Forskjell mellom versjoner av «Vampyr II»
(forumerlinger) |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Motivbeskrivelse == | == Motivbeskrivelse == | ||
| − | Billedmotivet rommer to figurer; en mann og en kvinne. Kvinnen i motivet omfavner mannskikkelsen, som sitter med krummet rygg, og med hodet lent mot kvinnens bryst. Han er ikledd et mørkt stoff, mens kvinnens hud er blottet og naken. Håret hennes er langt og bukter seg ned langs skuldrene hennes, før det delvis omgir og dekker mannens hode og overkropp. Kvinnens munn er plassert mot hans nakke. Rundt figurene dannes en stor, sort skygge som repeterer formen de utgjør | + | Billedmotivet rommer to figurer; en mann og en kvinne. Kvinnen i motivet omfavner mannskikkelsen, som sitter med krummet rygg, og med hodet lent mot kvinnens bryst. Han er ikledd et mørkt stoff, mens kvinnens hud er blottet og naken. Håret hennes er langt og bukter seg ned langs skuldrene hennes, før det delvis omgir og dekker mannens hode og overkropp. Kvinnens munn er plassert mot hans nakke. Rundt figurene dannes en stor, sort skygge som repeterer formen de enhetlig utgjør. Skyggen avgis mot en mørk og uklar bakgrunn. |
== Formalanalyse == | == Formalanalyse == | ||
| − | I ''Vampyr II'' har Munch plassert kvinnen og mannen midt i motivet. Sammen danner de to stiliserte figurene en pyramidal komposisjon, og fyller nesten hele bildeflaten. Paret er ikke plassert i et realistisk interiør, men i en diffus verden bestående av store mørke flater, og en svart skygge som henger over paret. Ved å gjenta konturene av kvinnen og mannen, understreker skyggen den enkle komposisjonens geometri.<ref>Eggum, ''Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk'', 173.</ref> Det er ikke brukt | + | I ''Vampyr II'' har Munch plassert kvinnen og mannen midt i motivet. Sammen danner de to stiliserte figurene en pyramidal komposisjon, og fyller nesten hele bildeflaten. Paret er ikke plassert i et realistisk interiør, men i en diffus verden bestående av store mørke flater, og en svart skygge som henger over paret. Ved å gjenta konturene av kvinnen og mannen, understreker skyggen den enkle komposisjonens geometri.<ref>Eggum, ''Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk'', 173.</ref> Det er ikke brukt perspektiv for å skape tredimensjonalitet, men Munch skaper likevel dybde i motivet ved bruk av flater og få - men kontrasterende - farger. |
| − | Bakgrunnen består av monokrome felter, i forskjellige valører og utført i ulike teknikker. Bakgrunnen i seg selv gir ingen dybdefølelse, men den ensfargete paletten brukes som kontrast for å fremheve paret i forgrunnen. Alt i motivet er mørkt utenom kvinnens røde hår og i parets gylne hud, som stikker seg ut i den ellers dempete fargepalleten. Disse varme fargene trekker paret frem mot betrakterne - og det oppstår en opplevd dybde i motivet. I kontrast til kvinnen forblir mannskikkelsen en del av bakgrunnen. Både klær og hår deler fargepalett med skyggene, og kroppen hans forsvinner inn i skyggene. | + | Bakgrunnen består av monokrome felter, i forskjellige valører og utført i ulike teknikker. Bakgrunnen i seg selv gir ingen dybdefølelse, men den ensfargete paletten brukes som kontrast for å fremheve det mer fargerike paret i forgrunnen. Alt i motivet er mørkt utenom kvinnens røde hår og i parets gylne hud, som stikker seg ut i den ellers dempete fargepalleten. Disse varme fargene trekker paret frem mot betrakterne - og det oppstår en opplevd dybde i motivet. I kontrast til kvinnen forblir mannskikkelsen en del av bakgrunnen. Både klær og hår deler fargepalett med skyggene, og kroppen hans forsvinner inn i skyggene. Ekspressiv fargebruk var et virkemiddel Munch benyttet seg av. |
| − | Linjeføringen i ''Vampyr II'' er ekspressiv og formidler bevegelse i motivet - som i kvinnens lange bølgede hår og i de flakkende skyggefeltene bak paret. De flytende linjene har ingen tydelig start og ende, og glir inn i hverandre før de tilslutt blir en del av den mørke bakgrunnen. Også her blir mannen en del av skyggefeltene - for klærne hans deler samme stakkato linjeføring som Munch har brukt i bakgrunnen. I kontrast til dette bli kvinnens nakne kropp fremhevet ved bruk av store ensfargede flater, som trekker henne frem i forgrunnen av motivet. | + | Linjeføringen i ''Vampyr II'' er ekspressiv og formidler rytmiske bevegelse i motivet - som i kvinnens lange bølgede hår og i de flakkende skyggefeltene bak paret. De flytende linjene har ingen tydelig start og ende, og glir inn i hverandre før de tilslutt blir en del av den mørke bakgrunnen. Også her blir mannen en del av skyggefeltene - for klærne hans deler samme stakkato linjeføring som Munch har brukt i bakgrunnen. Å la skygger vokse inn i figurer i motivet var et typisk trekk ved Munchs kunst, og brukes til å uttrykke tunge følelser.