Forskjell mellom versjoner av «Urtid - nåtid»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Beskrivelse)
Linje 24: Linje 24:
  
 
Vi ser tydelig at materiale spiller en viktig rolle i hans verk. I forhold til hornet og treklubbens gjenkjennelige form er den organiske gjenstanden et bilde på å naturens egen ready-made kunst. Kunstneren var bevisst opptatt av å bevare de naturlige formene og egenskapene, skapt av naturen, av respekt for naturens egne verk. På stammen kan man se årringer nøye utskjært for å beholde treets egne mønster. Han hadde en beundringsverdig respekt for materialene han brukte og en tro på at de var noe eget i seg selv.   
 
Vi ser tydelig at materiale spiller en viktig rolle i hans verk. I forhold til hornet og treklubbens gjenkjennelige form er den organiske gjenstanden et bilde på å naturens egen ready-made kunst. Kunstneren var bevisst opptatt av å bevare de naturlige formene og egenskapene, skapt av naturen, av respekt for naturens egne verk. På stammen kan man se årringer nøye utskjært for å beholde treets egne mønster. Han hadde en beundringsverdig respekt for materialene han brukte og en tro på at de var noe eget i seg selv.   
 +
 +
 +
 +
”(...) Små ting og materialer settes sammen i kombinasjonsstykker: planker, tresplinter, tauverk, reinhorn, bein, stein og lær. Det handler om funnet materiale eller om gjenstander som er marginalt bearbeidet (...)”&nbsp;<ref>Øystein Ustvedt, Ny norsk kunst: etter 1990 (Bergen: Fagbokforlaget, 2011) s.149.</ref>
 +
 +
  
 
Offringer kunne ofte skje foran menneskelagde treskulpturer som denne, også kalt en seide. Treklubben trekker også inn de religiøse verdiene, da det samiske folkets sies å være animistisk og hvor åndene man kommuniserte med og offret til, kunne leve i stener, fjell og natur. Klubben, i samisk tro, kan være et symbol på guden Bieggolmmai, som med to klubber eller spader, kunne herske over vind og skyve den bort når det blåste opp for fullt<ref>http://www.snl.no/samer</ref>. Klubben gir også streke assosiasjoner til runebommehammeren og noaiden, som skulle forbinde det menneskelige med det åndelige i samisk tro. Erotikk har også hatt er større betydning i den førkristne samiske mytologien, og er noe kunstneren har blitt sterkt kritisert for i hans kunst, da man har sammenlignet noen av gjenstandene med kjønnsorganer.&nbsp;<ref>Serck-Hanssen, “Iver Jåks’ kunstnerskap-et riss”: 47</ref>.  
 
Offringer kunne ofte skje foran menneskelagde treskulpturer som denne, også kalt en seide. Treklubben trekker også inn de religiøse verdiene, da det samiske folkets sies å være animistisk og hvor åndene man kommuniserte med og offret til, kunne leve i stener, fjell og natur. Klubben, i samisk tro, kan være et symbol på guden Bieggolmmai, som med to klubber eller spader, kunne herske over vind og skyve den bort når det blåste opp for fullt<ref>http://www.snl.no/samer</ref>. Klubben gir også streke assosiasjoner til runebommehammeren og noaiden, som skulle forbinde det menneskelige med det åndelige i samisk tro. Erotikk har også hatt er større betydning i den førkristne samiske mytologien, og er noe kunstneren har blitt sterkt kritisert for i hans kunst, da man har sammenlignet noen av gjenstandene med kjønnsorganer.&nbsp;<ref>Serck-Hanssen, “Iver Jåks’ kunstnerskap-et riss”: 47</ref>.  
 +
 +
<br>
 +
 +
Jåks har tatt vare på den grunnleggende formtradisjonen og setter det tradisjonelle opp mot det moderne. Denne moderniseringen setter skulpturen i en spennende posisjon, der kunstneren overlater mye til betrakterens fantasi. Allikevel virker det som om Iver Jåks veileder oss ved å gi oss et viktig redskap, nemlig verkets tittel Urtid - nåtid. Fortiden og samtiden, en moderne integrasjon med den synlige verden og med en stolthet over den samiske identitet. Kanskje verket fremstilling ikke spiller en stor rolle og det dominerende kan være et ønske om å kommunisere med omverdenen. Et verk som ønsker å kommunisere med hvert enkelt menneske, der etnisk bakgrunn blir lagt til side og der sjelelig likhet blir verdsatt, et verk for allmennheten.
  
