Forskjell mellom versjoner av «Vårnatt og seljekall»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(underoverskrift)
Linje 1: Linje 1:
== Motiv ==
+
== Motiv ==           [[Fil:Vårnatt og seljekall.png|thumb|1000px|Nikolai Astrup, ''Vårnatt og Seljekall'', 1917. Foto: Dag Andre Ivarsøy]]​
 
I forgrunnen og første i møte, viser motivet ett selje tre som står stødig ved stranden. Treet har to kraftige greiner som strekker seg ut og over, samt en kortere buttere del imellom. Rundt stammen og grenene, breer det seg tynne grener kryss og tvers om hverandre. Treet er som en skikkelse som strekker seg opp mot himmelen. Med kraftige grener med både albue og hender, hode og hender.  Bak treet ligger det en strand med mørke steiner. I vannet flyter det isflak som begynner å smelte, hvor isen har blitt brutt opp ved vårvarmen. Flakene er små og avrundede, og viser tegn til å ha smeltet en stund. På andre siden av vannet stiller det seg høye fjell. De nærmeste fjellene er ikke lengre dekket i snø, men bare og mørke. Fjellkjeden bak, strekker seg høyere og er fortsatt kledd i snø.
 
I forgrunnen og første i møte, viser motivet ett selje tre som står stødig ved stranden. Treet har to kraftige greiner som strekker seg ut og over, samt en kortere buttere del imellom. Rundt stammen og grenene, breer det seg tynne grener kryss og tvers om hverandre. Treet er som en skikkelse som strekker seg opp mot himmelen. Med kraftige grener med både albue og hender, hode og hender.  Bak treet ligger det en strand med mørke steiner. I vannet flyter det isflak som begynner å smelte, hvor isen har blitt brutt opp ved vårvarmen. Flakene er små og avrundede, og viser tegn til å ha smeltet en stund. På andre siden av vannet stiller det seg høye fjell. De nærmeste fjellene er ikke lengre dekket i snø, men bare og mørke. Fjellkjeden bak, strekker seg høyere og er fortsatt kledd i snø.
  
Linje 6: Linje 6:
 
Kontrasten mellom fjellet og den ene grenen, viser en kraftig hånd med seks fingre. Alle disse kontrastene gjør det mulig å skildre de forskjellige delene i bildet. Det er tydelig og lett å lese alle de ulike komponentene, men ikke så lett at det kommer til tilskueren med en gang. Verket har to signeringer, «NA» står skjert inn nederst mot venstre i en av steinene helt nederst på papiret. Den andre med blekk, tett nederst i høyre hjørne.  
 
Kontrasten mellom fjellet og den ene grenen, viser en kraftig hånd med seks fingre. Alle disse kontrastene gjør det mulig å skildre de forskjellige delene i bildet. Det er tydelig og lett å lese alle de ulike komponentene, men ikke så lett at det kommer til tilskueren med en gang. Verket har to signeringer, «NA» står skjert inn nederst mot venstre i en av steinene helt nederst på papiret. Den andre med blekk, tett nederst i høyre hjørne.  
  
== Formale virkemidler ==
+
== Formale virkemidler ==                          
  
 
=== Analyse ===
 
=== Analyse ===

Revisjonen fra 22. okt. 2021 kl. 14:12

== Motiv ==
Nikolai Astrup, Vårnatt og Seljekall, 1917. Foto: Dag Andre Ivarsøy

I forgrunnen og første i møte, viser motivet ett selje tre som står stødig ved stranden. Treet har to kraftige greiner som strekker seg ut og over, samt en kortere buttere del imellom. Rundt stammen og grenene, breer det seg tynne grener kryss og tvers om hverandre. Treet er som en skikkelse som strekker seg opp mot himmelen. Med kraftige grener med både albue og hender, hode og hender.  Bak treet ligger det en strand med mørke steiner. I vannet flyter det isflak som begynner å smelte, hvor isen har blitt brutt opp ved vårvarmen. Flakene er små og avrundede, og viser tegn til å ha smeltet en stund. På andre siden av vannet stiller det seg høye fjell. De nærmeste fjellene er ikke lengre dekket i snø, men bare og mørke. Fjellkjeden bak, strekker seg høyere og er fortsatt kledd i snø.

