Forskjell mellom versjoner av «Verk fra UiOs kunstsamling»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 31: Linje 31:
 
==== ''Hud''  ====
 
==== ''Hud''  ====
  
{| width="580" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
+
{| cellspacing="1" cellpadding="1" width="580" border="1"
 
|-
 
|-
| Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst<br>
+
| Inger Sitter (1929-) vert rekna som ein av Noregs fremste biletkunstnarar i etterkrigstida. Ho debuterte som kunstnar på Haustutstillingen i 1948, og går inn i ein tradisjon av norsk modernisme. Som kunstnar bevega ho seg i eit internasjonalt miljø og vart på denne måten påverka av moderniseringen og eksperimenteringa som prega den europeiske målarkunsten på denne tida. Verka hennar beveger seg i grenselandet mellom non-figurativitet og abstraksjon. Gjenkjennelege motiv så og seie har måtta vika heilt for formale verkemiddel i verka hennar, samstundes som titlane framleis ofte spelar på ytre motiv. Verket Hud, som vart måla i 1967 og i dag er del av Universitetet i Oslo sin kunstsamling, stammar frå ein periode i Sitter si karriere kor bruken av lyse fargar sto sentralt. Ei fleirfarga hovudform strekkjer seg diagonalt over lerretet, utover biletet sine rammer. Solide, einsfarga felt i gult og kvitt omkransar denne hovudforma, som er bygd opp av nyansar av raudt, lilla, kvitt og blått. Overlappande og til dels gjennomsiktige fargar skapar her ei kjensle av rom, og dannar ein kontrast til dei solide felta. Klare linjer og skarpe kantar går i samspel med mjuke, flytande konturar. Nokre felt er måla med tydelege penselstrok, medan andre mest liknar ein akvarell. Denne variasjonen av fokuserte og diffuse felt skapar rørsle i biletet; det ser nesten ut til å endra seg medan me ser på, ein dynamikk som vert understreka av den opne komposisjonen. Spelet med kontrastar ser me òg att i fargebruken: Kalde nyansar, som det kvite og det blå, er satt saman med varme raud- og gultonar. Paletten er heilt fri for mørke fargar; raudt, kvitt og gult er hovudklangane. Nokon fargar er matte, som til dømes nyansane av lilla, men hovudinntrykket er sterkt og klårt. Innslaget av oransje i øvre bildehalvdel skil seg spesielt ut, med sin neonaktige intensitet. <br>Interessant er høvet mellom tittel og motiv. Tittelen Hud leiar tilskodaren inn på eit tolkingsspor, eit spor han ikkje nødvendigvis ville ha kome inn på sjølv. Ordet ”hud” kan assosierast med fleire ting: Sårbart men samstundes sterkt, mjukleik, smidigheit, nærleik og intimitet - lista kan bli lang. Noko som i alle fall kan seiast er at hud er noko organisk. Ser ein på teknikken til Sitter, der skarpe konturar blandar seg med flytande, slik at heile biletet vert satt i rørsle, og fargebruken hennar, der eit heilt spekter av fargar er satt opp mot, glir inn i og overlappar kvarandre, kan ein sanneleg også kalla måleriet Hud organisk. <br>Hud er eit spel med fargar, kontrastar og dynamikk. Sitter sin abstrakte målarstil opnar for assosiasjonar, samstundes som verkets tittel peikar tilskodaren i ein viss tolkingsretning. Den indre rørsla i biletet formidlar noko levande, medan dei klåre fargane utstrålar positivitet. Verket er ein god representant for modernismen i Noreg, og forsvarar såleis sin plass i kunstsamlinga til Universitetet i Oslo. <br>
 
|}
 
|}
  

Revisjonen fra 30. okt. 2009 kl. 09:51

Per Kleiva

Per Kleiva, Morgongry


Morgongry

Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst


Inger Sitter

Inger Sitter, Hud, ©I.Sitter/BONO 2009


Hud

Inger Sitter (1929-) vert rekna som ein av Noregs fremste biletkunstnarar i etterkrigstida. Ho debuterte som kunstnar på Haustutstillingen i 1948, og går inn i ein tradisjon av norsk modernisme. Som kunstnar bevega ho seg i eit internasjonalt miljø og vart på denne måten påverka av moderniseringen og eksperimenteringa som prega den europeiske målarkunsten på denne tida. Verka hennar beveger seg i grenselandet mellom non-figurativitet og abstraksjon. Gjenkjennelege motiv så og seie har måtta vika heilt for formale verkemiddel i verka hennar, samstundes som titlane framleis ofte spelar på ytre motiv. Verket Hud, som vart måla i 1967 og i dag er del av Universitetet i Oslo sin kunstsamling, stammar frå ein periode i Sitter si karriere kor bruken av lyse fargar sto sentralt. Ei fleirfarga hovudform strekkjer seg diagonalt over lerretet, utover biletet sine rammer. Solide, einsfarga felt i gult og kvitt omkransar denne hovudforma, som er bygd opp av nyansar av raudt, lilla, kvitt og blått. Overlappande og til dels gjennomsiktige fargar skapar her ei kjensle av rom, og dannar ein kontrast til dei solide felta. Klare linjer og skarpe kantar går i samspel med mjuke, flytande konturar. Nokre felt er måla med tydelege penselstrok, medan andre mest liknar ein akvarell. Denne variasjonen av fokuserte og diffuse felt skapar rørsle i biletet; det ser nesten ut til å endra seg medan me ser på, ein dynamikk som vert understreka av den opne komposisjonen. Spelet med kontrastar ser me òg att i fargebruken: Kalde nyansar, som det kvite og det blå, er satt saman med varme raud- og gultonar. Paletten er heilt fri for mørke fargar; raudt, kvitt og gult er hovudklangane. Nokon fargar er matte, som til dømes nyansane av lilla, men hovudinntrykket er sterkt og klårt. Innslaget av oransje i øvre bildehalvdel skil seg spesielt ut, med sin neonaktige intensitet.
Interessant er høvet mellom tittel og motiv. Tittelen Hud leiar tilskodaren inn på eit tolkingsspor, eit spor han ikkje nødvendigvis ville ha kome inn på sjølv. Ordet ”hud” kan assosierast med fleire ting: Sårbart men samstundes sterkt, mjukleik, smidigheit, nærleik og intimitet - lista kan bli lang. Noko som i alle fall kan seiast er at hud er noko organisk. Ser ein på teknikken til Sitter, der skarpe konturar blandar seg med flytande, slik at heile biletet vert satt i rørsle, og fargebruken hennar, der eit heilt spekter av fargar er satt opp mot, glir inn i og overlappar kvarandre, kan ein sanneleg også kalla måleriet Hud organisk.
Hud er eit spel med fargar, kontrastar og dynamikk. Sitter sin abstrakte målarstil opnar for assosiasjonar, samstundes som verkets tittel peikar tilskodaren i ein viss tolkingsretning. Den indre rørsla i biletet formidlar noko levande, medan dei klåre fargane utstrålar positivitet. Verket er ein god representant for modernismen i Noreg, og forsvarar såleis sin plass i kunstsamlinga til Universitetet i Oslo.


