Forskjell mellom versjoner av «Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
 
    
 
    
[[Fil:Vinjes barndomshjem NG.M.00335.jpg|thumb|534x534px|Christian Skredsvig, ''Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark'', 1887. Olje på lerret, 130 x 153,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]''Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark'' er et olje på lerret malt i 1887 av den norske kunstneren Christian Skredsvig. Dimensjonene på maleriet er 130 x 153,5 og har et stående format. Bildet ble kjøpt av Nasjonalgalleriet 1887 og henger der den dag i dag.<ref>Nasjonalmuseet samlingen online, sv. "Christian Skredsvig Vinjes Barndomshjem".</ref> Bildet ble malt i sammenheng med en "studietur" Skredsvig gjorde til Telemark sammen med Anders Kongsrud.<ref>Naper og Steinsvik, ''Christian Skredsvig'', 92</ref> Den lille gutten som er avbildet ble senere i livet en kjent norsk lyriker ved navnet Aasmund Olavsson Vinje.<ref>Haarberg, ”Aasmund Olavsson Vinje”</ref>
+
[[Fil:Vinjes barndomshjem NG.M.00335.jpg|thumb|534x534px|Christian Skredsvig, ''Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark'', 1887. Olje på lerret, 130 x 153,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]''Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark'' er et olje maleri av den norske kunstneren Christian Skredsvig (1854 - 1924). Dimensjonene på maleriet er 130 x 153,5 cm. Nasjonalgalleriet kjøpte bilde i 1887, samme år som det ble ferdigstilt, og inngår i den faste samlingen.<ref>Nasjonalmuseet samlingen online, sv. "Christian Skredsvig Vinjes Barndomshjem".</ref> Bildet ble malt i sammenheng med en "studietur" Skredsvig gjorde til Telemark sammen med maleren, Anders Kongsrud.<ref>Naper og Steinsvik, ''Christian Skredsvig'', 92</ref> Den lille gutten som er avbildet ble senere i livet en kjent norsk lyriker ved navnet Aasmund Olavsson Vinje.<ref>Haarberg, ”Aasmund Olavsson Vinje”</ref>
 
----
 
----
  

Revisjonen fra 26. okt. 2017 kl. 11:48

Christian Skredsvig, Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark, 1887. Olje på lerret, 130 x 153,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.
Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark er et olje maleri av den norske kunstneren Christian Skredsvig (1854 - 1924). Dimensjonene på maleriet er 130 x 153,5 cm. Nasjonalgalleriet kjøpte bilde i 1887, samme år som det ble ferdigstilt, og inngår i den faste samlingen.[1] Bildet ble malt i sammenheng med en "studietur" Skredsvig gjorde til Telemark sammen med maleren, Anders Kongsrud.[2] Den lille gutten som er avbildet ble senere i livet en kjent norsk lyriker ved navnet Aasmund Olavsson Vinje.[3]

Kontekst

Skredsvigs malerier bærer preg av naturalismen, og han blir stadig definert som en romantiker som hadde stor interesse for lyrikk og musikk.[4] Kunstneren var veldig opptatt av lyrikk og ettersom Aasmund Olavsson Vinje var en av hans favorittlyrikere, valgte han å avbilde han i to forskjellige situasjoner fra lyrikerens fødested.[5] Stedet som er avbildet heter Plassen, og det var Vinjes far som ryddet småbruket før Aasmund Olavsson Vinje ble født i 1818.[6] Vinje var en norsk forfatter som blant annet skrev dikt og prosa frem til sin død 30. juli 1870.[7] Ettersom Vinje døde i 1870 og bildet er malt i 1887, har Skredsvig brukt sin kunnskap om Vinje og hans mor til å avbilde de i maleriet.[8] Skredsvig og Vinje var begge bondegutter og lyrikere, og ettersom Skredsvig kjente seg igjen i livshistorien til Vinje, var dette en av grunnene til at Vinje ble hans helt.[9]

Ettersom maleriet ble malt i 1887, og nyromantikken startet offisielt rundt 1890-årene, blir verket sett på som en introduksjon til nyromantikken.[10]

Innledning til nyromantikken

Nyromantikken regnes som et særnorsk fenomen.[11] Romantikken generelt oppsto som en reaksjon på den tidligere epoken, opplysningstiden. Der opplysningstiden var opptatt av fornuften, vitenskapen og det dagligdagse, fokuserte romantikken på naturen, følelsene, individet og det originale.[12] Først nå kunne kunstnerne eksperimentere mer med farger ved hjelp av en nyskapende tenkemåte basert på individets egne følelser. Denne tenkemåten var begynnelsen på nasjonalromantikken.