  
  
Jåks har tatt vare på den grunnleggende formtradisjonen og setter det tradisjonelle opp mot det moderne. Denne moderniseringen setter skulpturen i en spennende posisjon, der kunstneren overlater mye til betrakterens fantasi. Allikevel virker det som om Iver Jåks veileder oss ved å gi oss et viktig redskap, nemlig verkets tittel Urtid - nåtid. Fortiden og samtiden, en moderne integrasjon med den synlige verden og med en stolthet over den samiske identitet. Kanskje verket fremstilling ikke spiller en stor rolle og det dominerende kan være et ønske om å kommunisere med omverdenen. Et verk som ønsker å kommunisere med hvert enkelt menneske, der etnisk bakgrunn blir lagt til side og der sjelelig likhet blir verdsatt, et verk for allmennheten.
+
Ved å plassere verket sitt i en moderne kunstkontekst, trekker han tråder fra det eldre til det moderne. Plasseringen av verket på Rikshospitalet, er også med på å danne den sterke kontrasten som han tar opp i tittelen på verket.
  
 
== Referanser  ==
 
== Referanser  ==

Revisjonen fra 25. okt. 2012 kl. 15:22

Tekst om Iver Jåks' verk Urtid - nåtid kommer i løpet av høsten 2012.

Iver Jåks, Urtid - nåtid, 1981-1986. Foto: Brigitte Stolpmann
Iver Jåks, Urtid - nåtid, 1981-1986. Foto: Brigitte Stolpmann


Beskrivelse

Urtid-Nåtid (1981-1986) er laget av den samiske kunstneren Iver Jåks (1932-2007). Skulpturene hans er regnet som moderne samisk kunst, også kalt for ”dáidda” på samisk. Urtid-Nåtid er en slik skulptur. Den er laget mellom 1981 og 1986, og har vært en del av kunstsamlingen til Rikshospitalet siden 1997.


Materialbruken består av tre, skinn og horn. Skulpturen består av en sokkel i tre, med tre stokker stikkende ut på toppen av stammen. Stokkene er langt mer organisk utskårede enn sokkelen, men kunstneren har likevel valgt å spikke av all den naturlige barken på stokkene – dog på en grov måte. Fra den ene stokken henger det et lite reinsdyrhorn og en trommehammerliknende gjenstand (treklubbe, sannsynligvis til runebomme). Fra den andre stokken henger det et rundt trestykke. Alle disse tingene henger fra solid tau laget av dyreskinn på en håndverksmessig måte. Stokkene er ikke behandlet på noen annen måte enn at barken er spikket av treverket. Urtid-Nåtid er tydeligvis en bevegelig skulptur; dette vises av elementene som henger i skinntauet.


"Når jeg arbeider med miniskulpturene, prøver jeg å bruke kniven så forsiktig så jeg ikke kutter fibrene. Det kan føles ut som jeg påfører treet smerte hvis jeg kutter forkjært[1]."

"Som kunsthåndverker tilegnet han seg omfattende kunnskaper om de ulike materialenes egenskaper, deres iboende vesen(…)Han forsøker aldri å presse en idé eller form på råstoffet, men tar utgangspunkt i materialets muligheter og begrensninger når han jobber"[2]


Vi ser tydelig at materiale spiller en viktig rolle i hans verk. I forhold til hornet og treklubbens gjenkjennelige form er den organiske gjenstanden et bilde på å naturens egen ready-made kunst. Kunstneren var bevisst opptatt av å bevare de naturlige formene og egenskapene, skapt av naturen, av respekt for naturens egne verk. På stammen kan man se årringer nøye utskjært for å beholde treets egne mønster. Han hadde en beundringsverdig respekt for materialene han brukte og en tro på at de var noe eget i seg selv. 


