Verk fra UiOs kunstsamling
Innhold
Per Kleiva
Inger Sitter
Hud
| |
|
Inger Sitter (1929-) vert rekna som ein av Noregs fremste biletkunstnarar i etterkrigstida. Ho debuterte som kunstnar på Haustutstillingen i 1948, og går inn i ein tradisjon av norsk modernisme. Som kunstnar bevega ho seg i eit internasjonalt miljø og vart på denne måten påverka av moderniseringen og eksperimenteringa som prega den europeiske målarkunsten på denne tida. Verka hennar beveger seg i grenselandet mellom non-figurativitet og det abstraksjon. Gjenkjennelege motiv så og seie har måtta vika heilt for formale verkemiddel i verka hennar, samstundes som titlane framleis ofte spelar på ytre motiv. Verket Hud, som vart måla i 1967 og i dag er del av Universitetet i Oslo si kunstsamling, stammar frå ein periode i Sitter si karriere kor bruken av lyse fargar sto sentralt. Ei fleirfarga hovudform strekkjer seg diagonalt over lerretet, utover biletet sine rammer. Solide, einsfarga felt i gult og kvitt omkransar denne hovudforma, som er bygd opp av nyansar av raudt, lilla, kvitt og blått. Overlappande og til dels gjennomsiktige fargar skapar her ei kjensle av rom, og dannar ein kontrast til dei solide felta. Klare linjer og skarpe kantar går i samspel med mjuke, flytande konturar. Nokre felt er måla med tydelege penselstrok, medan andre mest liknar ein akvarell. Denne variasjonen av fokuserte og diffuse felt skapar rørsle i biletet; det ser nesten ut til å endra seg medan me ser på, ein dynamikk som vert understreka av den opne komposisjonen. Spelet med kontrastar ser me òg att i fargebruken: Kalde nyansar, som det kvite og det blå, er satt saman med varme raud- og gultonar. Paletten er heilt fri for mørke fargar; raudt, kvitt og gult er hovudklangane. Nokon fargar er matte, som til dømes nyansane av lilla, men hovudinntrykket er sterkt og klårt. Innslaget av oransje i øvre bildehalvdel skil seg spesielt ut, med sin neonaktige intensitet. Interessant er høvet mellom tittel og motiv. Tittelen Hud leiar tilskodaren inn på eit tolkingsspor, eit spor han ikkje nødvendigvis ville ha kome inn på sjølv. Ordet ”hud” kan assosierast med fleire ting: Sårbart men samstundes sterkt, mjukleik, smidigheit, nærleik og intimitet - lista kan bli lang. Noko som i alle fall kan seiast er at hud er noko organisk. Ser ein på teknikken til Sitter, der skarpe konturar blandar seg med flytande, slik at heile biletet vert satt i rørsle, og fargebruken hennar, der eit heilt spekter av fargar er satt opp mot, glir inn i og overlappar kvarandre, kan ein sanneleg også kalla måleriet Hud organisk. Hud er eit spel med fargar, kontrastar og dynamikk. Sitter sin abstrakte målarstil opnar for assosiasjonar, samstundes som verkets tittel peikar tilskodaren i ein viss tolkingsretning. Den indre rørsla i biletet formidlar noko levande, medan dei klåre fargane utstrålar positivitet. Verket er ein god representant for modernismen i Noreg, og forsvarar såleis sin plass i kunstsamlinga til Universitetet i Oslo. Litteratur: Dæhlin, Erik. Samtaler med Inger Sitter. Gjøvik: Gjøvik Trykkeri AS, 1999 Katalog: Christianssands kunstforening, Inger Sitter malerier, 1994 Katalog: Uio Inst. for kunsthistorie og klassisk arkeologi, Inger Sitter, Stockholm, 1974 |
Magdalena Abakanowicz
Triptyque Noir
| |
|
|