Nasjonalromantikken spredte seg fra Europa og opp til Norden på midten av 1800-tallet. Her ble det etablert et helt nytt internasjonalt formspråk. Det ble fokusert på sider av naturen som tidligere formspråk ikke hadde hatt øyne opp for. Morgensolen ble byttet ut med stemningsfulle skumringer som får konsekvenser for malerienes form og farge. I skumringene blir den mangfoldige fargeprakten oppløst og fargene blir samlet i større flater som gjør at linjene kommer tydeligere frem. Dette formspråket sammen med færre detaljer og linje rytme gir tilsammen et mer konservativt uttrykk, som karakteriserer de sene årene på 1800-tallet.[13]

Grunnen til at epoken ble så dominerende i norden er fordi den inspirerte kunstnere til å søke tilbake til sin egen historie med interesse for blant annet gamle folketradisjoner, diktning og musikk.[14] En av disse kunstnerne var Christian Skredsvig. Etter hans opphold i Frankrike flyttet han tilbake til Norge hvor han fikk inspirasjonen fra gamle norske tradisjoner. Han satt bondekulturen og den flotte naturen i sentrum i mange av hans siste landskapsmalerier, som skapte en nasjonal følelse basert på et mer subjektivt formspråk. Skredsvig var ikke med på å bygge opp grunnlaget for den norske malerstilen, men når den hadde funnet sitt særpreg var Skredsvig en av de som videreførte nasjonalromantikkens idealer videre.[15]


Motivbeskrivelse

Maleriet er et landskapsbilde med enkle figurmotiver. Maleriet viser to personer som går sammen opp en skråning. Den ene personen er en liten gutt, den andre en dame. Damen har på seg skaut over hodet og holder en rake i høyre hånden. Begge er kledd i bondeklær og det blir brukt mørke farger på klærne med unntak av det røde beltet til damen. I forgrunnen er det en liten hage som er inngjerdet. Gjerdet er laget av trestokker og kvister. Det er to bygninger og begge er laftet og har torvtak. Mellom trehuset og personene er det et tre med røde frukter. Selve gården ligger i en skråning mot et skogholt. Bak huset og stabburet befinner det seg tett skog. Midtpunktet i maleriet er det et trehus med torvtak.

Rundt huset og stabburet er det steiner som holder begge byggene oppe. Himmelen på bildet er fargerik og gir inntrykk av at hendelsen utspiller seg på en sen ettermiddags sommerkveld, med en kveldssol fra verkets venstre side. Kveldssolen er ikke synlig i maleriet, men man observerer refleksjonen i hovedbyggets vindusrute. Fjellene i bakgrunnen er dekket av mørk skog.

Formalanalyse

Skredsvigs stil i dette bildet er malerisk, selv om konturene i stabburet og huset er noe lineært. Verket er delt opp med diagonale retningslinjer fra høyre som faller nedover til bildets venstre side. Disse linjene møtes i et felles punkt utenfor verkets bilderamme og danner et linjeperspektiv. Linjene deler maleriet i flere deler og gjør det enklere å observere maleriets lys- og skyggekontraster, samt tydelig overlapping og fargeflyt.

Fargene som er brukt i verket er typiske for Skredsvig sine norske malerier med dype og mettende toner. Lysere farger av grønt og gult har blitt brukt i forgrunnen, mens trærne i bakgrunnen er mørkegrønne og nesten svarte i forhold. Det at fargene fremhever naturen rundt husene og menneskene skaper en harmonisk stemning i maleriet. Fargene er blitt behandlet som om de endrer seg etter lyskilden, altså at for eksempel grønt med lite lys blir mørkegrønt. Ikke likt chiaroscuro-teknikken fra renessansen.

Belysningen i bildet er naturlig, og selv om lyskilden er utenfor billedflaten er den romskapende. Den ujevne belysningen viser tydelig hvor lyskilden skinner og ikke skinner. Lyset mot veggene til huset og stabburet viser også at solen ligger ganske langt nede på himmelen. Solen kommer inn fra venstre side av bildet og skinner over husene, menneskene og skogen i bakgrunnen. Kilden belyser mest nederste del, til litt mindre i øverste del. I store deler av bildet er farge- og lysbruken fremtredende.

Teksturen gjør også bildet mer levende, med pastost teknikk og grove, røffe lag med maling. Dette merkes spesielt godt på de horisontale malestrøkene på husene, som er gjort for å få frem konturene i trematerialet. Skredsvig har også brukt penselen til å skape nyanser i stråene i forgrunnen, i tillegg til små blomsterklatter rundt i bildet. Komposisjonen skildrer i sin helhet norsk natur slik den oppfattes i virkeligheten.

Lenker

sdfgdfsgsdfg

Litteraturliste

Referanser

  1. Nasjonalmuseet samlingen online, sv. "Christian Skredsvig Vinjes Barndomshjem".
  2. Naper og Steinsvik, Christian Skredsvig, 92
  3. Haarberg, ”Aasmund Olavsson Vinje”
  4. Kronen, Christian Skredsvig liv og dikting, 48,71.    
  5. Naper og Steinsvik, Christian Skredsvig, 92.    
  6. Haarberg, ”Aasmund Olavsson Vinje”    
  7. Haarberg, ”Aasmund Olavsson Vinje”    
  8. Kronen, Christian Skredsvig liv og dikting, 50.    
  9. Kronen, Christian Skredsvig liv og dikting, 49.    
  10. Thomsen, ”Christian Skredsvig.”    
  11. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 213
  12. Store norske leksikon online, s.v. “Romantikken - litteratur”
  13. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 214
  14. Store norske leksikon online, s.v. “Nasjonalromantikken”
  15. Kronen, Christian Skredsvig liv og dikting, 46.