Vårnatt og seljekall

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Nikolai Astrup, Vårnatt og seljekall, 1917. Tontresnitt og lavering, 350 x 275 mm. Foto: Nasjonalmuseet.
Nikolai Astrup er sett på som en av de store sene nyromantikkerne i norsk kunst. Han tok del i regionalismen og blir kalt en provinsialist[1]. Vårnatt og seljekall måler 350 x 275. teknikkene som Astrup har tatt i bruk er tontresnitt og lavering, utført på papir[2]. Tontresnitt er en metode for tresnitt hvor en bruket to eller mer av samme eller nærme slektede farger[3].

Motiv

I forgrunnen og første i møte, viser motivet ett tre som står ved stranden. Treet har to kraftige greiner som strekker seg ut og over.  Rundt stammen og grenene, breer det seg tynne kvister tvers om hverandre. Treet er som en skikkelse som strekker seg opp mot himmelen. Med kraftige grener med både albue og hender og hode.  Bak treet ligger det en strand med mørke steiner. I vannet flyter det isflak som begynner å smelte. Flakene er små og avrundede. På andre siden av vannet stiller det seg høye fjell. De nærmeste fjellene er bare og mørke, mens fjellkjeden bak, er fortsatt kledd i snø.

Over fjellene sirkulerer det seg vær og himmel. Det er malt tynne strøk. På himmelen lyser månen. Treet og dens plass i forgrunnen fyller store deler av motivet med uharmoniske og organiske tilfeldigheter. Vannlinjen deler bildet i to, som hjelper på å skille de forskjellige elementene. Tilskueren av bildet står i samme perspektiv som treet. Det er lagt kraftige sorte konturer på det fremste fjellet. Dette gir det høyere fjellet en illuminerende effekt.

Kontrasten mellom fjellet og den ene grenen, viser en kraftig hånd med seks fingre. Det er tydelig og lett å lese alle de ulike komponentene. Verket har to signeringer, «NA» står skjert inn nederst mot venstre i en av steinene helt nederst på papiret. Den andre med blekk, tett nederst i høyre hjørne.

Virkemidler og tolkning

Bildet har et tegnet uttrykk, som er vanlig i flere trykkemetoder, spesielt tresnittet som er en form for høytrykk. I høytrykksmetoden er det utskjæringene i flaten som blir de lyse partiene av bildet. [4] Grafikk, spesielt høytrykk, krever som regel en del stilisering. Valget av tresnitt som metode blir dermed utgjørende for det tegnede og stiliserte uttrykket. Og dette blir et av virkemidlene som forsterker det naivistiske i Astrup sitt arbeid.

Tittelen forteller oss om årstiden og tiden på døgnet. Dette leder oss i en retning som gjør det lettere å forstå motivet. Vårnatt og seljekall er en skildring av overgangen fra vinter til vår. De harde kontrastene og hovedelementet antydet som en mørk skikkelse gir oss en forståelse av mørket og en måne som potensiell lyskilde.

Det er tatt i bruk menneskelige trekk for å skildre en oppvåknende naturen etter en kald vinteren. Det er et fravær av blader på seljen og antydninger til nye spirer. Treet har en dynamisk og utstrakt form, med to dominerende grener som kan ligne armer, og forgreninger som ligner fingre. Hovedstammen sluttes i en rund stump, lignende et hode. Besjeling blir derfor et relevant begrep. Det at seljetreet i forgrunnen strekker seg oppover som en slags menneskelig silhuett kan også underbygge det nyvåkne livet, noe som har kommet ut av dvale. Landskapet kan nesten oppleves som noe nakent og strippet, det grønne og frodige som pleide å omringe fjellene har forsvunnet etter vinteren og trærne har blitt nakne og livløse.  Fargene i dette trykket er fraværende. Vi har kun et spenn av grå, sort og hvit å forholde oss til. Derfor er det blant annet valørvariasjonene som gir oss en romforståelse av verket. Men vi vet også at Astrup laverer på mange av trykkene sine, noen trykkvariasjoner har altså også farger. For å forklare landskapet gjennom valørbruk, har Astrup valgt å ha de bakerste fjellene som lyseste punkt. Noe som kan være vanskelig å forstå, siden vi som regel har en tendens til å tolke lyse valører i blant annet portretter og stilleben som fremtredende. Men i landskapskontekster vil den atmosfæriske effekten føre til at elementene som forsvinner lenger bak i rommet får en lysere valør.[5] Det levende og menneskelige som Astrup får frem i dette trykket er ikke bare en enkel observasjon fra han nattlige vandringer, men også et følt og sanset landskap. Det er altså en opplevd stemning som er etterstrebet. Og det kan tenkes at hans bruk av besjeling som virkemiddel blir en slags understreking av det levende landskapet.