Over fjellene sirkulerer det seg vær og himmel. Strøkene som er lagt skildrer kanskje vinden? På himmelen lyser månen, eller kanskje solen.. Det harde svarte treet og dens plass i forgrunnen fyller store deler av motivet med uharmoniske og organiske tilfeldigheter. Det står i kontrast til det lysere rolige isvannet. Kontrasten gjør det lettere å skildre treets stamme som en kropp. Vannlinjen deler bildet i to, som hjelper på å skille de forskjellige elementene. Linjen deles med treets hode og albue. Man står i samme perspektiv som treet og skuet det sin utsikt, sammen. De mørke fjellene lager ett mykt skille mellom vann og land. Over igjen, hvor vi ser enden på fjellene foran og bak. Er det kraftige sorte kanter. Dette hjelper det hvite snølagte fjellet å få en nærmest illuminerende effekt.

Kontrasten mellom fjellet og den ene grenen, viser en kraftig hånd med seks fingre. Alle disse kontrastene gjør det mulig å skildre de forskjellige delene i bildet. Det er tydelig og lett å lese alle de ulike komponentene, men ikke så lett at det kommer til tilskueren med en gang. Verket har to signeringer, «NA» står skjert inn nederst mot venstre i en av steinene helt nederst på papiret. Den andre med blekk, tett nederst i høyre hjørne.

Formale virkemidler

Analyse

Metode

(tresnitt, lavering)

Kontekst og samtid

Motivet vi ser i Vårnatt og Seljekall er basert på to av hans tidligere motiver, nemlig Vår og Vilje og Elementer fra Vår og Vilje. Bildet er satt sammen av knausen, seljeskuddene og kvistverket fra Elementer fra Vår og Vilje, men seljeskuddene er forkortet noe og en del fra venstresiden av bildet er fjernet. Mellomgrunnen er endret fra et mer udefinert vannlandskap til en tydeligere strandkant og et mer overskuelig blikk over Jølstervannet, Bakgrunnen er mer eller mindre beholdt med fjellet "isdronningen" og enkle skyformasjoner. Dette motivet av seljekallen kan også sees i maleriet Marsmorgenen. [1]

Nyromantikk og regionalisme

Som en motreaksjon på naturalismen begynte man å ta fatt i det nasjonale igjen, men denne gangen med hjertene og følelsene først. I nyromantikken blir vi nærmere kjent med den såkalte regionalismen som blant andre Astrup representerer. Regionalismen kjennetegnes gjerne ved at man i høyere grad interesserer seg for et spesifikt landskap. Det skjærskilte med akkuratt Astrup sin regionalisme er at hans utvalgte landskap er det han vokste opp i. Nærmest alle motivene til Astrup er fra hjemstedet sitt, Jølster. [2] Motivet til vårnatt og seljekall er intet unntak. Selv portrettene til Astrup bærte preg av Jølster, da han gjerne portretterte menneskene derifra. [2]

ihihi

Vårnatt og seljekall er Nikolai Astrup sin reaksjon på overgangen fra vinter til vår.Astrup ville skape som mange av de andre nyromantiske kunstnerne en konsentrert stemming i bildet hans, han tar da i bruk menneskelige trekk for å skildre den våkne naturen etter den kalde vinteren. Dette kan man se ved selje treet i forgrunnen hvordan det strekker seg oppover med en menneskelig fasade. På tuppen av grenen vokser det små spirer som i alt gir et innblikk på de første vår tegnene. Fjellet i bakgrunnen har Astrup valgt å gitt en kvinnelig form akkurat som selje treet etter Astrup sitt søkelys på de menneskelige trekkene. Det blir da som at fjellet våkner akkurat som et menneske etter en dyp lang søvn. Astrup velger å forme denne kvinnen naken for å vise fjellet som sårbart.Det grønne og frodige som pleide å omringe fjellene har forsvunnet etter vinteren og de har blitt nakne og livløse.Astrup ser på naturen i Jølster som et levende landskap, og med det brane blikket Astrup strevde etter å fange i naturen er det ikke rart at naturen tar på seg slike menneskelige trekk som den gjør i dette bildet

  1. Loge, Gjessing, Greve, 2010, (s.166)
  2. Danbolt, 2018, (s.220)