Forskjell mellom versjoner av «Vårnatt og seljekall»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Kontekst og samtid)
(Nyromantikk og regionalisme)
Linje 1: Linje 1:
  
[[Fil:Vårnatt.jpg|miniatyr|510x510px|Nikolai Astrup, ''Vårnatt og seljekall,'' 1917. Tontresnitt og lavering, 350 x 275 mm. Foto: Nasjonalmuseet.]]Nikolai Astrup er sett på som en av de store sene nyromantikkerne i norsk kunst. Han tok del i regionalismen og blir kalt en provinsialist<ref name=":0" />. ''Vårnatt og seljekall'' måler 350 x 275. teknikkene som Astrup har tatt i bruk er tontresnitt og lavering, utført på papir<ref>Najonalmuseumet . 2021. ''nasjonalmuseumet.no.'' Funnet september 12, 2021. <nowiki>https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.2002.0020</nowiki>.</ref>. Tontresnitt er en metode for tresnitt hvor en bruket to eller mer av samme eller nærme slektede farger<ref>naob . 2021. ''<nowiki>https://naob.no/ordbok</nowiki>.'' Funnet september 12, 2021. <nowiki>https://naob.no/ordbok/lavere_2</nowiki>.</ref>.
+
[[Fil:Vårnatt.jpg|miniatyr|510x510px|Nikolai Astrup, ''Vårnatt og seljekall,'' 1917. Tontresnitt og lavering, 350 x 275 mm. Foto: Nasjonalmuseet.]]Nikolai Astrup er sett på som en av de store sene nyromantikkerne i norsk kunst. Han tok del i regionalismen og blir kalt en provinsialist<ref name=":0" />. ''Vårnatt og seljekall'' måler 350 x 275. teknikkene som Astrup har tatt i bruk er tontresnitt og lavering, utført på papir<ref name=":2">Najonalmuseumet . 2021. ''nasjonalmuseumet.no.'' Funnet september 12, 2021. <nowiki>https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.2002.0020</nowiki>.</ref>. Tontresnitt er en metode for tresnitt hvor en bruket to eller mer av samme eller nærme slektede farger<ref>naob . 2021. ''<nowiki>https://naob.no/ordbok</nowiki>.'' Funnet september 12, 2021. <nowiki>https://naob.no/ordbok/lavere_2</nowiki>.</ref>.
  
 
== Motiv ==             
 
== Motiv ==             
Linje 28: Linje 28:
  
 
=== Nyromantikk og regionalisme ===
 
=== Nyromantikk og regionalisme ===
Som en motreaksjon på naturalismen begynte man å ta fatt i det nasjonale igjen, men denne gangen med hjertene og følelsene først. I nyromantikken blir vi nærmere kjent med den såkalte regionalismen som blant andre Astrup representerer. Regionalismen kjennetegnes gjerne ved at man i høyere grad interesserer seg for et spesifikt landskap. Det skjærskilte med akkuratt Astrup sin regionalisme er at hans utvalgte landskap er det han vokste opp i. Nærmest alle motivene til Astrup er fra hjemstedet sitt, Jølster. [2] Motivet til vårnatt og seljekall er intet unntak. Selv portrettene til Astrup bærte preg av Jølster, da han gjerne portretterte menneskene derifra. <ref name=":0">Danbolt, 2018, (s.222)</ref>
+
Som en motreaksjon på naturalismen begynte man å ta fatt i det nasjonale igjen, men denne gangen med hjertene og følelsene først. I nyromantikken blir vi nærmere kjent med den såkalte regionalismen som blant andre Astrup representerer. Regionalismen kjennetegnes gjerne ved at man i høyere grad interesserer seg for et spesifikt landskap. Det skjærskilte med akkuratt Astrup sin regionalisme er at hans utvalgte landskap er det han vokste opp i. Nærmest alle motivene til Astrup er fra hjemstedet sitt, Jølster<ref name=":2" />. Motivet til vårnatt og seljekall er intet unntak. Selv portrettene til Astrup bærte preg av Jølster, da han gjerne portretterte menneskene derifra<ref name=":0">Danbolt, 2018, (s.222)</ref>.
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==

Revisjonen fra 24. okt. 2021 kl. 12:00

Nikolai Astrup, Vårnatt og seljekall, 1917. Tontresnitt og lavering, 350 x 275 mm. Foto: Nasjonalmuseet.
Nikolai Astrup er sett på som en av de store sene nyromantikkerne i norsk kunst. Han tok del i regionalismen og blir kalt en provinsialist[1]. Vårnatt og seljekall måler 350 x 275. teknikkene som Astrup har tatt i bruk er tontresnitt og lavering, utført på papir[2]. Tontresnitt er en metode for tresnitt hvor en bruket to eller mer av samme eller nærme slektede farger[3].

Motiv

I forgrunnen og første i møte, viser motivet ett tre som står ved stranden. Treet har to kraftige greiner som strekker seg ut og over.  Rundt stammen og grenene, breer det seg tynne kvister tvers om hverandre. Treet er som en skikkelse som strekker seg opp mot himmelen. Med kraftige grener med både albue og hender og hode.  Bak treet ligger det en strand med mørke steiner. I vannet flyter det isflak som begynner å smelte, hvor isen har blitt brutt opp ved vår-varmen. Flakene er små og avrundede. På andre siden av vannet stiller det seg høye fjell. De nærmeste fjellene er bare og mørke, mens fjellkjeden bak, er fortsatt kledd i snø.

