en perspektivform hun også har brukt I avbildninger av biblioteker.   
  
Det er to vinduer langs den venstre veggen, med lange tunge gardiner. Vinduene slipper allikevel inn mye lys. Lyset i bildet virker nesten blålig og kjølig. Den eneste lyskilden er dagslyset som slipper inn fra vinduene.&nbsp;
+
=== C-print (Fargefilm) ===
 +
''Universitätsbibliothek Oslo I'' er et såkalt C-Print, en bildefremkallingsmetode som kan gjøres både digitalt (ofte kalt digital C-Print) og kjemisk. Begrepet står for Chromogenic Color Print og har siden 1900-tallet vært en av de mest populære fremkallingsmetodene innen fotografiet, blant annet på grunn av teknologiske fortrinn, slik som muligheten for å printe monumentale fotografier, samt en holdbarhet på ca 60 år. Samtidig har også flere profilerte fotografer, blant annet fra Düsseldorf-Skolen, sverget til denne teknikken.<ref>Fenstermaker, Will, ''From C-Print to Silver Gelatin: The Ultimate Guide to Photo Prints, Artspace (Nettsted),'' Dato 27.04.2017  URL:https://www.artspace.com/magazine/art_101/collecting-101/whats-a-chromogenic-pigment-or-gelatin-print-the-ultimate-guide-to-digital-and-chemical-photo-54752</ref>
  
Fraværet av mennesker i Höfers bilder er en viktig del av betydningsinnholdet i bildene. Det menneskelige fraværet gjør at vi fokuserer på selve rommet. Samtidig er de tomme stolene en intens påminnelse om at stedet er tilrettelagt for mennesker. Höfer selv sier at hun har for stor respekt for mennesket til å invadere dem med kameraet. Samtidig er deres fravær med på å understreke og påpeke kjernen i relasjonen mellom stedene og deres brukere. Bildene konseptualiserer symbiosen mellom mennesket i en alder av galopperende informasjonsteknologi og deres historiske kulturarv. ''Universitätsbibliothek Oslo''1, inngår i en motivserie Candida Höfer har tatt av biblioteksinteriører.  
+
Den kjemiske metoden går ut på at en negativ film blir utsatt for et kromogenisk papir, altså et papir bestående av tre lag, som hver er sensibilisert for en primærfarge. Deretter legges dette ned i et bad med kjemikalier som reagerer med hvert av lagene og dermed fremkaller bildet på papiret.  
  
Forfatteren Michael Krüger skriver i sin omtale av Höfers verk i boken ''Mamographie'', at man kan forestille seg en verden der alle har gått. At bildene vi ser er inntrykkene fra den siste gjenlevende personen som organiserer, rydder og katalogiserer – konserverer verden til de neste som skulle komme til kloden vår. På denne måten påpekes bibliotekets rolle som formidlende og kunnskapsbevarende institusjon.  
+
Papirene som brukes til C-print kan produsere ulike effekter når det er ferdig, som kan være med på å gi bildet en egen effekt og dermed påvirke opplevelsen av bildet.
  
<br>  
+
==Kontekst  ==
 +
Som nevnt har Höfer siden 1980-tallet fokusert på fotografier av fellesrom i kulturinstitusjoner, som oftest tomme, gjennom et prosjekt hun kaller for ''Räume'', tysk for ''rom''.<ref>Guggenheim. "Candida Höfer". https://www.guggenheim.org/artwork/artist/candida-hofer </ref> Gjennom dette prosjektet viser hun hvordan arkitektur leder mennesker gjennom og former deres opplevelse av de forskjellige rommene. Hun har jobbet med flere forskjellige bygg, men det er spesielt biblioteker som er relevant for dette spesifikke bildet. I 2005 ga hun ut en bok, ''Libraries'', med forord av den italienske forfatteren Umberto Eco som viser et stort utvalg bilder hun har tatt i biblioteker over hele verden. Bibliotekbildene kan nesten sees på som en egen underkategori av Räume-prosjektet, hvor Höfer reflekterer over bibliotekenes funksjon: hun dokumenterer samfunnets trang til å dokumentere gjennom sin repetitive fotografering. ''Universitätsbibliothek Oslo I'' er i utgangspunktet et typisk bilde for dette prosjektet, men det har visse særegenheter. Blant annet er rommet i bildet tomt - et biblioteksrom uten bøker. Stolene indikerer også at rommet blir brukt til foredrag, kanskje i nær fremtid eller fortid. Samtidig er rommet også lukket. I skapene i bakenden av rommet kan man se gjenskinnet av en tegning, som i virkeligheten henger på veggen bak fotografen. Dette bidrar til at seeren blir trukket inn i rommet på en måte man ikke så ofte ser i Höfers verk. 
  