<ref>Eggum, Edvard Munch: Malerier - skisser og studier, 122.</ref> I kontrast til dette bli kvinnens nakne kropp fremhevet ved bruk av store ensfargede flater, som trekker henne frem i forgrunnen av motivet. Fargesettingen av kvinnen kombinert med hennes posisjon "øverst" i pyramiden, gir henne rollen som den aktive part i motivet.<ref>Eggum, Edvard Munch: Malerier - skisser og studier, 122.</ref> |
| − | Det er stor kontrast mellom lys og mørke i trykket. Kvinnens hud, kropp, hår og mannens ansikt er de eneste stedene hvor lyset samles. Skyggen bak paret kan indikere at det er en lyskilde plassert utenfor bildeflaten direkte foran dem. | + | Det er stor kontrast mellom lys og mørke i trykket. Kvinnens hud, kropp, hår og mannens ansikt er de eneste stedene hvor lyset samles. Skyggen bak paret kan indikere at det er en lyskilde plassert utenfor bildeflaten direkte foran dem. (Er det en vegg eller skygge?) |
=== Kombinasjonstrykk === | === Kombinasjonstrykk === | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
Eggum, Arne. ''Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk''. J.M. Stenersens forlag: Oslo, 1990. | Eggum, Arne. ''Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk''. J.M. Stenersens forlag: Oslo, 1990. | ||
| − | + | Eggum, Arne. ''Edvard Munch: Malerier - Skisser og Studier''. J.M. Stenersens forlag: Oslo 1983. | |
| − | Munch, Edvard. ''Livsfrisen''. Blomqvist Kunsthandel: Oslo, 1998. Hentet fra: | + | Munch, Edvard. ''Livsfrisen''. Blomqvist Kunsthandel: Oslo, 1998. Hentet fra: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090508105 |
Revisjonen fra 24. okt. 2021 kl. 14:24
Vampyr II (1895-1902) er et kombinasjonstrykk laget av den norske kunstneren Edvard Munch (1863-1944), og regnes som en del av hans prosjekt Livsfrisen. Selve motivet har Munch arbeidet med gjennom store deler av sin karriere, og han har utforsket og eksperimentert med motivet i mange ulike teknikker som - litografi, tresnitt, maleri, tusjtegninger og skisser. I denne utgaven har kunstneren kombinert to teknikker, litografi og tresnitt. Motivet første tittel var Kjærlighet og smerte, men Munch har også omtalt motivet under tittelen Kvinde som kysser en mand paa nakken.[1] Verket er utført på papir i dimensjonene 388 x 550 mm, og er per dags dato i Nasjonalmuseets eie.
Innhold
Motivbeskrivelse
Billedmotivet rommer to figurer; en mann og en kvinne. Kvinnen i motivet omfavner mannskikkelsen, som sitter med krummet rygg, og med hodet lent mot kvinnens bryst. Han er ikledd et mørkt stoff, mens kvinnens hud er blottet og naken. Håret hennes er langt og bukter seg ned langs skuldrene hennes, før det delvis omgir og dekker mannens hode og overkropp. Kvinnens munn er plassert mot hans nakke. Rundt figurene dannes en stor, sort skygge som repeterer formen de enhetlig utgjør. Skyggen avgis mot en mørk og uklar bakgrunn.
Formalanalyse
I Vampyr II har Munch plassert kvinnen og mannen midt i motivet. Sammen danner de to stiliserte figurene en pyramidal komposisjon, og fyller nesten hele bildeflaten. Paret er ikke plassert i et realistisk interiør, men i en diffus verden bestående av store mørke flater, og en svart skygge som henger over paret. Ved å gjenta konturene av kvinnen og mannen, understreker skyggen den enkle komposisjonens geometri.[2] Det er ikke brukt perspektiv for å skape tredimensjonalitet, men Munch skaper likevel dybde i motivet ved bruk av flater og få - men kontrasterende - farger.
Bakgrunnen består av monokrome felter, i forskjellige valører og utført i ulike teknikker. Bakgrunnen i seg selv gir ingen dybdefølelse, men den ensfargete paletten brukes som kontrast for å fremheve det mer fargerike paret i forgrunnen. Alt i motivet er mørkt utenom kvinnens røde hår og i parets gylne hud, som stikker seg ut i den ellers dempete fargepalleten. Disse varme fargene trekker paret frem mot betrakterne - og det oppstår en opplevd dybde i motivet. I kontrast til kvinnen forblir mannskikkelsen en del av bakgrunnen. Både klær og hår deler fargepalett med skyggene, og kroppen hans forsvinner inn i skyggene. Ekspressiv fargebruk var et virkemiddel Munch benyttet seg av.
