Vår med hvit hest

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 30. okt. 2018 kl. 15:43 av Kariga@uio.no (diskusjon | bidrag) (Nyromantikken)

Hopp til: navigasjon, søk
Nikolai Astrup, Vår med hvit hest, 1914-15. Olje på lerret, 90x105 cm, Foto/eier: Nasjonalmuseet, Oslo

Vår med hvit hest er et maleri av den norske kunstneren Nikolai Astrup. Maleriet var udatert og usignert frem til hans død i 1928, og er tydelig uferdig. Teknikken som er brukt er olje på lerret, og maleriet måler 90x105 cm. Det ble sannsynligvis malt i 1914-1915, og var et bestillingsverk til Harda Robsahm som ervervet det etter hans død. I 1967 ble maleriet gitt Nasjonalmuseet i testamentarisk gave etter Robsahm, der det befinner seg i dag. [1]

Motivet

Bildet viser et kulturlandskap, hvor betrakteren observerer motivet fra et lavt ståsted og ser nedenfra og opp mot gården og fjellene bak. Forgrunnen består av en gul eng i en grønn gressbakke og en vei som slynger seg innover i bildet. til venstre for veien er det en skråning hvor det står en hvit hest og beiter. Det er skissert inn en mindre hest bak denne. Ovenfra på veien er det en person i rød drakt som er på vei nedover langs veien. Det ser ut som om denne personen bærer på noen bøtter. I mellomgrunnen ligger det en gård oppe på en liten høyde. Den består av solide tømmerhus med torvtekte tak. Det er tre hus, hvor låven som er plassert midt i bildet er den mest fremtredende. Bakgrunnen viser flere fjell, med et stort fjell midt i bildet som rager mot en delvis overskyet himmel. Det er et indirekte lys som kaster lange skygger fra bygningene, nedover skråningene fre den lille høyden bygningene ligger på. Bildet er signert med relativt store bokstaver nederst i venstre hjørne.

Tittelen Vår med hvit hest beskriver bildet presist. Den hvite hesten er tydelig og det er flere elementer i bildet som indikerer vår. Trærne i blomst, de nakne kornstaurene og snøflekker i fjelle

Formspråket

Nikolai Astrup, Revebjeller, 1909. Olje på lerret, 87 x 115 cm. Oslo, Nasjonalmuseet.

Stilen er nyromatisk og komposisjonen er rolig, balansert og harmonisk om en midtakse. Noen av nyromantikkens virkemidler var større fargeflater, tydelige, aksentuerte linjer og færre detaljer.[2] I Vår med hvit hest er forgrunnen med blomsterengen og gressbakken dominert av flater som mangler detaljer. Astrup var ikke fremmed for minimalistisk bruk av detaljer. En ser noe av det samme i Natt fra perioden 1899 -1907. I Vår med hvit hest benytter han en fri malerform ulikt det han gjør i mange andre bilder som kan være både farge- og detaljrike, jfr Revebjeller fra ca 1909.

Nikolai Astrup, Natt, 1899-1907. Olje på lerret, 57 x 54 cm. KODE - Bergen kunstmuseum.

Fjellene har en aksentuert linjerytme som forsterker den nyromantiske stilen. Vi ser motivet fra et lavt punkt og Astrup gjør to stilistiske grep som han ofte gjør i bildene sine; han legger horisonten høyt i forhold til formatet og avslutter bildet bakerst med et fjell eller en ås. Forgrunnen har linjer som lager spenning i komposisjonene. Disse spenningene sammen med de sterke fargekontrastene gir en dynamisk formkvalitet og skaper energi. Astrup benyttet seg av et to -punkts perspektiv med utgangspunkt i låven. Fjellet har fått en mer dominerende plass enn det naturlige landskapet tilsier. Begge deler trekker blikket opp i bildet.