Over fjellene sirkulerer det seg vær og himmel. Det er malt tynne strøk. På himmelen lyser månen. Treet og dens plass i forgrunnen fyller store deler av motivet med uharmoniske og organiske tilfeldigheter. Vannlinjen deler bildet i to, som hjelper på å skille de forskjellige elementene. Tilskueren av bildet står i samme perspektiv som treet. Det er lagt kraftige sorte konturer på det fremste fjellet. Dette gir det høyere fjellet en illuminerende effekt.

Kontrasten mellom fjellet og den ene grenen, viser en kraftig hånd med seks fingre. Det er tydelig og lett å lese alle de ulike komponentene. Verket har to signeringer, «NA» står skjert inn nederst mot venstre i en av steinene helt nederst på papiret. Den andre med blekk, tett nederst i høyre hjørne.

Formale virkemidler

Bildet har et tegnet uttrykk, som er vanlig i flere trykkemetoder, spesielt tresnittet som er en form for høytrykk. I høytrykksmetoden er det utskjæringene i flaten som blir de lyse partiene av bildet. Grafikk, spesielt høytrykk, krever som regel en del stilisering. Valget av tresnitt som metode blir dermed utgjørende for det tegnede og stiliserte utrykket. Og dette blir et av virkemidlene som forsterker det naivistiske i Astrup sitt arbeid. Det er altså ikke bare hans tilnærming til farger som forsterker det barnlige i hans virke.

Tolkning

Vårnatt og seljekall er Nikolai Astrup sin reaksjon på overgangen fra vinter til vår.Han tar da i bruk menneskelige trekk for å skildre den våkne naturen etter den kalde vinteren. Dette kan man se ved selje treet i forgrunnen hvordan det strekker seg oppover med en menneskelig fasade. På tuppen av grenen vokser det små spirer som i alt gir et innblikk på de første vår tegnene. Fjellet i bakgrunnen har Astrup valgt å gitt en kvinnelig form akkurat som selje treet etter Astrup sitt søkelys på de menneskelige trekkene. Det blir da som at fjellet våkner akkurat som et menneske etter en dyp lang søvn. Astrup velger å forme denne kvinnen naken for å vise fjellet som sårbart.Det grønne og frodige som pleide å omringe fjellene har forsvunnet etter vinteren og de har nå blitt nakne og livløse.

Astrup var som mange andre nyromantiske kunstnere opptatt av å skape en konsentrert stemning i bildet hans.Det levende og menneskelige som Astrup viser til i bildet blir da en del av den stemmingen som Astrup strever mot.Bildets fremvisning gjennom et barne blikk var også høyt prioritert av Astrup. Et landskap slikt vi ser i bildet kan komme av den løpske fantasien Astrup hadde om Jølster som et barn

Metode

(tresnitt, lavering)

Kontekst og samtid

Motivet vi ser i Vårnatt og Seljekall er basert på to av hans tidligere motiver, nemlig Vår og Vilje og Elementer fra Vår og Vilje. Bildet er satt sammen av knausen, seljeskuddene og kvistverket fra Elementer fra Vår og Vilje, men seljeskuddene er forkortet noe og en del fra venstresiden av bildet er fjernet. Mellomgrunnen er endret fra et mer udefinert vannlandskap til en tydeligere strandkant og et mer overskuelig blikk over Jølstervannet, Bakgrunnen er mer eller mindre beholdt med fjellet "isdronningen" og enkle skyformasjoner. Dette motivet av seljekallen kan også sees i maleriet Marsmorgenen[4].

Japonisme

Japansk kultur ble først tilgjengelig i stor skala i vesten, slutten av 1850, når Japan igjen åpnet opp for handel og eksport[5]. Denne åpningen førte med seg unike former for japanske materiell kultur og estetikk, til vestlige land[5]. Disse uttrykkene hadde enorm påvirkningskraft for flere av de nye kunstformene på begynnelsen av 1900-tallet[6].

Nyromantikk og regionalisme

Som en motreaksjon på naturalismen begynte man å ta fatt i det nasjonale igjen, men denne gangen med hjertene og følelsene først. I nyromantikken blir vi nærmere kjent med den såkalte regionalismen som blant andre Astrup representerer. Regionalismen kjennetegnes gjerne ved at man i høyere grad interesserer seg for et spesifikt landskap. Det skjærskilte med akkuratt Astrup sin regionalisme er at hans utvalgte landskap er det han vokste opp i. Nærmest alle motivene til Astrup er fra hjemstedet sitt, Jølster[2]. Motivet til vårnatt og seljekall er intet unntak. Selv portrettene til Astrup bærte preg av Jølster, da han gjerne portretterte menneskene derifra[1].

Litteratur

Fullstendige oppføringer

Referanser

  1. 1,0 1,1 Danbolt, 2018, (s.222)
  2. 2,0 2,1 Najonalmuseumet . 2021. nasjonalmuseumet.no. Funnet september 12, 2021. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.2002.0020.
  3. naob . 2021. https://naob.no/ordbok. Funnet september 12, 2021. https://naob.no/ordbok/lavere_2.
  4. Loge, Gjessing, Greve, 2010, (s.166)
  5. 5,0 5,1 Richman-Abdou, Kelly. 2019. https://mymodernmet.com/. 1 August . Funnet Oktober 10, 2021. https://mymodernmet.com/ukiyo-e-japanese-woodblock-prints/.
  6. KODE. u.d. Nikolai Astrup. Funnet Oktober 10, 2021. https://nikolai-astrup.no/nb/exhibition/107.