Linjeføringen i Vampyr II er ekspressiv og formidler rytmiske bevegelse i motivet - som i kvinnens lange bølgede hår og i de flakkende skyggefeltene bak paret. De flytende linjene har ingen tydelig start og ende, og glir inn i hverandre før de tilslutt blir en del av den mørke bakgrunnen. Også her blir mannen en del av skyggefeltene - for klærne hans deler samme stakkato linjeføring som Munch har brukt i bakgrunnen. Å la skygger vokse inn i figurer i motivet var et typisk trekk ved Munchs kunst, og brukes til å uttrykke tunge følelser.[3] I kontrast til dette bli kvinnens nakne kropp fremhevet ved bruk av store ensfargede flater, som trekker henne frem i forgrunnen av motivet. Fargesettingen av kvinnen kombinert med hennes posisjon "øverst" i pyramiden, gir henne rollen som den aktive part i motivet.[4]
Det er stor kontrast mellom lys og mørke i trykket. Kvinnens hud, kropp, hår og mannens ansikt er de eneste stedene hvor lyset samles. Skyggen bak paret kan indikere at det er en lyskilde plassert utenfor bildeflaten direkte foran dem. (Er det en vegg eller skygge?)
Kombinasjonstrykk
I Vampyr II viser Munch sin eksperimentelle holdning til grafiske trykk. I denne versjonen av motivet har han valgt å kombinere et svart-hvitt litografitrykk han utviklet i 1895 med et fargeavtrykk fra et tresnitt han lagde i 1902.[5] Ved å avslutte med et tresnitt, fikk Munch mulighet til å møysommelig fargelegge motivet slik han ønsket. Effekten ser man tydelig i Vampyr II der kvinnens røde hår blir blikkfanget i en ellers dempet palett.
Kontekst
Symbolismen
I en verden hvor industrialisering og teknologiske nyvinninger rokket ved tidligere vedtatte sannheter, søkte mange kunstnere mot å illustrere det indre sjelelivet i et forsøk på å skape mening i en ny tilværelse.[6] Kunsten hadde ikke lenger som mål å gjenskape den virkelige verden, men det var nå de subjektive følelsene som styrte kunsten til nye uttrykksformer.[7] Dette tankegodset kom også Edvard Munch i kontakt med under sine utenlandsopphold i Paris og Berlin på slutten av 1800-tallet, noe som påvirket kunsten hans både formalt og innholdsmessig.[8]
Stilmessig bryter Edvard Munch med idealene som ble lagt vekt på i realismen og naturalismen. Munch regnes som symbolist, og i likhet med andre symbolister ble oppmerksomheten vendt inn mot egne følelser og opplevelser for å finne inspirasjon. Symbolistene "... forlot den robuste virkelighetsskildringen og interesserte seg for det hemmelighetsfulle, uklare, det innadvendte og selvopptatte".[9] Betrakteren inviteres derfor til å tolke kunsten ut fra egne erfaringer, og Munchs verk blir et vindu inn i menneskelig psykologi fremfor en naturtro fremstilling av et øyeblikk.
Livsfrisen
Motivet Vampyr ble malt og stilt ut for første gang da Edvard Munch bodde i Berlin på slutten av 1800-tallet, og verket var en del av en serie han kalte Kjærligheten.[10] Serien Kjærligheten var igjen en del av Livsfrisen; en større samling av bilder som skulle "skildre det moderne sjeleliv".[8] Munch beskriver Livsfrisen som en serie motiver, uavhengige av hverandre, som sammen beskriver opplevelser og følelser alle mennesker kan kjenne seg igjen i.[11]
I Edvard Munchs egne ord var arbeidet med Livsfrisen et forsøk på å bryte med hans samtids "overhaandtagende realisme", noe som viser at han ønsket å bryte med datidens konvensjoner for kunsten.[12] I katalogen til utstillingen på Blomqvist i Oslo i 1918 skriver Munch at han har hatt ideen om Livsfrisen i mer enn 30 år, og at Livsfrisen siden har vært et prosjekt han ikke kunne la ligge. Munch påpeker at Livsfrisen er en generell representasjon av livet, men trolig kan mange av motivene knyttes til hendelser i Munchs eget liv.[12]
Referanser
- ↑ Eggum, Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 179
- ↑ Eggum, Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 173.
- ↑ Eggum, Edvard Munch: Malerier - skisser og studier, 122.
- ↑ Eggum, Edvard Munch: Malerier - skisser og studier, 122.
- ↑ Eggum, Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 180.
- ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 226.
- ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 227.
- ↑ 8,0 8,1 Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 230.
- ↑ Koefoed og Bjerke, Tidens Øye, 88.
- ↑ Eggum, Edvard Munch, 173.
- ↑ Munch, Livsfrisen, 5.
- ↑ 12,0 12,1 Munch, Livsfrisen, 2.
Bibliografi
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Det norske samlaget: Oslo, 2006.
Eggum, Arne. Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk. J.M. Stenersens forlag: Oslo, 1990.
Eggum, Arne. Edvard Munch: Malerier - Skisser og Studier. J.M. Stenersens forlag: Oslo 1983.
Munch, Edvard. Livsfrisen. Blomqvist Kunsthandel: Oslo, 1998. Hentet fra: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090508105