Kunsthistorikeren Gunnar Danbolt beskriver Astrup som "nyromantiker i hele sin holdning"[3] blant annet i troen på den storslåtte naturen i hjembygda. Måten han bruker flater og linjer på skaper dybde i bildet og får samtidig fram kraften i Jølsternaturen. Dette kan ikke settes inn i den naturalistiske tradisjonen fra 1880-årene selv om Astrup kunne være inspirert av den og betegnet selv seg som en "naturalistisk naivist"[4]

Det er indirekte lys i bildet, låven har en stor slagskygge som også trekker blikket mot husene og fjellet. De kalde fargene og fjellets spill av lys og skygger bak i bildet som blir møtt av de varme fargene i forgrunnen skaper et fargeperspektiv som er vesentlig for dybden i bildet.

Astrup var i sin tid elev hos Harriet Backer og var som henne kolorist. Bildet har relativt få og kraftige farger, gult og grønt dominerer med noen hvite, grå og dype blå, innslag. Nyromantikerne benyttet seg av fargenes iboende evne til å framkalle følelser og sinnstemninger. "Man kan jo ikke bli maler bare for å vise fram lekre farver" sa han en gang, "det mener jeg mange av de unge malerne som er elever av Matisse gjør. Nei først stemningen, så farvene, for å få stemningen frem"[5] Han bruker den mørke, nesten blågrønne fargen til å skape slagskyggen og skyggene fra trærne, en litt mystisk stemning i landskapet. De gule og grønne fargene i forgrunnen kontrasterer hverandre og bidrar til spenningen i komposisjonen. Teksturen varierer fra tykkere strøk i husene og fjellet til sparsom tørr bruk av farge i forgrunnen, stedvis er lerretet synlig. Det kan gi opplevelsen av en litt ekspressiv skisse som skal bearbeides videre i atelieret. Form, lys og fargebruk gir en lett og luftig stemning som møter en mørkere mer mystisk stemning i låven og fjellene. Slik kan bildet oppleves dualistisk.

Nyromantikken

Nikolai Astrup, og dermed også Vår med hvit hest, plasseres innenfor nyromantikken. Nyromantikken var en bevegelse på 1890-tallet som, slik navnet tilsier, tok opp igjen romantikkens tematikk. Menneskets forbindelse til naturen, og det sjeleliv som bandt dem sammen. Man forutsatte at det kunne finnes en sammenheng mellom naturens stemninger og den menneskelige bevissthet, en forestilling lånt fra tysk romantikk omtrent 100 år før. I en verden som ble stadig mer urbanisert på slutten av attenhundretallet, opplevde mennesket å bli fremmedgjort i sin egen hverdag. Byene fremmet fornuft og effektivitet, men følelseslivet stod det verre til med. Den tyske poeten Rainer Marie Rilke (1875 - 1926) kalte det "døden i de store byene" når han beskrev dette tapet av følelseslivet. Det voksne mennesket var distansert fra sine egne, innerste følelser. Nyromantikerne, og spesielt Astrup, var opptatt av den erfaring barn gjorde av verden i forhold til det voksne mennesket. Et barn var i større kontakt med naturens stemninger, og denne nære forbindelsen til naturen forsvant når man ble eldre. Astrup søkte tilbake til den barnlige opplevelsen av verden rundt seg, tilbake til "den tapte tid - barndommens paradishage".[6] Kunsten fikk en funksjon: den skulle trenge gjennom betrakteren og vekke til følelsene igjen.[7] For det er følelsene og den subjektive opplevelsen som står i fokus i nyromantikken.[8]

Formspråket var et sammensurium av de ulike strømningene på denne tiden. Vi ser forbindelser til blant annet romantikken, symbolismen, naturalismen, og stilismen.[9] Det aller viktigste for nyromantikerne var stemningen og naturmystikken. Det regionale ble et fokus i nyromantikken, da en sommernatt i Bærum ikke er lik den blant ragende fjell på Vestlandet. Astrup var en utpreget representant for regionalismen, han er kjent som "heimstadsmalaren". Det handlet om det lokale: natur og menneske. Astrup så folket i hjembygda Jølster som en del av dette landskapet som om de var grodd opp av og fra denne naturen.[4]

De nyromantiske formale virkemidler var i hovedsak store fargeflater, få detaljer, og aksentuerte linjerytmer. Verkene i denne perioden domineres i hovedsak av en relativt ensartet fargebruk[2]. (Les: formspråk ovenfor.)