”(...) Små ting og materialer settes sammen i kombinasjonsstykker: planker, tresplinter, tauverk, reinhorn, bein, stein og lær. Det handler om funnet materiale eller om gjenstander som er marginalt bearbeidet (...)” [3]


Offringer kunne ofte skje foran menneskelagde treskulpturer som denne, også kalt en seide. Treklubben trekker også inn de religiøse verdiene, da det samiske folkets sies å være animistisk og hvor åndene man kommuniserte med og offret til, kunne leve i stener, fjell og natur. Klubben, i samisk tro, kan være et symbol på guden Bieggolmmai, som med to klubber eller spader, kunne herske over vind og skyve den bort når det blåste opp for fullt[4]. Klubben gir også streke assosiasjoner til runebommehammeren og noaiden, som skulle forbinde det menneskelige med det åndelige i samisk tro. Erotikk har også hatt er større betydning i den førkristne samiske mytologien, og er noe kunstneren har blitt sterkt kritisert for i hans kunst, da man har sammenlignet noen av gjenstandene med kjønnsorganer. [5].


Jåks har tatt vare på den grunnleggende formtradisjonen og setter det tradisjonelle opp mot det moderne. Denne moderniseringen setter skulpturen i en spennende posisjon, der kunstneren overlater mye til betrakterens fantasi. Allikevel virker det som om Iver Jåks veileder oss ved å gi oss et viktig redskap, nemlig verkets tittel Urtid - nåtid. Fortiden og samtiden, en moderne integrasjon med den synlige verden og med en stolthet over den samiske identitet. Kanskje verket fremstilling ikke spiller en stor rolle og det dominerende kan være et ønske om å kommunisere med omverdenen. Et verk som ønsker å kommunisere med hvert enkelt menneske, der etnisk bakgrunn blir lagt til side og der sjelelig likhet blir verdsatt, et verk for allmennheten.


Ved å plassere verket sitt i en moderne kunstkontekst, trekker han tråder fra det eldre til det moderne. Plasseringen av verket på Rikshospitalet, er også med på å danne den sterke kontrasten som han tar opp i tittelen på verket.

Referanser

  1. Iver Jåks sitert i Nils Jernsletten, “Ánddir Ivvár jagis 2002”, i Ofelas Iver Jåks Veiviseren, redigert av Bjarne Eilertsen et al. (Tromsø: Ravnetrykk nr 28, 2002): 17.
  2. Caroline Serck-Hanssen, “Iver Jåks’ kunstnerskap-et riss” i Ofelas Iver Jåks Veiviseren, redigert av Bjarne Eilertsen et al. (Tromsø: Ravnetrykk nr 28, 2002): 40.
  3. Øystein Ustvedt, Ny norsk kunst: etter 1990 (Bergen: Fagbokforlaget, 2011) s.149.
  4. http://www.snl.no/samer
  5. Serck-Hanssen, “Iver Jåks’ kunstnerskap-et riss”: 47


Bibliografi

Aarseth, Bjørn. ”Iver Jåks – Utdypningsartikkel”. Store Norske Leksikon nettutgave. Oppsøkt 10. september, 2012. http://snl.no/.nbl_biografi/Iver_J%C3%A5ks/utdypning

Bergersen, Svein H. et al. Rikets kunst. Oslo: Forlaget Geelmuyden.Kiese/Utsmykkingsfondet for offentlige bygg, 2000.

Giske, Harald. ”Samer – Samisk billedkunst og duodji”. Store Norske Leksikon nettutgave. Oppsøkt 10. september, 2012. http://snl.no/samer#menuitem13

Stolpmann, Brigitte Foto Urtid-Nåtid. Universitetet i Oslo Wiki: KUN1000. 3. august, 2012. Oppsøkt 10. september, 2012. https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Fil:2012_h%C3%B8st_iverj%C3%A5ksurtidn%C3%A5tid.jpg

Jernsletten, Nils. “Ánddir Ivvár jagis 2002”. I Ofelas Iver Jåks Veiviseren, redigert av Bjarne Eilertsen et al. Tromsø: Universitetsbiblioteket i Tromsøs skriftserie Ravnetrykk nr 28, 2002: 17

Serch-Hansen, Caroline. “Iver Jåks’ kunstnerskap-et riss”. I Ofelas Iver Jåks Veiviseren, redigert av Bjarne Eilertsen et al. Tromsø: Universitetsbiblioteket i Tromsøs skriftserie Ravnetrykk nr 28, 2002: 40,47

Snarby, Irene. “Iver Jåks-formidler av den samiske kulturarven”. I Ofelas Iver Jåks Veiviseren, redigert av Bjarne Eilertsen et al. Tromsø: Universitetsbiblioteket i Tromsøs skriftserie Ravnetrykk nr 28, 2002: 76

Eksterne lenker