Magdalena Abakanowicz

Magdalena Abakanowicz, Triptyche noir, ©M.Abakanowicz/BONO 2009


Triptyque Noir

Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst


Ole Lislerud

Ole Lislerud, Gud er en kvinne, ©O.Lislerud/BONO 2009


Gud er en kvinne

Ole Lisleruds veggutsmykning Gud er kvinne befinner seg i Domus Theologica tilhørende Universitetet i Oslo og er en del av Universitetets kunstsamling. Verket stod ferdig i 2000 og ble utført på oppdrag fra det teologiske fakultet, som ønsket et kunstverk som tydelig skulle markere dette som et liberalt teologisk institutt.
Gud er kvinne befinner seg i fakultetets vestibyle og består av 45 m2 porselensflis på vegg. Teknikken er silketrykk og airbrush som er brent inn i flisene.
Utsmykningen er en slags collage med forskjellige virkemidler. Blant disse er bilder av ikonene Jesus og Marilyn Monroe samt forskjellige typer tekst med religiøs tilknytning. Bruk av airbrush og de forskjellige teksttypene skapes et tilfeldig og kaotisk uttrykk som gir referanser til gata og viser et mangfold av stemmer og innfallsvinkler til temaet religion. På grunn av denne lag på lag effekten blir betrakteren invitert inn til å studere verket nærme og oppdage nye tekster og detaljer.
Kontraster er et viktig virkemiddel i verket. Dette vises blant annet i motsetningene tagging kontra ryddig akademisk skrift og en Niquab-kledd kvinne i kontrast til Marilyn Monroe.
Kunstneren selv ønsker med dette verket å skape debatt, og vil at det skal uttrykke en kontrast til det syvårige akademiske teologistudiet.


Frank Brunner

Frank Brunner, Montre med 68 fugler, ©F. Brunner/BONO 2009


Montre med 68 fugler

Montre med 68 fugler måler 170x233 cm, og er malt med olje på lerret. Maleriet er laget av den norske kunstneren Frank Brunner. Brunner er utdannet ved Statens kunstakademi i Oslo, Ilja Repin-akademiet i St. Petersburg, og Yale University. Kunstneren jobber og bor for tiden både i Oslo og New York.

Montre med 68 fugler er hentet fra utstillingen Display i Galleri Haaken i 2001, men befinner seg nå i Niels Treschows hus ved Universitetet i Oslo. Verket er ikke et bestillingsverk, men en del av en større bildeserie med relaterte motiver av ulike fugler i montre, planter og busker,- motiver som Brunner har hentet fra samlinger ved Naturhistorisk museum i New Haven og Botanisk planetarium i New York.

Motivet viser 68 fugler plassert over 36 jevnt fordelte ovaler. Fuglene er malt i profil, alle med en blikkretning mot venstre. Den strenge komposisjonen gir et intrykk av system og orden.
Brunner selv har uttalt at motivene i bildene fra Display omhandler: "...kultivert natur. Innesperret, kastrert og kontrollert". I forhold til Brunners uttalelser, tittelen på verket, og det nøye organiserte motivet, er det naturlig å tolke bildet som en kommentar til menneskelig behov for å kontrollere naturen.

I forhold til temaet om å utforske og kategorisere naturen, kan det sies at bildet passer godt i en universitetskontekst der mye av målet er å forske på ulike fenomener knyttet til natur og kultur. Orden og kategorisering kan i universitetskontekst også skape assosiasjoner til sammenhengen og skillene mellom vitenskapene, på samme måte som fuglene er adskilte i klare grupper, men samtidig forbundet av deres likheter. Dette kan sammenlignes med mangfoldet på et universitet.

På kunstsamlingens hjemmesider står det om Frank Brunner: "Med sin undersøkende tilnærming til eget medium passer han godt inn i en universitetssammenheng". Dette kan man se, både i utstillingen Display og i maleriet Montere med 68 fugler dermed forstå hvorfor universitetet har ønsket maleriet til sin samling.


Bibliografi


Candida Höfer

Candida Höfer, Universitätsbibliothek Oslo, I, ©C.Höfer/BONO 2009


Universitätsbibliothek Oslo I

Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst