Forskjell mellom versjoner av «Vårnatt og seljekall»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Japonisme)
 
(32 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
  
[[Fil:Vårnatt.jpg|miniatyr|510x510px|Nikolai Astrup, ''Vårnatt og seljekall,'' 1917. Tontresnitt og lavering, 350 x 275 mm. Foto: Nasjonalmuseet.]]Nikolai Astrup er sett på som en av de store sene nyromantikkerne i norsk kunst. Han tok del i regionalismen og blir kalt en provinsialist<ref name=":0" />. ''Vårnatt og seljekall'' måler 350 x 275. teknikkene som Astrup har tatt i bruk er tontresnitt og lavering, utført på papir<ref name=":2">Najonalmuseumet . 2021. ''nasjonalmuseumet.no.'' Funnet september 12, 2021. <nowiki>https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.2002.0020</nowiki>.</ref>. Tontresnitt er en metode for tresnitt hvor en bruket to eller mer av samme eller nærme slektede farger<ref>naob . 2021. ''<nowiki>https://naob.no/ordbok</nowiki>.'' Funnet september 12, 2021. <nowiki>https://naob.no/ordbok/lavere_2</nowiki>.</ref>.
+
[[Fil:Vårnatt.jpg|miniatyr|510x510px|Nikolai Astrup, ''Vårnatt og seljekall,'' 1917. Tontresnitt og lavering, 350 x 275 mm. Foto: Nasjonalmuseet.]][[Nikolai Astrup]] er sett på som en av de store sene nyromantikkerne i norsk kunst. Han tok del i regionalismen og blir kalt en provinsialist.<ref name=":0" /> ''Vårnatt og seljekall'' måler 350 x 275. teknikkene som Astrup har tatt i bruk er tontresnitt og lavering, utført på papir.<ref name=":2">Najonalmuseumet . 2021. ''nasjonalmuseumet.no.'' Funnet september 12, 2021. <nowiki>https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.2002.0020</nowiki>.</ref> Tontresnitt er en metode for tresnitt hvor en bruket to eller mer av samme eller nærme slektede farger.<ref>naob . 2021. ''<nowiki>https://naob.no/ordbok</nowiki>.'' Funnet september 12, 2021. <nowiki>https://naob.no/ordbok/lavere_2</nowiki>.</ref>
  
 
== Motiv ==             
 
== Motiv ==             
I forgrunnen og første i møte, viser motivet ett tre som står ved stranden. Treet har to kraftige greiner som strekker seg ut og over.  Rundt stammen og grenene, breer det seg tynne kvister tvers om hverandre. Treet er som en skikkelse som strekker seg opp mot himmelen. Med kraftige grener med både albue og hender og hode.  Bak treet ligger det en strand med mørke steiner. I vannet flyter det isflak som begynner å smelte, hvor isen har blitt brutt opp ved vår-varmen. Flakene er små og avrundede. På andre siden av vannet stiller det seg høye fjell. De nærmeste fjellene er bare og mørke, mens fjellkjeden bak, er fortsatt kledd i snø.
+
I forgrunnen og første i møte, viser motivet ett tre som står ved stranden. Treet har to kraftige greiner som strekker seg ut og over.  Rundt stammen og grenene, breer det seg tynne kvister tvers om hverandre. Treet er som en skikkelse som strekker seg opp mot himmelen. Med kraftige grener med både albue og hender og hode.  Bak treet ligger det en strand med mørke steiner. I vannet flyter det isflak som begynner å smelte. Flakene er små og avrundede. På andre siden av vannet stiller det seg høye fjell. De nærmeste fjellene er bare og mørke, mens fjellkjeden bak, er fortsatt kledd i snø.
  
 
Over fjellene sirkulerer det seg vær og himmel. Det er malt tynne strøk. På himmelen lyser månen. Treet og dens plass i forgrunnen fyller store deler av motivet med uharmoniske og organiske tilfeldigheter. Vannlinjen deler bildet i to, som hjelper på å skille de forskjellige elementene. Tilskueren av bildet står i samme perspektiv som treet. Det er lagt kraftige sorte konturer på det fremste fjellet. Dette gir det høyere fjellet en illuminerende effekt.
 
Over fjellene sirkulerer det seg vær og himmel. Det er malt tynne strøk. På himmelen lyser månen. Treet og dens plass i forgrunnen fyller store deler av motivet med uharmoniske og organiske tilfeldigheter. Vannlinjen deler bildet i to, som hjelper på å skille de forskjellige elementene. Tilskueren av bildet står i samme perspektiv som treet. Det er lagt kraftige sorte konturer på det fremste fjellet. Dette gir det høyere fjellet en illuminerende effekt.
Linje 9: Linje 9:
 
Kontrasten mellom fjellet og den ene grenen, viser en kraftig hånd med seks fingre. Det er tydelig og lett å lese alle de ulike komponentene. Verket har to signeringer, «NA» står skjert inn nederst mot venstre i en av steinene helt nederst på papiret. Den andre med blekk, tett nederst i høyre hjørne.
 
Kontrasten mellom fjellet og den ene grenen, viser en kraftig hånd med seks fingre. Det er tydelig og lett å lese alle de ulike komponentene. Verket har to signeringer, «NA» står skjert inn nederst mot venstre i en av steinene helt nederst på papiret. Den andre med blekk, tett nederst i høyre hjørne.
  
== Formale virkemidler ==                          
+
== Virkemidler og tolkning ==
 +
Tittelen forteller oss om årstiden og tiden på døgnet. Dette leder oss i en retning som gjør det lettere å forstå motivet. Vårnatt og seljekall er en skildring av overgangen fra vinter til vår. De harde kontrastene og hovedelementet antydet som en mørk skikkelse gir oss en forståelse av mørket og en måne som potensiell lyskilde.
  
Bildet har et tegnet uttrykk, som er vanlig i flere trykkemetoder, spesielt tresnittet som er en form for høytrykk. I høytrykksmetoden er det utskjæringene i flaten som blir de lyse partiene av bildet. Grafikk, spesielt høytrykk, krever som regel en del stilisering. Valget av tresnitt som metode blir dermed utgjørende for det tegnede og stiliserte utrykket. Og dette blir et av virkemidlene som forsterker det naivistiske i Astrup sitt arbeid. Det er altså ikke bare hans tilnærming til farger som forsterker det barnlige i hans virke.
+
Det er tatt i bruk menneskelige trekk for å skildre den oppvåknende naturen etter den kalde vinteren. Det er et fravær av blader på seljen og antydninger til nye spirer. Treet har en dynamisk og utstrakt form, med to dominerende grener som kan ligne armer, og forgreninger som ligner fingre. Hovedstammen sluttes i en rund stump, lignende et hode. Besjeling blir derfor et relevant begrep. Det at seljetreet i forgrunnen strekker seg oppover som en slags menneskelig silhuett kan også underbygge det nyvåkne livet, noe som har kommet ut av dvale. De snødekkede fjellene i bakgrunnen har Astrup gitt en kvinnelig form akkurat som seljetreet. <ref name=":5" />Det blir da som at fjellet våkner akkurat som et menneske etter en dyp lang søvn. Landskapet kan nesten oppleves som noe nakent og strippet, det grønne og frodige som pleide å omringe fjellene og trærne har forsvunnet etter vinteren, men dødt er det ikke.
  
=== Tolkning ===
+
Fargene i dette trykket er fraværende. Vi har kun et spenn av grå, sort og hvit å forholde oss til. Derfor er det blant annet valørvariasjonene som gir oss en romforståelse av verket. Men vi vet også at Astrup laverer på mange av trykkene sine, noen trykkvariasjoner har altså også farger. For å forklare landskapet gjennom valørbruk, har Astrup valgt å ha de bakerste fjellene som lyseste punkt. Noe som kan være vanskelig å forstå, siden vi som regel har en tendens til å tolke lyse valører i blant annet portretter og stilleben som fremtredende. Men i landskapskontekster vil den atmosfæriske effekten føre til at elementene som forsvinner lenger bak i rommet får en lysere valør.<ref>Mørstad, 2021</ref> Det levende og menneskelige som Astrup får frem i dette trykket er ikke bare en enkel observasjon fra han nattlige vandringer, men også et følt og sanset landskap. Det er altså en opplevd stemning som er etterstrebet. Og det kan tenkes at hans bruk av besjeling som virkemiddel blir en slags understreking av det levende landskapet.
''Vårnatt og'' s''eljekall'' er [[Nikolai Astrup]] sin reaksjon på overgangen fra vinter til vår.Han tar da i bruk menneskelige trekk for å skildre den våkne naturen etter den kalde vinteren. Dette kan man se ved selje treet i forgrunnen hvordan det strekker seg oppover med en menneskelig fasade. På tuppen av grenen vokser det små spirer som i alt gir et innblikk på de første vår tegnene. Fjellet i bakgrunnen har Astrup valgt å gitt en kvinnelig form akkurat som selje treet etter Astrup sitt søkelys på de menneskelige trekkene. Det blir da som at fjellet våkner akkurat som et menneske etter en dyp lang søvn. Astrup velger å forme denne kvinnen naken for å vise fjellet som sårbart.Det grønne og frodige som pleide å omringe fjellene har forsvunnet etter vinteren og de har nå blitt nakne og livløse.
 
  
Astrup var som mange andre nyromantiske kunstnere opptatt av å skape en konsentrert stemning i bildet hans.Det levende og menneskelige som Astrup viser til i bildet blir da en del av den stemmingen som Astrup strever mot.Bildets fremvisning gjennom et barne blikk var også høyt prioritert av Astrup. Et landskap slikt vi ser i bildet kan komme av den løpske fantasien Astrup hadde om Jølster som et barn
+
=== Metode ===
 +
Som grafiker var Astrup selvlært.<ref name=":4">Store norske leksikon, s.v. «Nikolai Astrup (maler),» av Tove Kårstad Haugsbø, 23.10.2021 https://snl.no/Nikolai_Astrup_-_maler</ref> Hans stil som grafiker er eksperimentell og sterk preget av maleriet. Begge disse trekkene kommer til utrykk i Vårnatt og Seljekall gjennom teknikkene bak bildet, tresnitt og lavering.
  
=== Metode ===
+
<gallery>
(tresnitt, lavering)
+
Fil:Astrup vårnatt og seljekall trykkplate A side 1.png|Trykkplate A side 1
 +
Fil:Astrup vårnatt og seljekall trykkplate A side 2.png|Trykkplate A side 2
 +
Fil:Astrup vårnatt og seljekall trykkplate B side 1.png|Trykkplate B side 1
 +
Fil:Astrup vårnatt og seljekall trykkplate B side 2.png|Trykkplate B side 2
 +
</gallery>
 +
 
 +
Astrup utnyttet vanligvis 4-6 trykkplater i kreasjonen av verkene sine<ref name=":4" />, og dette er intet unntak. Avtrykkene som danner ''Vårnatt og Seljekall'' er hentet fra to tosidige trykkplater i tre. Trykkplate A sine sider tar for seg de groveste strekene i verket, seljetreets stamme og rotfeste, skillet mellom strand, vann og fjell, men også teksturen til Jølstervannet. Trykkplate B legger til nye detaljer på de grove trekkene til plate A. Plate B side 1 utdyper toppen av treet ved å føye til tynne grener og påbegynnende blader, og strandkanten dekoreres med steiner. Side 2 legger til treets nederste grener, detaljerer teets rotfeste og fjellandskapet i bakgrunnen. Fordelen med å risse ut fjell og grener på ulike sider er at fjellene og grenene kunne risses ut i sin helhet hver for seg uten påvirkningskraft på hverandre. Det er ikke bare detaljnivået som skiller plate A og B, men også metodene som Astrup anvendte under deres konstruksjon. A sin konstruksjon er noe uortodoks, de opphøyde partiene er nemlig bygget ovenpå platen. Mens motivene til plate B er skåret ut av treplaten.
 +
 
 +
Når Astrup valset platene, gjorde han det med en oljefarge og pensel. Han malte trykkfargen på, denne metoden gir kunstneren mer kontroll over hvor fargen blir plassert, og det kan være med på å gi et malerisk inntrykk til et medium som ikke vanligvis har myke overganger. Når farge plasseres på opphøyde områder, og utskårne elementer forblir bare, er det høytrykk. Når fargen er på plass så legges papiret på. Papiret Astrup benyttet var et tynt japask papir, washi, såkalt japanpair. Denne typen papir er naturlig nok vanlig i japanske tresnitt, og det er tynt nok til å draperes over en trykkplate uten å måtte bli fuktet først.
 +
 
 +
Astrup malte ikke bare direkte på platene, men han malte også på de ferdige trykkene sine<ref>Norsk Kunstnerleksikon, s.v. «Nikolai Astrup,» av Leif Østby, 25.10.2021. https://nkl.snl.no/Nikolai_Astrup</ref>. Maleteknikken han benyttet her er lavering. I lavering ligger vanligvis en tegning utført i penn eller blyant til grunn, denne tegningen blir så helt eller delvis dekket av gjennomsiktige lag med svak farge eller utvannet blekk<ref>Store Norske leksikon, s.v. «Lavering,» av Erik Mørstad 20.10.2021. https://snl.no/lavering</ref>. I dette tilfellet er den underliggende tegningen tontresnittet til Astrup. Laveringen ble påført i etterkant, og virker som en kontrast på de skarpe linjene som er typiske for tresnitt, men den bygger også videre på det maleriske utrykket som ble påbegynt under trykkingen. Blekket, eller fargen, som ble benyttet under laveringen er i en lignede kulør som selve trykket, så det viderefører det monokromatiske fargetrykket til verket. Alt dette håndarbeidet utenom trykkingen gjør at verket er nærmere maleriet enn et tradisjonelt trykk
  
 
== Kontekst og samtid ==
 
== Kontekst og samtid ==
Motivet vi ser i Vårnatt og Seljekall er basert på to av hans tidligere motiver, nemlig Vår og Vilje og Elementer fra Vår og Vilje. Bildet er satt sammen av knausen, seljeskuddene og kvistverket fra Elementer fra Vår og Vilje, men seljeskuddene er forkortet noe og en del fra venstresiden av bildet er fjernet. Mellomgrunnen er endret fra et mer udefinert vannlandskap til en tydeligere strandkant og et mer overskuelig blikk over Jølstervannet, Bakgrunnen er mer eller mindre beholdt med fjellet "isdronningen" og enkle skyformasjoner. Dette motivet av seljekallen kan også sees i maleriet Marsmorgenen<ref>Loge, Gjessing, Greve, 2010, (s.166) </ref>.  
+
Motivet vi ser i ''Vårnatt og seljekall'' er basert på to av hans tidligere motiver, nemlig ''Vår'' og ''Vilje'' og elementer fra ''Vår'' og ''Vilje''. Bildet er satt sammen av knausen, seljeskuddene og kvistverket fra Elementer fra Vår og Vilje, men seljeskuddene er forkortet noe og en del fra venstresiden av bildet er fjernet. Mellomgrunnen er endret fra et mer udefinert vannlandskap til en tydeligere strandkant og et mer overskuelig blikk over Jølstervannet, Bakgrunnen er mer eller mindre beholdt med fjellet "isdronningen" og enkle skyformasjoner. Dette motivet av seljekallen kan også sees i maleriet Marsmorgenen.<ref>Loge, Gjessing, Greve, 2010, (s.166) </ref> Treet har vært å finne på sørsiden av Jølstervannet helt frem til 2017, da røttene på det til slutt sviktet. Da hadde treet allerede begått en restaurering i 2006.<ref>Sætre, 2017</ref>
  
 +
=== Nyromantikk og regionalisme ===
 +
Som en motreaksjon på naturalismen begynte man å ta fatt i det nasjonale igjen, men denne gangen med hjertene og følelsene først. I nyromantikken blir vi nærmere kjent med den såkalte regionalismen som blant andre Astrup representerer. Regionalismen kjennetegnes gjerne ved at man i høyere grad interesserer seg for et spesifikt landskap. Det skjærskilte med akkuratt Astrup sin regionalisme er at hans utvalgte landskap er det han vokste opp i. Nærmest alle motivene til Astrup er fra hjemstedet sitt, Jølster<ref name=":2" />. Motivet til vårnatt og seljekall er intet unntak. Selv portrettene til Astrup bærte preg av Jølster, da han gjerne portretterte menneskene derifra.<ref name=":0">Danbolt, 2018, (s.222)</ref> Astrup som nyromantiker kommer fram i hans evne til å skildre en norsk vårnatt på en ny måte, som noe intuitivt som ligger i hans indre natur. Fokuset legges ikke på et idealisert landskap som er skapt av Gud, men på et landskap som en personlig og sjelelig forankring. Naturen var for nyromantikeren like levende som et menneske. Han skildrer noe symbolsk som ikke kan dø som følge av industrialiseringen, nemlig et barns røtter som er fastgrodd i landskapet de tok sine første steg på. Astrup var en vandrer, en eventyrer i eget landskap. Han kunne gå lange turer og drømme seg bort i tingene han så, og det skulle ikke mye til før han fant et motiv å stoppe ved. For eksempel en selje langs veikanten. Landskap for han er noe levende, noe med karakter og noe med sjel. Han kjenner menneskene i det og han kjenner trærne. Selv om han var en bereist mann, havnet han alltid tilbake i hjemstedet sitt, Jølster. <ref>Haavardsholm, 1934 (s.4)</ref>
 
