Forskjell mellom versjoner av «Vårnatt og seljekall»
(→Formale virkemidler) |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Formale virkemidler == | == Formale virkemidler == | ||
| − | === | + | Bildet har et tegnet uttrykk, som er vanlig i flere trykkemetoder, spesielt tresnittet som er en form for høytrykk. I høytrykksmetoden er det utskjæringene i flaten som blir de lyse partiene av bildet. Grafikk, spesielt høytrykk, krever som regel en del stilisering. Valget av tresnitt som metode blir dermed utgjørende for det tegnede og stiliserte utrykket. Og dette blir et av virkemidlene som forsterker det naivistiske i Astrup sitt arbeid. Det er altså ikke bare hans tilnærming til farger som forsterker det barnlige i hans virke. |
| + | |||
| + | === Tolkning === | ||
''Vårnatt og'' s''eljekall'' er [[Nikolai Astrup]] sin reaksjon på overgangen fra vinter til vår.Han tar da i bruk menneskelige trekk for å skildre den våkne naturen etter den kalde vinteren. Dette kan man se ved selje treet i forgrunnen hvordan det strekker seg oppover med en menneskelig fasade. På tuppen av grenen vokser det små spirer som i alt gir et innblikk på de første vår tegnene. Fjellet i bakgrunnen har Astrup valgt å gitt en kvinnelig form akkurat som selje treet etter Astrup sitt søkelys på de menneskelige trekkene. Det blir da som at fjellet våkner akkurat som et menneske etter en dyp lang søvn. Astrup velger å forme denne kvinnen naken for å vise fjellet som sårbart.Det grønne og frodige som pleide å omringe fjellene har forsvunnet etter vinteren og de har nå blitt nakne og livløse. | ''Vårnatt og'' s''eljekall'' er [[Nikolai Astrup]] sin reaksjon på overgangen fra vinter til vår.Han tar da i bruk menneskelige trekk for å skildre den våkne naturen etter den kalde vinteren. Dette kan man se ved selje treet i forgrunnen hvordan det strekker seg oppover med en menneskelig fasade. På tuppen av grenen vokser det små spirer som i alt gir et innblikk på de første vår tegnene. Fjellet i bakgrunnen har Astrup valgt å gitt en kvinnelig form akkurat som selje treet etter Astrup sitt søkelys på de menneskelige trekkene. Det blir da som at fjellet våkner akkurat som et menneske etter en dyp lang søvn. Astrup velger å forme denne kvinnen naken for å vise fjellet som sårbart.Det grønne og frodige som pleide å omringe fjellene har forsvunnet etter vinteren og de har nå blitt nakne og livløse. | ||
Revisjonen fra 22. okt. 2021 kl. 17:03
Innhold
Motiv
I forgrunnen viser motivet et seljetre som står stødig ved stranden. Treet har to kraftige greiner som strekker seg ut og over, med en kort, butt del av stammen imellom. Rundt stammen og grenene, breer det seg tynne grener på kryss og tvers. Treet er som en skikkelse som strekker seg opp mot himmelen. Med kraftige grener med både albue og hender, hode og hender. Bak treet ligger det en strand med mørke steiner. I vannet flyter det isflak som begynner å smelte, hvor isen har blitt brutt opp ved vårvarmen. Flakene er små og avrundede, og viser tegn til å ha smeltet en stund. På andre siden av vannet stiller det seg høye fjell. De nærmeste fjellene er ikke lengre dekket i snø, men bare og mørke. Fjellkjeden bak, strekker seg høyere og er fortsatt kledd i snø.
Over fjellene sirkulerer det seg vær og himmel. Strøkene som er lagt skildrer kanskje vinden? På himmelen lyser månen, eller kanskje solen.. Det harde svarte treet og dens plass i forgrunnen fyller store deler av motivet med uharmoniske og organiske tilfeldigheter. Det står i kontrast til det lysere rolige isvannet. Kontrasten gjør det lettere å skildre treets stamme som en kropp. Vannlinjen deler bildet i to, som hjelper på å skille de forskjellige elementene. Linjen deles med treets hode og albue. Man står i samme perspektiv som treet og skuet det sin utsikt, sammen. De mørke fjellene lager ett mykt skille mellom vann og land. Over igjen, hvor vi ser enden på fjellene foran og bak. Er det kraftige sorte kanter. Dette hjelper det hvite snølagte fjellet å få en nærmest illuminerende effekt.