Triptyque Noir (Svart triptyk) 1967 Magdalena Abaknowicz er en polsk kunstner født i 1930. Hun fikk sitt store gjennombrudd i 1960- årene etter at hun hadde studert på akademiet i Warszawa. Abakanowicz blir sett på som en ledende kunstner innenfor tekstilkunsten, og har inspirert mange kunstnere både i USA og Europa. Materialene i Triptyque Noir er organiske og består av ull, sisal, som er fiber fra en tropisk argaveplante, kokosfibre, skinn, hestehår, jute som man får fra juteplantens stilker og strie. Fargene i vevnaden er hovedsakelig svart og mørkebrunt. Det er en stor rift i teppet i en mørkerød farge og som står litt ut av teppet, dette er med på å gi det et tredimensjonalt preg. Dette kan være en referanse til seksualitet eller det kan symbolisere et åpent sår. Navnet Triptyque kommer fra det greske ordet ”triptychos” som betyr ”trefold”. Dette uttrykket har blitt brukt om tredelte altertavler. Noir betyr svart, og tittelen blir da svart altertavle. Teppet har et ganske mørkt og dystert preg. En generell tolkning er at det viser sterke referanser til andre verdenskrig, og nazismens inntog i Polen i 1939, noe som Abakanowicz selv fikk oppleve. Triptyque Noir er ikke laget spesielt for Universitetet i Oslo. Verket ble kjøpt inn av Blindern-akitekt Leif Olav Moen. Dette er et verk som trenger mye plass rundt seg, og passer derfor i en stor trappeoppgang. Kilde: Universitetet i Oslo. Kunstsamlingen. www.kunstsamlingen.uio.no (Oppsøkt 16.09.2009) |
Ole Lislerud
Gud er en kvinne
| |
|
Ole Lisleruds veggutsmykning Gud er kvinne befinner seg i Domus Theologica, Universitetet i Oslo, og er en del av Universitetets kunstsamling. Verket stod ferdig i 2000 og ble utført på oppdrag fra Det teologiske fakultet, som ønsket et kunstverk som tydelig skulle markere dette som et liberalt teologisk institutt. Gud er kvinne befinner seg i fakultetets vestibyle og består av 45 m2 porselensflis på vegg. Teknikken er silketrykk og airbrush som er brent inn i flisene.
Uberg, Ulla. Universitetet i Oslo, Utsmykninger: Domus Theologica,
|
Frank Brunner
Montre med 68 fugler
| |
|
Montre med 68 fugler måler 170x233 cm, og er malt med olje på lerret. Maleriet er laget av den norske kunstneren Frank Brunner. Brunner er utdannet ved Statens kunstakademi i Oslo, Ilja Repin-akademiet i St. Petersburg, og Yale University. Kunstneren jobber og bor for tiden både i Oslo og New York. Montre med 68 fugler er hentet fra utstillingen Display i Galleri Haaken i 2001, men befinner seg nå i Niels Treschows hus ved Universitetet i Oslo. Verket er ikke et bestillingsverk, men en del av en større bildeserie med relaterte motiver av ulike fugler i montre, planter og busker,- motiver som Brunner har hentet fra samlinger ved Naturhistorisk museum i New Haven og Botanisk planetarium i New York. Motivet viser 68 fugler plassert over 36 jevnt fordelte ovaler. Fuglene er malt i profil, alle med en blikkretning mot venstre. Den strenge komposisjonen gir et intrykk av system og orden. I forhold til temaet om å utforske og kategorisere naturen, kan det sies at bildet passer godt i en universitetskontekst der mye av målet er å forske på ulike fenomener knyttet til natur og kultur. Orden og kategorisering kan i universitetskontekst også skape assosiasjoner til sammenhengen og skillene mellom vitenskapene, på samme måte som fuglene er adskilte i klare grupper, men samtidig forbundet av deres likheter. Dette kan sammenlignes med mangfoldet på et universitet. På kunstsamlingens hjemmesider står det om Frank Brunner: "Med sin undersøkende tilnærming til eget medium passer han godt inn i en universitetssammenheng". Dette kan man se, både i utstillingen Display og i maleriet Montere med 68 fugler dermed forstå hvorfor universitetet har ønsket maleriet til sin samling.