=== Japonisme ===
 
=== Japonisme ===
Japansk kultur ble først tilgjengelig i stor skala i vesten, slutten av 1850, når Japan igjen åpnet opp for handel og eksport<ref name=":1">Richman-Abdou, Kelly. 2019. ''<nowiki>https://mymodernmet.com/</nowiki>.'' 1 August . Funnet Oktober 10, 2021. <nowiki>https://mymodernmet.com/ukiyo-e-japanese-woodblock-prints/</nowiki>.</ref>. Denne åpningen førte med seg unike former for japanske materiell kultur og estetikk, til vestlige land<ref name=":1" />. Disse uttrykkene hadde enorm påvirkningskraft for flere av de nye kunstformene på begynnelsen av 1900-tallet<ref>KODE. u.d. ''Nikolai Astrup.'' Funnet Oktober 10, 2021. <nowiki>https://nikolai-astrup.no/nb/exhibition/107</nowiki>.</ref>. Motiver skapt med japansk tre-trykk behersket særegne kvaliteter, som igjen er gjenkjennelig i Astrups kunstverk<ref name=":2" />
+
Japansk kultur ble først tilgjengelig i stor skala i vesten, slutten av 1850, når Japan igjen åpnet opp for handel og eksport.<ref name=":1">Richman-Abdou, Kelly. 2019. ''<nowiki>https://mymodernmet.com/</nowiki>.'' 1 August . Funnet Oktober 10, 2021. <nowiki>https://mymodernmet.com/ukiyo-e-japanese-woodblock-prints/</nowiki>.</ref>Denne åpningen førte med seg unike former for japanske materiell kultur og estetikk, til vestlige land.<ref name=":1" /> Disse uttrykkene hadde enorm påvirkningskraft for flere av de nye kunstformene på begynnelsen av 1900-tallet.<ref>KODE. u.d. ''Nikolai Astrup.'' Funnet Oktober 10, 2021. <nowiki>https://nikolai-astrup.no/nb/exhibition/107</nowiki>.</ref> Motiver skapt med japansk tre-trykk behersket særegne kvaliteter, som igjen er gjenkjennelig i Astrups kunstverk.<ref name=":2" />  
  
''Vårnatt og seljekall og'' japanske trykk viser mange likheter: et stilisert motiv, flat komposisjon og bruk av realistiske temaer<ref>Tate London. u.d. ''<nowiki>https://www.tate.org.uk/</nowiki>.'' Funnet oktober 9, 2021. <nowiki>https://www.tate.org.uk/art/art-terms/j/japonisme</nowiki>.</ref>. En annen særegenhet er hvordan Astrups verk har adaptert den japanske metoden for signering<ref name=":2" />. I en sten helt nederst i verket er det skåret Astrups initialer, og igjen signert med pensel på papiret<ref name=":2" />. I japansk stil bærer da det ferdigstilte bildet flere signaturer<ref name=":2" />
+
En nevnverdig arv fra japonisme hos Astrup er kunstretningen ''Ukiyo-e. Ukiyo-e'' er en type sjangerkunst fra Japan der det gjerne fremstilles scener fra hverdagen. <ref>Rød, 2020</ref>Vi vet at Astrup interesserte seg spesielt for arbeid av Katsushika Hokusai, Utagawa Hiroshige og Keisai Eisen. <ref name=":3">Loge, Gjessing, Greve, 2010 (s.20)</ref> Hans resonnement med disse kunstnerene kommer frem i hans tresnitt gjennom nøyaktige, detaljrike og dekorative skildringer av et landskap som ligger ens hjerte nært. I ''Vårnatt og seljekall'', kan man se de stilistiske grep som omformer et seljetre til noe dekorativt og nesten ornamentalt. Det japanske i ''Vårnatt og seljekall'' er ikke bare de typiske trekkene som for eksempel trær og grener sett gjennom silhuett, men også i linjer og volumer som i den vestlige kultur kan oppleves som naivistiske og urealistiske. <ref name=":3" />  Det var heller ikke kun det stilistiske som interesserte Astrup, men også det overnaturlige. Astrup skildret gjerne sine egne mareritt, og disse skildringene kan settes opp mot blant annet Hokusai sin ''Kohada Koheiji.'' <ref name=":3" />De trekkene som vi hos Astrup gjerne kan oppleve som nasjonalromantiske norske særpreg, for eksempel det trolske, overnaturlige, besjelede og dramatiske landskap, kan derfor til en viss grad også være elementer inspirert av japonisme. Oppsummert har Astrup sine trykk flere likheter med japanske tresnitt: et stilisert motiv, flat komposisjon og bruk av realistiske temaer.<ref>Tate London. u.d. ''<nowiki>https://www.tate.org.uk/</nowiki>.'' Funnet oktober 9, 2021. <nowiki>https://www.tate.org.uk/art/art-terms/j/japonisme</nowiki>.</ref> En annen særegenhet er hvordan Astrups verk har adaptert den japanske metoden for signering.<ref name=":2" /> I en sten helt nederst i verket er det skåret Astrups initialer, og igjen signert med pensel på papiret.<ref name=":2" /> I japansk stil bærer da det ferdigstilte bildet flere signaturer.<ref name=":2" />  
  