Metode

(tresnitt, lavering)

Kontekst og samtid

Motivet vi ser i Vårnatt og Seljekall er basert på to av hans tidligere motiver, nemlig Vår og Vilje og Elementer fra Vår og Vilje. Bildet er satt sammen av knausen, seljeskuddene og kvistverket fra Elementer fra Vår og Vilje, men seljeskuddene er forkortet noe og en del fra venstresiden av bildet er fjernet. Mellomgrunnen er endret fra et mer udefinert vannlandskap til en tydeligere strandkant og et mer overskuelig blikk over Jølstervannet, Bakgrunnen er mer eller mindre beholdt med fjellet "isdronningen" og enkle skyformasjoner. Dette motivet av seljekallen kan også sees i maleriet Marsmorgenen[6]. Treet har vært å finne på sørsiden av Jølstervannet helt frem til 2017, da røttene på det til slutt sviktet. Da hadde treet allerede begått en restaurering i 2006. [7]

Japonisme

Japansk kultur ble først tilgjengelig i stor skala i vesten, slutten av 1850, når Japan igjen åpnet opp for handel og eksport[8]. Denne åpningen førte med seg unike former for japanske materiell kultur og estetikk, til vestlige land[8]. Disse uttrykkene hadde enorm påvirkningskraft for flere av de nye kunstformene på begynnelsen av 1900-tallet[9]. Motiver skapt med japansk tre-trykk behersket særegne kvaliteter, som igjen er gjenkjennelig i Astrups kunstverk[2]. Astrup studerte og brukte japanske kunstverk, tresnitt, tresorter, papirer, teksturer og billedformater. Ikke overraskende er det da at hans forkjærlighet for Hokusai kommer frem i hans tresnitt. Nøyaktige, detaljrike og dekorative skildringer av et landskap som ligger ens hjerte nært resonnerte godt hos Astrup. I Vårnatt og seljekall, kan man se de stilistiske grep som omformer et seljetre til noe dekorativt og nesten ornamentalt. Vårnatt og seljekall og japanske trykk viser mange likheter: et stilisert motiv, flat komposisjon og bruk av realistiske temaer[10]. En annen særegenhet er hvordan Astrups verk har adaptert den japanske metoden for signering[2]. I en sten helt nederst i verket er det skåret Astrups initialer, og igjen signert med pensel på papiret[2]. I japansk stil bærer da det ferdigstilte bildet flere signaturer[2].

Nyromantikk og regionalisme

Som en motreaksjon på naturalismen begynte man å ta fatt i det nasjonale igjen, men denne gangen med hjertene og følelsene først. I nyromantikken blir vi nærmere kjent med den såkalte regionalismen som blant andre Astrup representerer. Regionalismen kjennetegnes gjerne ved at man i høyere grad interesserer seg for et spesifikt landskap. Det skjærskilte med akkuratt Astrup sin regionalisme er at hans utvalgte landskap er det han vokste opp i. Nærmest alle motivene til Astrup er fra hjemstedet sitt, Jølster[2]. Motivet til vårnatt og seljekall er intet unntak. Selv portrettene til Astrup bærte preg av Jølster, da han gjerne portretterte menneskene derifra[1].

Naivisme

Det er ikke bare det linære, stilistiske og forenklede som underbygger det barnlige i Astrup sitt trykk. I Vårnatt og Seljekall viser Astrup sin høye tilbøyelighet for å ta i bruk fantasi-elementer. Og det er nettopp disse kvalitetene som knytter Astrup opp til naivismen. Naivisme er en kunstnisje der man tilnærmer seg kunsten på en mest mulig intuitiv og naivistisk måte. Virkeligheten tolkes gjennom den umiddelbare reaksjonen man har av den, og det gjøres ingen forsøk på å forstå seg på den eller reflektere. [11]

Litteratur

Sætre, Ivar Bruvik. 2017, "Det 150 år gamle Astrup-treet har falle", Firda. Hentet den 24.10.2021 fra https://www.firda.no/jolster/nyheiter/natur/det-150-ar-gamle-astrup-treet-har-falle/s/5-15-441270

Tschudi-Madsen, Stephan: tresnitt i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. oktober 2021 fra https://snl.no/tresnitt

Mørstad, Erik: luftperspektiv i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. oktober 2021 fra https://snl.no/luftperspektiv

Tschudi-Madsen, Stephan: naivisme i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. oktober 2021 fra https://snl.no/naivisme

Referanser

  1. 1,0 1,1 Danbolt, 2018, (s.222)
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Najonalmuseumet . 2021. nasjonalmuseumet.no. Funnet september 12, 2021. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.2002.0020.
  3. naob . 2021. https://naob.no/ordbok. Funnet september 12, 2021. https://naob.no/ordbok/lavere_2.
  4. Tschudi-Madsen, 2017
  5. Mørstad, 2021
  6. Loge, Gjessing, Greve, 2010, (s.166)
  7. Sætre, 2017
  8. 8,0 8,1 Richman-Abdou, Kelly. 2019. https://mymodernmet.com/. 1 August . Funnet Oktober 10, 2021. https://mymodernmet.com/ukiyo-e-japanese-woodblock-prints/.
  9. KODE. u.d. Nikolai Astrup. Funnet Oktober 10, 2021. https://nikolai-astrup.no/nb/exhibition/107.
  10. Tate London. u.d. https://www.tate.org.uk/. Funnet oktober 9, 2021. https://www.tate.org.uk/art/art-terms/j/japonisme.
  11. Tschudi-Madsen, 2021