Bibliografi
|
Candida Höfer
Universitätsbibliothek Oslo 1
| |
|
| Candida Höfer, (1944) Universitätsbibliothek Oslo 1, 2000 C-print – fargefotografi 160 x 120 cm Universitetsbiblioteket, Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo Bildet viser auditoriet i det tidligere nasjonalbiblioteket, der Norsk musikksamling opprinnelig holdt til. Bildet ble kjøpt inn til Universitetets kunstsamling i november 2007. Nå er det å finne i universitetsbibliotekets første etasje. At Universitätsbibliothek Oslo 1 henger universitetsbibliotekets nye lokaler, gjør at noe av institusjonens historie vises fram og tematiseres. Höfers fotografi viser et folketomt rom med seks sirlig oppstilte stolrekker. Bildet har sentralperspektiv. På en forhøyning innerst i rommet står et flygel, og på hver side er det baldakiner båret av klassiske søyler. Under hver baldakin er det en skulptur, en svart byste til venstre og en hvit helfigur til høyre. Langs veggene står skap med hyller, dørene er av glass med små ruter. Skapene er nesten tomme, men ved nærmere granskning ser en enkelte objekter, og andre ting i rommet gjenspeiler seg i glasset. I forsvinningspunktet ser vi en liten gjenspeiling av Candida Höfer og maleriet bak henne, mens hun står og tar bildet med kameraet sitt. Höfer har brukt lang eksponeringstid, noe som gir høy grad av nøyaktighet og detaljrikdom. Höfer har forandret på innrednignen før hun tok bildet, og blant annet satt inn stolene. De bidrar til å fremheve effekten av de andre objektene som gjentar seg innover i bildet langs ortogonalene: lampene, skapene, gardinene. Gjentakelsen av like objekter stadig lenger unna er med på å forsterke bildets dybde, og skaper en følelse av lang avstand mellom tilskuer og forhøyningen innerst i rommet. Rommet oppleves som stort og tomt. Det store formatet bidrar også til vår opplevelse av å være i selve rommet, bli sugd inn. Kunstneren har utdannelse fra Kunstakademiet i Düsseldorf, hvor hun var elev av videreførerne av den tyske tradisjonen for dokumentarfotografi – Bernd og Hilla Becher. Höfer er kjent for sine monumentale, fargerike fotografier av kulturinstitusjoners interiører. Gjennom sitt arbeid bærer hun videre sine læremesteres tradisjon for deskriptivt fotografi, samtidig utvider hun denne kunstformens rammer og trekker den inn i samtidskunsten. Fraværet av mennesker i Höfers bilder er en viktig del av betydningsinnholdet i bildene. Det menneskelige fraværet gjør at vi fokuserer på selve rommet. Samtidig er de tomme stolene en intens påminnelse om at stedet er tilrettelagt for mennesker. Höfer selv sier at hun har for stor respekt for mennesket til å invadere dem med kameraet. Samtidig er deres fravær med på å understreke og påpeke kjernen i relasjonen mellom stedene og deres brukere. Bildene konseptualiserer symbiosen mellom mennesket i en alder av galopperende informasjonsteknologi og deres historiske kulturarv. Universitätsbibliothek Oslo1, inngår i en motivserie Candida Höfer har tatt av biblioteksinteriører. Forfatteren Michael Krüger skriver i sin omtale av Höfers verk i boken Mamographie, at man kan forestille seg en verden der alle har gått. At bildene vi ser er inntrykkene fra den siste gjenlevende personen som organiserer, rydder og katalogiserer – konserverer verden til de neste som skulle komme til kloden vår. På denne måten påpekes bibliotekets rolle som formidlende og kunnskapsbevarende institusjon.
Bibliografi Baumann, Jorid N. ”Kongelighet er det nok av her…!”. Nytt fra Norsk musikksamling. 11. årgang. 2. desember 1999.
|
Søren Ubisch
Refleksjon
| |
|
|
| Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst |
Øyvind Suul
Blend of Nature og Twins
| |
|
|
| Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her komme |
Aase Texmoen Rygh
Brudt form
| |
|
|
| Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her komme
Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her komme Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her komme
|
Tove Pedersen
Jernbanestasjonen i Beijing
| |
|
|
| Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her komme
|
Ingrid Toogood Hovland
Van der Decken's Tales I og Van der ecken's Tales II
| |
|
|
| Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her komme |