=== Nyromantikk og regionalisme ===
+
=== Naivisme ===
Som en motreaksjon naturalismen begynte man å ta fatt i det nasjonale igjen, men denne gangen med hjertene og følelsene først. I nyromantikken blir vi nærmere kjent med den såkalte regionalismen som blant andre Astrup representerer. Regionalismen kjennetegnes gjerne ved at man i høyere grad interesserer seg for et spesifikt landskap. Det skjærskilte med akkuratt Astrup sin regionalisme er at hans utvalgte landskap er det han vokste opp i. Nærmest alle motivene til Astrup er fra hjemstedet sitt, Jølster<ref name=":2" />. Motivet til vårnatt og seljekall er intet unntak. Selv portrettene til Astrup bærte preg av Jølster, da han gjerne portretterte menneskene derifra<ref name=":0">Danbolt, 2018, (s.222)</ref>.
+
Astrup sin søken etter å ikke bare skildre det ytre men også det indre var noe som etter hans mening ikke kunne læres av hans tidligere impresjonistisk-naturalistiske lærere, [[Christian Krohg]] og [[Harriet Backer]]. Arnold Böcklin var derimot en kunstner Astrup mente at traff denne romantiske inderligheten. Men kunstneren som Astrup virkelig følte at ga hans ville fantasi et sted å skinne var naivisten Henri Rousseau. <ref name=":3" />
 +
 
 +
Naivisme er en kunstnisje der man tilnærmer seg kunsten en mest mulig intuitiv og naivistisk måte. Virkeligheten tolkes gjennom den umiddelbare reaksjonen man har av den, og det gjøres ingen forsøk på å forstå seg på den eller reflektere.<ref>Tschudi-Madsen, 2021</ref>  Det er ikke bare det linære, stilistiske og forenklede som underbygger det barnlige i Astrup sitt trykk. I ''Vårnatt og Seljekall'' viser Astrup sin høye tilbøyelighet for å ta i bruk fantasi-elementer som om det skulle være noe observert. I Astrup sitt hode kunne jo denne skikkelsen for all del være en ekte opplevelse. Og det er nettopp disse kvalitetene som knytter Astrup opp til naivismen. Noen ren naivist var Astrup likevel ikke. Han sammenføyet den romantiske naturalisten i seg med sin indre naivist ved å skildre vestlandsluften, lyset og lukten gjennom en tydelig virkelighetssoppfatning (med blant annet J.C. Dahl som inspirasjon), men denne virkelighetssoppfatningen skulle samtidig bunne i hans erfaringer og opplevelser fra barndommen. Derfor ble han tidligere tegninger fra barndommen viktige kilder. <ref name=":3" /> Astrup nevnte faktisk selv i et brev til sin gode venn Per Kramer at mange av hans barndomstegninger var såkalte "karikaturer" av Theodor Kittelsen sine verk. Kittelsen i likhet med Astrup hadde sansen for dramatiske overdrivelser og den mytiske natur i kontrast til "livet i de små forholde"<ref name=":5">Askeland, 1956, (s.159)</ref>.  
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==
Fullstendige oppføringer
+
Askeland, Jan, 1956, ''"''Nikolai Astrups grafikk''"'', ''Kunst og kultur vol.39'' Universitetsforlaget: s.129-192. nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481063_001
 +
 
 +
Danbolt, Gunnar, 2018, Norsk Kunsthistorie bilde og skulptur fra vikingtida til i dag, Oslo: Det Norske Samlaget utgave 3.
 +
 
 +
Haavardsholm, Frøydis, 1935, ''Nikolai Astrup.'' Oslo: Gyldendal. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101507108
 +
 
 +
Haugsbø,Tove Kårstad: ''Nikolai Astrup (maler)'' i snl.no. hentet 23.10.2021 https://snl.no/Nikolai_Astrup_-_maler 
 +
 
 +
Loge, Øystein, Oda Gjessing og Kari Greve, 2010, ''Nikolai Astrup Tresnitt.'' Oslo: Labyrinth Press
 +
 
 +
Mørstad, Erik: ''luftperspektiv'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 24. oktober 2021 fra https://snl.no/luftperspektiv
 +
 
 +
Mørstad, Erik: ''Lavering'' i ''Store Norske Leksikon'' på snl.no''.'' hentet 20.10.2021 fra https://snl.no/lavering
 +
 
 +
Sætre, Ivar Bruvik. 2017, "Det 150 år gamle Astrup-treet har falle", ''Firda.'' Hentet den 24.10.2021 fra https://www.firda.no/jolster/nyheiter/natur/det-150-ar-gamle-astrup-treet-har-falle/s/5-15-441270
 +
 
 +
Tschudi-Madsen, Stephan: ''tresnitt'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 24. oktober 2021 fra https://snl.no/tresnitt
 +
 
 +
Tschudi-Madsen, Stephan: ''naivisme'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 24. oktober 2021 fra https://snl.no/naivisme
 +
 
 +
''Ukiyo-e'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 25. oktober 2021 fra https://snl.no/Ukiyo-e
 +
 
 +
Østby, Leif: ''Nikolai Astrup'' i ''Norsk Kunstnerleksikon'' på nkl.snl.no hentet 25.10.2021 https://nkl.snl.no/Nikolai_Astrup
  
 
=== Referanser ===
 
=== Referanser ===

Nåværende revisjon fra 28. okt. 2021 kl. 13:29

Nikolai Astrup, Vårnatt og seljekall, 1917. Tontresnitt og lavering, 350 x 275 mm. Foto: Nasjonalmuseet.
Nikolai Astrup er sett på som en av de store sene nyromantikkerne i norsk kunst. Han tok del i regionalismen og blir kalt en provinsialist.[1] Vårnatt og seljekall måler 350 x 275. teknikkene som Astrup har tatt i bruk er tontresnitt og lavering, utført på papir.[2] Tontresnitt er en metode for tresnitt hvor en bruket to eller mer av samme eller nærme slektede farger.[3]

Motiv

I forgrunnen og første i møte, viser motivet ett tre som står ved stranden. Treet har to kraftige greiner som strekker seg ut og over.  Rundt stammen og grenene, breer det seg tynne kvister tvers om hverandre. Treet er som en skikkelse som strekker seg opp mot himmelen. Med kraftige grener med både albue og hender og hode.  Bak treet ligger det en strand med mørke steiner. I vannet flyter det isflak som begynner å smelte. Flakene er små og avrundede. På andre siden av vannet stiller det seg høye fjell. De nærmeste fjellene er bare og mørke, mens fjellkjeden bak, er fortsatt kledd i snø.