== Referanser  ==
+
== Kilder ==
 
+
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]  
<references /><br>
+
[[Category:Alle wiki-kunstverk]]  
 
+
[[Category:Foto]]
== Bibliografi  ==
+
<references />
 
 
Baumann, Jorid N. ”Kongelighet er det nok av her…!”. ''Nytt fra Norsk musikksamling''. 11. årgang. 2. desember 1999.
 
 
 
Danbolt, Gunnar.''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3. utgave. Oslo: Det Norske samlaget. 1997.
 
 
 
Eco, Umberto. ''Candida Höfer: Libraries''. London: Thames &amp; Hudson. 2005.
 
 
 
Foster, Hal, Rosalin Krauss, Yve-Alain Bois, Benjamin H.D. Buchloh. ''Art since 1900: Modernism, Antimodernism, Postmodernism''. London: Thames and Hudsen 2004.
 
 
 
Hoel, Kari. ''Monumental arkitektur i Oslo: Fra kongens slott til kunnskapens tempel.'' Oslo: Vigmostad / Bjørke. 2008.
 
 
 
Krüger, Michael. ''Candida Höfer: Monographie. ''München: Schirmer / Mosel. 2003.
 
 
 
Stokstad, Marilyn. ''Art: A breaf histoy.'' 3. utgave. Upper Saddle River, New Jersey: Pearson. 2006.
 
 
 
Uberg, Ulla. "Et rom der alle er gått." UiO. 2009. http://www.kunstsamlingen.uio.no/index.php?id=2&amp;group=6&amp;item=50
 
 
 
Værvågen, Tone B. "Fotografiske maktdemonstrasjoner." ''Aftenposten''. 19.04.07. http://oslopuls.aftenposten.no/?service=redirect&amp;sourceid=1745566
 
 
 
Værvågen, Tone B. "En reise i tid og rom." ''Aftenposten''. 19.04.07.http://oslopuls.aftenposten.no/kunst_scene/article2163.ece
 
 
 
== Eksterne lenker  ==
 
 
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Kunstnere]] [[Category:Foto]]
 

Nåværende revisjon fra 9. nov. 2018 kl. 16:54

Candida Höfer, Universitätsbibliothek Oslo I, 2000. Foto.

Universitätsbibliothek Oslo I, er et fotografi tatt av Candida Höfer (1944 - ) i 2000. Verkets format er 151x121 cm. Motivet er et av flere bilder som er tatt i det gamle universitetsbiblioteket i Oslo, og fotografiet er nummerert som det første i serien. Candida Höfer er kjent for sin fotografering av offentlige rom, blant annet konsertlokaler, kirker, slott og museer, som alle er preget av en viss høytidelighet og mangel på menneskelig aktivitet. Dette kjennetegner Höfers bilder, og er et særpreg for hennes fotografier. Verket ble kjøpt inn av UiOs kunstsamling og er en del av utsmykningen av universitetet.

Motivbeskrivelse

Formale virkemidler

I fotografiet Universitätsbibliothek Oslo I, kan det blant annet observeres fremovervendte stoler på rader, skap langs veggene og lamper i taket som bidrar til et tydelig sentralperspektiv i fotografiet. I midten av verket er det plassert et flygel og en skulptur, samt to byster som er plassert på hver sin side av flygelet, noe som bidrar til en viss symmetri i fotografiet. Verket er belyst naturlig fra vinduene langs venstre vegg, som skaper skygger fra stolene som strekker seg gjennom bildet.