Stemningsmaleriet

Stemningsmaleriet lå til grunne for nyromantikkens vekst i Norge. Maleriene fremstilte naturmystikk og de stemninger landskapet dannet. Kunstnerne var ute etter å uttrykke deres egne personlige tolkning av de synsinntrykkene naturen gjorde på dem.[10] Slik kan vi skille dem fra impresjonistene som heller malte det umiddelbare inntrykket. Særlig den nordiske sommernatten ble et kjennetegn ved det norske stemningsmaleriet. Disse kunstnerne var spesielt interesserte i å fremstille de mystiske og uhåndgripelige elementer ved naturen: været, og årstidenes og lysets skiftninger.[11]

Astrup var en stor talsmann for stemningens betydning. Det var det han selv mente var det viktigste i kunsten.[12]

Nikolai Astrup, Varmen kommer i jorden, 1903. Olje på lerret, 67,5 x 74 cm. Lillehammer kunstmuseum.

Symbolismens påvirkning

Symbolismen innen billedkunsten handlet om å uttrykke ideer og fantasier som ellers lå utenfor den visuelt tilgjengelige verden. Symbolismens frontfigur, Gauguin, er en kunstner som Astrup ofte sammenlignes med. Symbolismen var stor i Frankrike og Europa på denne tiden - og skulle bare vokse seg større i de kommende år.[13]

I Vår med hvit hest kan vi se påvirkningen til symbolismen: forenklede linjeføringer (hesten), og følelsesmettet fargespråk (den varme soleie-engen). For ikke da å glemme denne kvinnen i rødt som fungerte som et billedsymbol på våren selv. For i den lille hjembygda til Astrup finner vi et sagn om en jølsterkjerring som bringer våren. Hun koker opp et brygg, og heller det så på den frosne bakken.
"Litt her og litt der, i hver en sprekk og hver en revne. Og der hvor hun har øst, blir jorden forløst - bekkene gulper og gurgler - trærne spretter - blomstene tar til å titte frem - jorden tiner - fuglene synger - våren kommer."[14]
Denne jølsterkjerringa er kledd i rødt, lik figuren vi ser komme gående på stien i Vår med hvit hest. Vi finner denne karakteren i flere av Astrups verk som omhandler vårens ankomst. Mest tydelig ser vi henne i Varmen kommer til jorden fra 1903, som viser henne helt i venstre kant bære kjelen med det kokvarme brygget opp en bakke.

Litteratur

Referanser

  1. Loge, Gartneren under regnbuen, 216-217
  2. 2,0 2,1 Danbolt, Drømmebilder, 10
  3. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 74
  4. 4,0 4,1 Danbolt, Norsk kunsthistorie, 223
  5. Gløersen, 6
  6. Danbolt, "Tresnitt og fire kunstnere", 11. I Edvard Munch, Nikolai Astrup, Rolf Nesch, Ludvig Eikaas: grafikk = prints, redigert av Rune Kristiansen, 8-20.
  7. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 218.
  8. Store norske leksikon online, s.v. "nyromantikken - kunst", [1] (hentet 29.10.2018)
  9. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 200.
  10. Askeland, Norsk malerkunst, 253.
  11. Danbolt, Norsk kunsthistorie,
  12. Gløersen, Nikolai Astrup, 6.
  13. Store norske leksikon online, s.v. "symbolisme - billedkunst" (hentet 29.10.2018)
  14. Gløersen, Nikolai Astrup, 84.

Eksterne lenker

https://nikolai-astrup.no/

https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst

https://snl.no/nyromantikken_-_kunst