Over fjellene sirkulerer det seg vær og himmel. Det er malt tynne strøk. På himmelen lyser månen. Treet og dens plass i forgrunnen fyller store deler av motivet med uharmoniske og organiske tilfeldigheter. Vannlinjen deler bildet i to, som hjelper på å skille de forskjellige elementene. Tilskueren av bildet står i samme perspektiv som treet. Det er lagt kraftige sorte konturer på det fremste fjellet. Dette gir det høyere fjellet en illuminerende effekt.

Kontrasten mellom fjellet og den ene grenen, viser en kraftig hånd med seks fingre. Det er tydelig og lett å lese alle de ulike komponentene. Verket har to signeringer, «NA» står skjert inn nederst mot venstre i en av steinene helt nederst på papiret. Den andre med blekk, tett nederst i høyre hjørne.

Virkemidler og tolkning

Tittelen forteller oss om årstiden og tiden på døgnet. Dette leder oss i en retning som gjør det lettere å forstå motivet. Vårnatt og seljekall er en skildring av overgangen fra vinter til vår. De harde kontrastene og hovedelementet antydet som en mørk skikkelse gir oss en forståelse av mørket og en måne som potensiell lyskilde.

Det er tatt i bruk menneskelige trekk for å skildre den oppvåknende naturen etter den kalde vinteren. Det er et fravær av blader på seljen og antydninger til nye spirer. Treet har en dynamisk og utstrakt form, med to dominerende grener som kan ligne armer, og forgreninger som ligner fingre. Hovedstammen sluttes i en rund stump, lignende et hode. Besjeling blir derfor et relevant begrep. Det at seljetreet i forgrunnen strekker seg oppover som en slags menneskelig silhuett kan også underbygge det nyvåkne livet, noe som har kommet ut av dvale. De snødekkede fjellene i bakgrunnen har Astrup gitt en kvinnelig form akkurat som seljetreet. [4]Det blir da som at fjellet våkner akkurat som et menneske etter en dyp lang søvn. Landskapet kan nesten oppleves som noe nakent og strippet, det grønne og frodige som pleide å omringe fjellene og trærne har forsvunnet etter vinteren, men dødt er det ikke.

Fargene i dette trykket er fraværende. Vi har kun et spenn av grå, sort og hvit å forholde oss til. Derfor er det blant annet valørvariasjonene som gir oss en romforståelse av verket. Men vi vet også at Astrup laverer på mange av trykkene sine, noen trykkvariasjoner har altså også farger. For å forklare landskapet gjennom valørbruk, har Astrup valgt å ha de bakerste fjellene som lyseste punkt. Noe som kan være vanskelig å forstå, siden vi som regel har en tendens til å tolke lyse valører i blant annet portretter og stilleben som fremtredende. Men i landskapskontekster vil den atmosfæriske effekten føre til at elementene som forsvinner lenger bak i rommet får en lysere valør.[5] Det levende og menneskelige som Astrup får frem i dette trykket er ikke bare en enkel observasjon fra han nattlige vandringer, men også et følt og sanset landskap. Det er altså en opplevd stemning som er etterstrebet. Og det kan tenkes at hans bruk av besjeling som virkemiddel blir en slags understreking av det levende landskapet.

Metode

Som grafiker var Astrup selvlært.[6] Hans stil som grafiker er eksperimentell og sterk preget av maleriet. Begge disse trekkene kommer til utrykk i Vårnatt og Seljekall gjennom teknikkene bak bildet, tresnitt og lavering.

Astrup utnyttet vanligvis 4-6 trykkplater i kreasjonen av verkene sine[6], og dette er intet unntak. Avtrykkene som danner Vårnatt og Seljekall er hentet fra to tosidige trykkplater i tre. Trykkplate A sine sider tar for seg de groveste strekene i verket, seljetreets stamme og rotfeste, skillet mellom strand, vann og fjell, men også teksturen til Jølstervannet. Trykkplate B legger til nye detaljer på de grove trekkene til plate A. Plate B side 1 utdyper toppen av treet ved å føye til tynne grener og påbegynnende blader, og strandkanten dekoreres med steiner. Side 2 legger til treets nederste grener, detaljerer teets rotfeste og fjellandskapet i bakgrunnen. Fordelen med å risse ut fjell og grener på ulike sider er at fjellene og grenene kunne risses ut i sin helhet hver for seg uten påvirkningskraft på hverandre. Det er ikke bare detaljnivået som skiller plate A og B, men også metodene som Astrup anvendte under deres konstruksjon. A sin konstruksjon er noe uortodoks, de opphøyde partiene er nemlig bygget ovenpå platen. Mens motivene til plate B er skåret ut av treplaten.

Når Astrup valset platene, gjorde han det med en oljefarge og pensel. Han malte trykkfargen på, denne metoden gir kunstneren mer kontroll over hvor fargen blir plassert, og det kan være med på å gi et malerisk inntrykk til et medium som ikke vanligvis har myke overganger. Når farge plasseres på opphøyde områder, og utskårne elementer forblir bare, er det høytrykk. Når fargen er på plass så legges papiret på. Papiret Astrup benyttet var et tynt japask papir, washi, såkalt japanpair. Denne typen papir er naturlig nok vanlig i japanske tresnitt, og det er tynt nok til å draperes over en trykkplate uten å måtte bli fuktet først.