Fargene i bildet er i stor grad fordelt i blokker i bildet, med grått gulv, gule stoler, sjøgrønne skap og hvitt tak. Det er en nesten klinisk inndeling av rommet i fargefelter som gjør at rommet kan fremstå som unaturlig statisk.

Det tydelige sentralperspektivet i komposisjonen som bygges opp av rommets interiør og fargefordeling, er ikke bare medvirkende til å dra betrakterens blikk innover i bildet, men gir motivet en følelse av stillhet og ro gjennom dets stabilitet. Dermed får man nettopp en følelse av at det ikke finnes noen uromomenter eller overraskelseselementer i bildet. Denne effekten bygger opp om det som er et biblioteks hoveodppgave, nemlig å tilby et område med beroligende atmosfære der man skal kunne jobbe eller lese konsentrert over lenger tid.

Ved å fotografere rommet fra denne midtstilte posisjonen vektlegger Höfer altså en stabilitet ved biblioteksinteriøret som ikke ville blitt like fremtredende dersom hun hadde valgt et diagonalt perspektiv, en perspektivform hun også har brukt I avbildninger av biblioteker.

C-print (Fargefilm)

Universitätsbibliothek Oslo I er et såkalt C-Print, en bildefremkallingsmetode som kan gjøres både digitalt (ofte kalt digital C-Print) og kjemisk. Begrepet står for Chromogenic Color Print og har siden 1900-tallet vært en av de mest populære fremkallingsmetodene innen fotografiet, blant annet på grunn av teknologiske fortrinn, slik som muligheten for å printe monumentale fotografier, samt en holdbarhet på ca 60 år. Samtidig har også flere profilerte fotografer, blant annet fra Düsseldorf-Skolen, sverget til denne teknikken.[1]

Den kjemiske metoden går ut på at en negativ film blir utsatt for et kromogenisk papir, altså et papir bestående av tre lag, som hver er sensibilisert for en primærfarge. Deretter legges dette ned i et bad med kjemikalier som reagerer med hvert av lagene og dermed fremkaller bildet på papiret.

Papirene som brukes til C-print kan produsere ulike effekter når det er ferdig, som kan være med på å gi bildet en egen effekt og dermed påvirke opplevelsen av bildet.

Kontekst

Som nevnt har Höfer siden 1980-tallet fokusert på fotografier av fellesrom i kulturinstitusjoner, som oftest tomme, gjennom et prosjekt hun kaller for Räume, tysk for rom.[2] Gjennom dette prosjektet viser hun hvordan arkitektur leder mennesker gjennom og former deres opplevelse av de forskjellige rommene. Hun har jobbet med flere forskjellige bygg, men det er spesielt biblioteker som er relevant for dette spesifikke bildet. I 2005 ga hun ut en bok, Libraries, med forord av den italienske forfatteren Umberto Eco som viser et stort utvalg bilder hun har tatt i biblioteker over hele verden. Bibliotekbildene kan nesten sees på som en egen underkategori av Räume-prosjektet, hvor Höfer reflekterer over bibliotekenes funksjon: hun dokumenterer samfunnets trang til å dokumentere gjennom sin repetitive fotografering. Universitätsbibliothek Oslo I er i utgangspunktet et typisk bilde for dette prosjektet, men det har visse særegenheter. Blant annet er rommet i bildet tomt - et biblioteksrom uten bøker. Stolene indikerer også at rommet blir brukt til foredrag, kanskje i nær fremtid eller fortid. Samtidig er rommet også lukket. I skapene i bakenden av rommet kan man se gjenskinnet av en tegning, som i virkeligheten henger på veggen bak fotografen. Dette bidrar til at seeren blir trukket inn i rommet på en måte man ikke så ofte ser i Höfers verk.

Kilder

  1. Fenstermaker, Will, From C-Print to Silver Gelatin: The Ultimate Guide to Photo Prints, Artspace (Nettsted), Dato 27.04.2017 URL:https://www.artspace.com/magazine/art_101/collecting-101/whats-a-chromogenic-pigment-or-gelatin-print-the-ultimate-guide-to-digital-and-chemical-photo-54752
  2. Guggenheim. "Candida Höfer". https://www.guggenheim.org/artwork/artist/candida-hofer