Forskjell mellom versjoner av «Vårnatt og seljekall»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 13: Linje 13:
  
 
== ihihi ==
 
== ihihi ==
Astrup ville skape som mange av de andre nyromantiske kunstnerne en konsentrert stemming i bildet hans, han tar da i bruk menneskelige trekk for å skildre naturens oppvåkning etter den kalde vinteren. Dette kan man se ved selje treet i forgrunnen hvordan det strekker seg oppover med en menneskelig fasade. På tuppen av grenen vokser det små spirer som i alt gir et innblikk på de første vår tegnene. Fjellet i bakgrunnen har Astrup valgt å gitt en kvinnelig form akkurat som selje treet etter Astrup sitt søkelys på de menneskelige trekkene. Det blir da som at fjellet våkner akkurat som et menneske etter en dyp lang søvn. Astrup velger å forme denne kvinnen naken for å vise fjellet som sårbart.Det grønne og frodige som pleide å omringe fjellene har forsvunnet etter vinteren og de har blitt nakne og livløse.
+
''Vårnatt og'' s''eljekall'' er Nikolai Astrup sin reaksjon på overgangen fra vinter til vår.Astrup ville skape som mange av de andre nyromantiske kunstnerne en konsentrert stemming i bildet hans, han tar da i bruk menneskelige trekk for å skildre den våkne naturen etter den kalde vinteren. Dette kan man se ved selje treet i forgrunnen hvordan det strekker seg oppover med en menneskelig fasade. På tuppen av grenen vokser det små spirer som i alt gir et innblikk på de første vår tegnene. Fjellet i bakgrunnen har Astrup valgt å gitt en kvinnelig form akkurat som selje treet etter Astrup sitt søkelys på de menneskelige trekkene. Det blir da som at fjellet våkner akkurat som et menneske etter en dyp lang søvn. Astrup velger å forme denne kvinnen naken for å vise fjellet som sårbart.Det grønne og frodige som pleide å omringe fjellene har forsvunnet etter vinteren og de har blitt nakne og livløse.Astrup ser på naturen i Jølster som et levende landskap, og med det brane blikket Astrup strevde etter å fange i naturen er det ikke rart at naturen tar på seg slike menneskelige trekk som den gjør i dette bildet
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]

Revisjonen fra 22. okt. 2021 kl. 00:12

Motiv

Formale virkemidler

Metode

(tresnitt, lavering)

Kontekst og samtid

Motivet vi ser i Vårnatt og Seljekall er basert på to av hans tidligere motiver, nemlig Vår og Vilje og Elementer fra Vår og Vilje. Bildet er satt sammen av knausen, seljeskuddene og kvistverket fra Elementer fra Vår og Vilje, men seljeskuddene er forkortet noe og en del fra venstresiden av bildet er fjernet. Mellomgrunnen er endret fra et mer udefinert vannlandskap til en tydeligere strandkant og et mer overskuelig blikk over Jølstervannet, Bakgrunnen er mer eller mindre beholdt med fjellet "isdronningen" og enkle skyformasjoner. Dette motivet av seljekallen kan også sees i maleriet Marsmorgenen. [1]

Nyromantikk og regionalisme

Som en motreaksjon på naturalismen begynte man å ta fatt i det nasjonale igjen, men denne gangen med hjertene og følelsene først. I nyromantikken blir vi nærmere kjent med den såkalte regionalismen som blant andre Astrup representerer. Regionalismen kjennetegnes gjerne ved at man i høyere grad interesserer seg for et spesifikt landskap. Det skjærskilte med akkuratt Astrup sin regionalisme er at hans utvalgte landskap er det han vokste opp i. Nærmest alle motivene til Astrup er fra hjemstedet sitt, Jølster. [2] Motivet til vårnatt og seljekall er intet unntak. Selv portrettene til Astrup bærte preg av Jølster, da han gjerne portretterte menneskene derifra. [2]

ihihi

Vårnatt og seljekall er Nikolai Astrup sin reaksjon på overgangen fra vinter til vår.Astrup ville skape som mange av de andre nyromantiske kunstnerne en konsentrert stemming i bildet hans, han tar da i bruk menneskelige trekk for å skildre den våkne naturen etter den kalde vinteren. Dette kan man se ved selje treet i forgrunnen hvordan det strekker seg oppover med en menneskelig fasade. På tuppen av grenen vokser det små spirer som i alt gir et innblikk på de første vår tegnene. Fjellet i bakgrunnen har Astrup valgt å gitt en kvinnelig form akkurat som selje treet etter Astrup sitt søkelys på de menneskelige trekkene. Det blir da som at fjellet våkner akkurat som et menneske etter en dyp lang søvn. Astrup velger å forme denne kvinnen naken for å vise fjellet som sårbart.Det grønne og frodige som pleide å omringe fjellene har forsvunnet etter vinteren og de har blitt nakne og livløse.Astrup ser på naturen i Jølster som et levende landskap, og med det brane blikket Astrup strevde etter å fange i naturen er det ikke rart at naturen tar på seg slike menneskelige trekk som den gjør i dette bildet

  1. Loge, Gjessing, Greve, 2010, (s.166)
  2. Danbolt, 2018, (s.220)