Astrup malte ikke bare direkte på platene, men han malte også på de ferdige trykkene sine[7]. Maleteknikken han benyttet her er lavering. I lavering ligger vanligvis en tegning utført i penn eller blyant til grunn, denne tegningen blir så helt eller delvis dekket av gjennomsiktige lag med svak farge eller utvannet blekk[8]. I dette tilfellet er den underliggende tegningen tontresnittet til Astrup. Laveringen ble påført i etterkant, og virker som en kontrast på de skarpe linjene som er typiske for tresnitt, men den bygger også videre på det maleriske utrykket som ble påbegynt under trykkingen. Blekket, eller fargen, som ble benyttet under laveringen er i en lignede kulør som selve trykket, så det viderefører det monokromatiske fargetrykket til verket. Alt dette håndarbeidet utenom trykkingen gjør at verket er nærmere maleriet enn et tradisjonelt trykk

Kontekst og samtid

Motivet vi ser i Vårnatt og seljekall er basert på to av hans tidligere motiver, nemlig Vår og Vilje og elementer fra Vår og Vilje. Bildet er satt sammen av knausen, seljeskuddene og kvistverket fra Elementer fra Vår og Vilje, men seljeskuddene er forkortet noe og en del fra venstresiden av bildet er fjernet. Mellomgrunnen er endret fra et mer udefinert vannlandskap til en tydeligere strandkant og et mer overskuelig blikk over Jølstervannet, Bakgrunnen er mer eller mindre beholdt med fjellet "isdronningen" og enkle skyformasjoner. Dette motivet av seljekallen kan også sees i maleriet Marsmorgenen.[9] Treet har vært å finne på sørsiden av Jølstervannet helt frem til 2017, da røttene på det til slutt sviktet. Da hadde treet allerede begått en restaurering i 2006.[10]

Nyromantikk og regionalisme

Som en motreaksjon på naturalismen begynte man å ta fatt i det nasjonale igjen, men denne gangen med hjertene og følelsene først. I nyromantikken blir vi nærmere kjent med den såkalte regionalismen som blant andre Astrup representerer. Regionalismen kjennetegnes gjerne ved at man i høyere grad interesserer seg for et spesifikt landskap. Det skjærskilte med akkuratt Astrup sin regionalisme er at hans utvalgte landskap er det han vokste opp i. Nærmest alle motivene til Astrup er fra hjemstedet sitt, Jølster[2]. Motivet til vårnatt og seljekall er intet unntak. Selv portrettene til Astrup bærte preg av Jølster, da han gjerne portretterte menneskene derifra.[1] Astrup som nyromantiker kommer fram i hans evne til å skildre en norsk vårnatt på en ny måte, som noe intuitivt som ligger i hans indre natur. Fokuset legges ikke på et idealisert landskap som er skapt av Gud, men på et landskap som en personlig og sjelelig forankring. Naturen var for nyromantikeren like levende som et menneske. Han skildrer noe symbolsk som ikke kan dø som følge av industrialiseringen, nemlig et barns røtter som er fastgrodd i landskapet de tok sine første steg på. Astrup var en vandrer, en eventyrer i eget landskap. Han kunne gå lange turer og drømme seg bort i tingene han så, og det skulle ikke mye til før han fant et motiv å stoppe ved. For eksempel en selje langs veikanten. Landskap for han er noe levende, noe med karakter og noe med sjel. Han kjenner menneskene i det og han kjenner trærne. Selv om han var en bereist mann, havnet han alltid tilbake i hjemstedet sitt, Jølster. [11]

Japonisme

Japansk kultur ble først tilgjengelig i stor skala i vesten, slutten av 1850, når Japan igjen åpnet opp for handel og eksport.[12]Denne åpningen førte med seg unike former for japanske materiell kultur og estetikk, til vestlige land.[12] Disse uttrykkene hadde enorm påvirkningskraft for flere av de nye kunstformene på begynnelsen av 1900-tallet.[13] Motiver skapt med japansk tre-trykk behersket særegne kvaliteter, som igjen er gjenkjennelig i Astrups kunstverk.[2]

En nevnverdig arv fra japonisme hos Astrup er kunstretningen Ukiyo-e. Ukiyo-e er en type sjangerkunst fra Japan der det gjerne fremstilles scener fra hverdagen. [14]Vi vet at Astrup interesserte seg spesielt for arbeid av Katsushika Hokusai, Utagawa Hiroshige og Keisai Eisen. [15] Hans resonnement med disse kunstnerene kommer frem i hans tresnitt gjennom nøyaktige, detaljrike og dekorative skildringer av et landskap som ligger ens hjerte nært. I Vårnatt og seljekall, kan man se de stilistiske grep som omformer et seljetre til noe dekorativt og nesten ornamentalt. Det japanske i Vårnatt og seljekall er ikke bare de typiske trekkene som for eksempel trær og grener sett gjennom silhuett, men også i linjer og volumer som i den vestlige kultur kan oppleves som naivistiske og urealistiske. [15] Det var heller ikke kun det stilistiske som interesserte Astrup, men også det overnaturlige. Astrup skildret gjerne sine egne mareritt, og disse skildringene kan settes opp mot blant annet Hokusai sin Kohada Koheiji. [15]De trekkene som vi hos Astrup gjerne kan oppleve som nasjonalromantiske norske særpreg, for eksempel det trolske, overnaturlige, besjelede og dramatiske landskap, kan derfor til en viss grad også være elementer inspirert av japonisme. Oppsummert har Astrup sine trykk flere likheter med japanske tresnitt: et stilisert motiv, flat komposisjon og bruk av realistiske temaer.[16] En annen særegenhet er hvordan Astrups verk har adaptert den japanske metoden for signering.[2] I en sten helt nederst i verket er det skåret Astrups initialer, og igjen signert med pensel på papiret.[2] I japansk stil bærer da det ferdigstilte bildet flere signaturer.[2]