Kontrasten mellom fjellet og den ene grenen, viser en kraftig hånd med seks fingre. Alle disse kontrastene gjør det mulig å skildre de forskjellige delene i bildet. Det er tydelig og lett å lese alle de ulike komponentene, men ikke så lett at det kommer til tilskueren med en gang. Verket har to signeringer, «NA» står skjert inn nederst mot venstre i en av steinene helt nederst på papiret. Den andre med blekk, tett nederst i høyre hjørne.
Formale virkemidler
Bildet har et tegnet uttrykk, som er vanlig i flere trykkemetoder, spesielt tresnittet som er en form for høytrykk. I høytrykksmetoden er det utskjæringene i flaten som blir de lyse partiene av bildet. Grafikk, spesielt høytrykk, krever som regel en del stilisering. Valget av tresnitt som metode blir dermed utgjørende for det tegnede og stiliserte utrykket. Og dette blir et av virkemidlene som forsterker det naivistiske i Astrup sitt arbeid. Det er altså ikke bare hans tilnærming til farger som forsterker det barnlige i hans virke.
Tolkning
Vårnatt og seljekall er Nikolai Astrup sin reaksjon på overgangen fra vinter til vår.Han tar da i bruk menneskelige trekk for å skildre den våkne naturen etter den kalde vinteren. Dette kan man se ved selje treet i forgrunnen hvordan det strekker seg oppover med en menneskelig fasade. På tuppen av grenen vokser det små spirer som i alt gir et innblikk på de første vår tegnene. Fjellet i bakgrunnen har Astrup valgt å gitt en kvinnelig form akkurat som selje treet etter Astrup sitt søkelys på de menneskelige trekkene. Det blir da som at fjellet våkner akkurat som et menneske etter en dyp lang søvn. Astrup velger å forme denne kvinnen naken for å vise fjellet som sårbart.Det grønne og frodige som pleide å omringe fjellene har forsvunnet etter vinteren og de har nå blitt nakne og livløse.
Astrup var som mange andre nyromantiske kunstnere opptatt av å skape en konsentrert stemning i bildet hans.Det levende og menneskelige som Astrup viser til i bildet blir da en del av den stemmingen som Astrup strever mot.Bildets fremvisning gjennom et barne blikk var også høyt prioritert av Astrup. Et landskap slikt vi ser i bildet kan komme av den løpske fantasien Astrup hadde om Jølster som et barn
Metode
(tresnitt, lavering)
Kontekst og samtid
Motivet vi ser i Vårnatt og Seljekall er basert på to av hans tidligere motiver, nemlig Vår og Vilje og Elementer fra Vår og Vilje. Bildet er satt sammen av knausen, seljeskuddene og kvistverket fra Elementer fra Vår og Vilje, men seljeskuddene er forkortet noe og en del fra venstresiden av bildet er fjernet. Mellomgrunnen er endret fra et mer udefinert vannlandskap til en tydeligere strandkant og et mer overskuelig blikk over Jølstervannet, Bakgrunnen er mer eller mindre beholdt med fjellet "isdronningen" og enkle skyformasjoner. Dette motivet av seljekallen kan også sees i maleriet Marsmorgenen. [1]
Nyromantikk og regionalisme
Som en motreaksjon på naturalismen begynte man å ta fatt i det nasjonale igjen, men denne gangen med hjertene og følelsene først. I nyromantikken blir vi nærmere kjent med den såkalte regionalismen som blant andre Astrup representerer. Regionalismen kjennetegnes gjerne ved at man i høyere grad interesserer seg for et spesifikt landskap. Det skjærskilte med akkuratt Astrup sin regionalisme er at hans utvalgte landskap er det han vokste opp i. Nærmest alle motivene til Astrup er fra hjemstedet sitt, Jølster. [2] Motivet til vårnatt og seljekall er intet unntak. Selv portrettene til Astrup bærte preg av Jølster, da han gjerne portretterte menneskene derifra. [2]
Litteratur
Fullstendige oppføringer
