Forskjell mellom versjoner av «Verk fra UiOs kunstsamling»
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | === Per Kleiva === | + | === [[Per Kleiva]] === |
+ | |||
+ | ==== ''Morgongry'' ==== | ||
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1" | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1" | ||
|- | |- | ||
− | | [[Image:Kleiva-Morgongry.jpg|thumb|center|178px | + | | [[Image:Kleiva-Morgongry.jpg|thumb|center|178px]] |
| | | | ||
| | | | ||
|} | |} | ||
+ | |||
− | |||
− | |||
− | |||
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1" | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1" | ||
Linje 29: | Linje 29: | ||
Kilde: Renberg, Ulf, Harald Flor og Jan Erik Vold. ''Per Kleiva''. Oslo: Labyrinth Press, 1986. | Kilde: Renberg, Ulf, Harald Flor og Jan Erik Vold. ''Per Kleiva''. Oslo: Labyrinth Press, 1986. | ||
− | |||
− | |||
− | === Inger Sitter === | + | |
+ | === [[Inger Sitter]] === | ||
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1" | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1" | ||
|- | |- | ||
− | | [[Image:Sitter-Hud.jpg|thumb|center|300px | + | | [[Image:Sitter-Hud.jpg|thumb|center|300px]] |
| | | | ||
|} | |} | ||
− | + | ||
==== ''Hud'' ==== | ==== ''Hud'' ==== | ||
Linje 72: | Linje 71: | ||
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1" | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1" | ||
|- | |- | ||
− | | [[Image:Abakanowicz-300px.jpg|thumb|center | + | | [[Image:Abakanowicz-300px.jpg|thumb|center]] |
| | | | ||
| | | | ||
Linje 104: | Linje 103: | ||
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1" | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1" | ||
|- | |- | ||
− | | [[Image:Ole-Lislerud-God-is-a-Woman.jpg|thumb|center|300px | + | | [[Image:Ole-Lislerud-God-is-a-Woman.jpg|thumb|center|300px]] |
| | | | ||
|} | |} | ||
Linje 133: | Linje 132: | ||
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1" | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1" | ||
|- | |- | ||
− | | [[Image:Brunner.jpg|thumb|center|300px | + | | [[Image:Brunner.jpg|thumb|center|300px]] |
| | | | ||
|} | |} | ||
Linje 183: | Linje 182: | ||
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1" | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1" | ||
|- | |- | ||
− | | [[Image:Hoefer.jpg|thumb|center | + | | [[Image:Hoefer.jpg|thumb|center]] |
| <br> | | <br> | ||
| <br> | | <br> | ||
Linje 212: | Linje 211: | ||
<br>Værvågen, Tone B. "Fotografiske maktdemonstrasjoner." ''Aftenposten''. 19.04.07. http://oslopuls.aftenposten.no/?service=redirect&sourceid=1745566<br>Værvågen, Tone B. "En reise i tid og rom." ''Aftenposten''. 19.04.07.<br>http://oslopuls.aftenposten.no/kunst_scene/article2163.ece<br> | <br>Værvågen, Tone B. "Fotografiske maktdemonstrasjoner." ''Aftenposten''. 19.04.07. http://oslopuls.aftenposten.no/?service=redirect&sourceid=1745566<br>Værvågen, Tone B. "En reise i tid og rom." ''Aftenposten''. 19.04.07.<br>http://oslopuls.aftenposten.no/kunst_scene/article2163.ece<br> | ||
+ | <br> | ||
+ | <br> | ||
− | + | == Eksterne lenker == | |
− | |||
− | == Eksterne lenker == | ||
[http://www.kunstsamlingen.uio.no/ Kunstsamlingen, Universitetet i Oslo] | [http://www.kunstsamlingen.uio.no/ Kunstsamlingen, Universitetet i Oslo] |
Revisjonen fra 6. aug. 2010 kl. 14:32
Innhold
Per Kleiva
Morgongry
Per Kleiva, Morgongry (1972) Verket til Per Kleiva(1933), Morgongry, henger i Eilert sunds hus, Universitetet i Oslo. Per Kleiva kaller også verket sitt Blå måne. Bildet henger på endeveggen i et kvadratisk rom, sentralt plassert på veggen, til venstre for inngangsdøren. Bildet ble kjøpt av Per Kleiva i 1978. Kleiva var kjent som en politisk kunstner innenfor det norske kunstmiljøer og han utnyttet uttrykksfriheten som kom med pop-kunsten og op-kunsten i Norge. På lerretet ser man en blå sirkel i midten, og flere større sirkler utenfor den. Den innerste sirkelen er den minste, mens sirklene utenfor blir større og større jo lenger vekk fra midtsirkelen de kommer. Midtsirkelen er dypt blå. De andre sirklene mister blåfargen mer og mer jo lenger vekk fra midten de kommer. Noen få centimeter fra kantene på verket går den ytterste lyseblå sirkelen over i hvitt og forsvinner ut av lerretet. Fra den midterste, blå sirkelen stråler det hvite linjer i alle retninger. Linjene er rette, og skrår ut fra midten. De bryter med sirklenes blåfarge, og skaper kontraster. Det er ingen figurer i bildet, kun sirkler utenfor sirkler, og rette linjer. Kleiva har valgt fargebruken bevisst. Bildet skal fremstå som lett og svevende, derfor har han brukt blå nyanser i bildet. Det assosierer man med noe luftig, lett og svevende. Bildet skal også fremtre som pulserende, dette får han til ved hjelp av en mørk fargenyanse i sentrum av bildet og ha sirkler i lysere toner jo lengre de brer seg utover. Videre har han lysstråler som brer seg fra forskjellige punkter i sirklene. I tillegg til å gi bildet en pulserende effekt, gir disse lysstrålene også en tredimensjonal virkning i bildet. Bildet skal også virke sugende på betrakteren. Lysstålene blir smalere og smalere desto mer de beveger seg mot bildets sentrum. Her har han også brukt formatet. Den er i en tilnærmet menneskelig størrelse, slik at betrakteren skal ha plass til seg selv innenfor billedflaten. De fleste vil kanskje, i sammenheng med verkets tittel, tenke på en blå sol. Per Kleiva kaller verket av og til for Blå måne. Blå måne er et sjeldent fenomen, en fullmåne utenfor månesyklusen. Om det ligger noe fargesymbolikk bak fargevalget, vet vi ikke, men det vi vet om Per Kleiva er at han ofte blir inspirert av musikk, og fargen blå forbinder han med musikksjangeren jazz. I følge kunstneren selv, er han "litt naiv, men 'naiv' er ikke et skjellsord for meg. Jeg er verken særlig beregnende, eller mystisk når jeg jobber. Legger ikke så mye inn i arbeidene mine som noen syntes å tro, i hvert fall ikke bevisst." Så man skal være forsiktig med å overtolke bildet. Kilde: Renberg, Ulf, Harald Flor og Jan Erik Vold. Per Kleiva. Oslo: Labyrinth Press, 1986.