Naivisme

Astrup sin søken etter å ikke bare skildre det ytre men også det indre var noe som etter hans mening ikke kunne læres av hans tidligere impresjonistisk-naturalistiske lærere, Christian Krohg og Harriet Backer. Arnold Böcklin var derimot en kunstner Astrup mente at traff denne romantiske inderligheten. Men kunstneren som Astrup virkelig følte at ga hans ville fantasi et sted å skinne var naivisten Henri Rousseau. [15]

Naivisme er en kunstnisje der man tilnærmer seg kunsten på en mest mulig intuitiv og naivistisk måte. Virkeligheten tolkes gjennom den umiddelbare reaksjonen man har av den, og det gjøres ingen forsøk på å forstå seg på den eller reflektere.[17] Det er ikke bare det linære, stilistiske og forenklede som underbygger det barnlige i Astrup sitt trykk. I Vårnatt og Seljekall viser Astrup sin høye tilbøyelighet for å ta i bruk fantasi-elementer som om det skulle være noe observert. I Astrup sitt hode kunne jo denne skikkelsen for all del være en ekte opplevelse. Og det er nettopp disse kvalitetene som knytter Astrup opp til naivismen. Noen ren naivist var Astrup likevel ikke. Han sammenføyet den romantiske naturalisten i seg med sin indre naivist ved å skildre vestlandsluften, lyset og lukten gjennom en tydelig virkelighetssoppfatning (med blant annet J.C. Dahl som inspirasjon), men denne virkelighetssoppfatningen skulle samtidig bunne i hans erfaringer og opplevelser fra barndommen. Derfor ble han tidligere tegninger fra barndommen viktige kilder. [15] Astrup nevnte faktisk selv i et brev til sin gode venn Per Kramer at mange av hans barndomstegninger var såkalte "karikaturer" av Theodor Kittelsen sine verk. Kittelsen i likhet med Astrup hadde sansen for dramatiske overdrivelser og den mytiske natur i kontrast til "livet i de små forholde"[4].

Litteratur

Askeland, Jan, 1956, "Nikolai Astrups grafikk", Kunst og kultur vol.39 Universitetsforlaget: s.129-192. nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481063_001

Danbolt, Gunnar, 2018, Norsk Kunsthistorie bilde og skulptur fra vikingtida til i dag, Oslo: Det Norske Samlaget utgave 3.

Haavardsholm, Frøydis, 1935, Nikolai Astrup. Oslo: Gyldendal. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101507108

Haugsbø,Tove Kårstad: Nikolai Astrup (maler) i snl.no. hentet 23.10.2021 https://snl.no/Nikolai_Astrup_-_maler

Loge, Øystein, Oda Gjessing og Kari Greve, 2010, Nikolai Astrup Tresnitt. Oslo: Labyrinth Press

Mørstad, Erik: luftperspektiv i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. oktober 2021 fra https://snl.no/luftperspektiv

Mørstad, Erik: Lavering i Store Norske Leksikon på snl.no. hentet 20.10.2021 fra https://snl.no/lavering

Sætre, Ivar Bruvik. 2017, "Det 150 år gamle Astrup-treet har falle", Firda. Hentet den 24.10.2021 fra https://www.firda.no/jolster/nyheiter/natur/det-150-ar-gamle-astrup-treet-har-falle/s/5-15-441270

Tschudi-Madsen, Stephan: tresnitt i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. oktober 2021 fra https://snl.no/tresnitt

Tschudi-Madsen, Stephan: naivisme i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. oktober 2021 fra https://snl.no/naivisme

Ukiyo-e i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. oktober 2021 fra https://snl.no/Ukiyo-e

Østby, Leif: Nikolai Astrup i Norsk Kunstnerleksikon på nkl.snl.no hentet 25.10.2021 https://nkl.snl.no/Nikolai_Astrup

Referanser

  1. 1,0 1,1 Danbolt, 2018, (s.222)
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Najonalmuseumet . 2021. nasjonalmuseumet.no. Funnet september 12, 2021. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.2002.0020.
  3. naob . 2021. https://naob.no/ordbok. Funnet september 12, 2021. https://naob.no/ordbok/lavere_2.
  4. 4,0 4,1 Askeland, 1956, (s.159)
  5. Mørstad, 2021
  6. 6,0 6,1 Store norske leksikon, s.v. «Nikolai Astrup (maler),» av Tove Kårstad Haugsbø, 23.10.2021 https://snl.no/Nikolai_Astrup_-_maler
  7. Norsk Kunstnerleksikon, s.v. «Nikolai Astrup,» av Leif Østby, 25.10.2021. https://nkl.snl.no/Nikolai_Astrup
  8. Store Norske leksikon, s.v. «Lavering,» av Erik Mørstad 20.10.2021. https://snl.no/lavering
  9. Loge, Gjessing, Greve, 2010, (s.166)
  10. Sætre, 2017
  11. Haavardsholm, 1934 (s.4)
  12. 12,0 12,1 Richman-Abdou, Kelly. 2019. https://mymodernmet.com/. 1 August . Funnet Oktober 10, 2021. https://mymodernmet.com/ukiyo-e-japanese-woodblock-prints/.
  13. KODE. u.d. Nikolai Astrup. Funnet Oktober 10, 2021. https://nikolai-astrup.no/nb/exhibition/107.
  14. Rød, 2020
  15. 15,0 15,1 15,2 15,3 15,4 Loge, Gjessing, Greve, 2010 (s.20)
  16. Tate London. u.d. https://www.tate.org.uk/. Funnet oktober 9, 2021. https://www.tate.org.uk/art/art-terms/j/japonisme.
  17. Tschudi-Madsen, 2021