Inger Sitter
Hud
Magdalena Abakanowicz
Triptyque Noir
Ole Lislerud
Gud er kvinne
Frank Brunner
Montre med 68 fugler
Candida Höfer
Universitätsbibliothek Oslo 1
Candida Höfer, (1944) Bildet viser auditoriet i det tidligere nasjonalbiblioteket, der Norsk musikksamling opprinnelig holdt til. Bildet ble kjøpt inn til Universitetets kunstsamling i november 2007. Nå er det å finne i universitetsbibliotekets første etasje. At Universitätsbibliothek Oslo 1 henger universitetsbibliotekets nye lokaler, gjør at noe av institusjonens historie vises fram og tematiseres. Höfers fotografi viser et folketomt rom med seks sirlig oppstilte stolrekker. Bildet har sentralperspektiv. På en forhøyning innerst i rommet står et flygel, og på hver side er det baldakiner båret av klassiske søyler. Under hver baldakin er det en skulptur, en svart byste til venstre og en hvit helfigur til høyre. Langs veggene står skap med hyller, dørene er av glass med små ruter. Skapene er nesten tomme, men ved nærmere granskning ser en enkelte objekter, og andre ting i rommet gjenspeiler seg i glasset. I forsvinningspunktet ser vi en liten gjenspeiling av Candida Höfer og maleriet bak henne, mens hun står og tar bildet med kameraet sitt. Höfer har brukt lang eksponeringstid, noe som gir høy grad av nøyaktighet og detaljrikdom. Höfer har forandret på innrednignen før hun tok bildet, og blant annet satt inn stolene. De bidrar til å fremheve effekten av de andre objektene som gjentar seg innover i bildet langs ortogonalene: lampene, skapene, gardinene. Gjentakelsen av like objekter stadig lenger unna er med på å forsterke bildets dybde, og skaper en følelse av lang avstand mellom tilskuer og forhøyningen innerst i rommet. Rommet oppleves som stort og tomt. Det store formatet bidrar også til vår opplevelse av å være i selve rommet, bli sugd inn. Kunstneren har utdannelse fra Kunstakademiet i Düsseldorf, hvor hun var elev av videreførerne av den tyske tradisjonen for dokumentarfotografi – Bernd og Hilla Becher. Höfer er kjent for sine monumentale, fargerike fotografier av kulturinstitusjoners interiører. Gjennom sitt arbeid bærer hun videre sine læremesteres tradisjon for deskriptivt fotografi, samtidig utvider hun denne kunstformens rammer og trekker den inn i samtidskunsten. Fraværet av mennesker i Höfers bilder er en viktig del av betydningsinnholdet i bildene. Det menneskelige fraværet gjør at vi fokuserer på selve rommet. Samtidig er de tomme stolene en intens påminnelse om at stedet er tilrettelagt for mennesker. Höfer selv sier at hun har for stor respekt for mennesket til å invadere dem med kameraet. Samtidig er deres fravær med på å understreke og påpeke kjernen i relasjonen mellom stedene og deres brukere. Bildene konseptualiserer symbiosen mellom mennesket i en alder av galopperende informasjonsteknologi og deres historiske kulturarv. Universitätsbibliothek Oslo1, inngår i en motivserie Candida Höfer har tatt av biblioteksinteriører. Forfatteren Michael Krüger skriver i sin omtale av Höfers verk i boken Mamographie, at man kan forestille seg en verden der alle har gått. At bildene vi ser er inntrykkene fra den siste gjenlevende personen som organiserer, rydder og katalogiserer – konserverer verden til de neste som skulle komme til kloden vår. På denne måten påpekes bibliotekets rolle som formidlende og kunnskapsbevarende institusjon.
Bibliografi Baumann, Jorid N. ”Kongelighet er det nok av her…!”. Nytt fra Norsk musikksamling. 11. årgang. 2. desember 1999.
Eksterne lenker |