Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 30. okt. 2017 kl. 11:26 av Jonsfu@uio.no (diskusjon | bidrag) (Litteraturliste)

Hopp til: navigasjon, søk
Christian Skredsvig, Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark, 1887. Olje på lerret, 130 x 153,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.
Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark (130 x 153,5 cm) er et olje maleri av den norske kunstneren Christian Skredsvig (1854 - 1924). Nasjonalgalleriet kjøpte bildet i 1887, samme året som det ble ferdigstilt og bildet inngår i deres faste samling.[1] Bildet ble malt i sammenheng med en studietur Skredsvig gjorde til Telemark sammen med maleren, Anders Kongsrud.[2] Den lille gutten, som er avbildet, ble senere i livet en kjent norsk lyriker ved navnet Aasmund Olavsson Vinje.[3]

Motivbeskrivelse

Maleriet er et landskapsbilde med en mørk skog i bakgrunnen og en ryddet åpen plass sentralt i bildet, bestående av et hus og et stabbur. Maleriet viser to personer som går sammen opp en skråning. Den ene personen er en liten gutt, den andre en dame. Damen har på seg skaut over hodet og holder en rake i høyre hånden. Begge er kledd i bondeklær og det blir brukt mørke farger på klærne med unntak av det røde beltet til damen. I forgrunnen er det en inngjerdet jordlapp med nyttevekster og gjerdet er laget av trestokker og kvister. De to bygningene er begge laftet og har torvtak. Mellom trehuset og personene er det et tre med røde frukter. Selve gården ligger i en skråning mot et skogholt. Midtpunktet i maleriet er bolighuset.

Rundt huset og stabburet er det steiner som holder begge byggene oppe. Himmelen på bildet er fargerik og gir inntrykk av at hendelsen utspiller seg på en sen ettermiddags sommerkveld, med en kveldssol fra verkets venstre side. Kveldssolen er ikke synlig i maleriet, men man observerer refleksjonen i hovedbyggets vindusrute. Fjellene i bakgrunnen er dekket av mørk skog.

Formalanalyse

Skredsvigs stil i dette bildet er malerisk, selv om konturene i stabburet og huset er noe lineært. Verket er delt opp med diagonale retningslinjer fra høyre som faller nedover til bildets venstre side. Disse linjene møtes i et felles punkt utenfor verkets bilderamme og danner et linjeperspektiv. Linjene deler maleriet i flere deler og gjør det enklere å observere maleriets lys og skyggekontraster.

Den naturlige belysningen som kommer fra venstre skaper en følelse av harmoni og gir tydelige skyggevirkninger på husene. Fargene som er brukt er typiske for Skredsvig sine norske malerier, med dype og mettende fargetoner. Lysere farger av grønt og gult er blitt brukt i forgrunnen, mens trærne i bakgrunnen er mørkegrønne og nesten svarte. Fargene påvirkes av lyskilden, og skaper en romantisk og avslappende følelse. I store deler av maleriet er farge og lysbruken fremtredende.

Teksturen gjør verket mer levende med pastost teknikk og grove, røffe lag med maling. Dette merkes spesielt godt på de horisontale malestrøkene på husene, som er gjort for å få frem konturene i trematerialet. Skredsvig har brukt penselen til å skape nyanser i den ståene forgrunnen, i tillegg til små blomsterklatter. Komposisjonen skildrer i sin helhet norsk natur slik den oppfattes i virkeligheten.

Kontekst

Skredsvigs malerier bærer preg av naturalismen, og han blir stadig definert som en romantiker som hadde stor interesse for lyrikk og musikk.[4] Kunstneren var veldig opptatt av lyrikk og ettersom Aasmund Olavsson Vinje var en av hans favorittlyrikere, valgte han å avbilde han i to forskjellige situasjoner fra lyrikerens fødested.[5] Stedet som er avbildet heter Plassen, og det var Vinjes far som ryddet småbruket før Aasmund Olavsson Vinje ble født i 1818.[6] Vinje var en norsk forfatter som blant annet skrev dikt og prosa frem til sin død, 30. juli 1870.[7] Ettersom Vinje døde i 1870 og bildet er malt i 1887, har Skredsvig brukt sin kunnskap om Vinje til å avbilde de i maleriet.[8] Skredsvig og Vinje var begge bondegutter og lyrikere, og ettersom Skredsvig kjente seg igjen i livshistorien til Vinje, var dette en av grunnene til at Vinje ble hans helt.[9]

Ettersom maleriet ble malt i 1887, og nyromantikken startet offisielt rundt 1890-årene, blir verket sett på som en introduksjon til nyromantikken.[10]

Innledning til nyromantikken

Nyromantikken regnes som et særnorsk fenomen.[11] Romantikken generelt oppsto som en reaksjon på den tidligere epoken, opplysningstiden. Først nå kunne kunstnerne eksperimentere mer med farger ved hjelp av en nyskapende tenkemåte basert på individets egne følelser. Denne tenkemåten var begynnelsen på nasjonalromantikken.

Nasjonalromantikken spredte seg fra Europa og opp til Norden på midten av 1800-tallet. Her ble det etablert et helt nytt internasjonalt formspråk. Det ble fokusert på sider av naturen som tidligere formspråk ikke hadde hatt øyne opp for. Morgensolen ble byttet ut med stemningsfulle skumringer som får konsekvenser for malerienes form og farge. I skumringene blir den mangfoldige fargeprakten oppløst og fargene blir samlet i større flater som gjør at linjene kommer tydeligere frem. Dette formspråket sammen med færre detaljer og linje rytme gir tilsammen et mer konservativt uttrykk, som karakteriserer de sene årene på 1800-tallet.[12]

Fra 1885 var Skredsvig bosatt på sin hustrus gård, Fleskum i Bærum.[13] Sommeren 1886 ble flere kunstnervenner invitert til å bo hos han på Fleskum, deriblant; Harriet Backer, Kitty Kielland, Gerard Munthe, Eilif Petersen og Erik Werenskiold. Flere store hovedverk i norsk kunst ble til denne Fleskumsommeren. Disse verkene blir vanligvis betegnet som innledningen til Nyromantikken.[14]

Grunnen til at epoken ble så dominerende i norden er fordi den inspirerte kunstnere til å søke tilbake til sin egen historie med interesse for blant annet gamle folketradisjoner, diktning og musikk.[15] En av disse kunstnerne var Christian Skredsvig. Etter hans opphold i Frankrike flyttet han tilbake til Norge hvor han fikk inspirasjonen fra gamle norske tradisjoner. Han satt bondekulturen og den flotte naturen i sentrum i mange av hans siste landskapsmalerier, som skapte en nasjonal følelse basert på et mer subjektivt formspråk. Skredsvig var ikke med på å bygge opp grunnlaget for den norske malerstilen, men når den hadde funnet sitt særpreg var Skredsvig en av de som videreførte nasjonalromantikkens idealer videre.[16]


Litteraturliste

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo: Det norske samlaget, 1998.

Naper, Øystein og Kjell R. Steinsvik. Christian Skredsvig : (1854 - 1924). Åmot: Modum Kunstforening/Modum Blaafarveværk, 1978.

Kronen, Torleiv. Christian Skredsvig liv og dikting. Gyldendal, 1939.

Store norske leksikon. s.v. "Aasmund Olavssjon Vinje". Oppsøkt 29.10.2017. https://snl.no/Aasmund_Olavsson_Vinje

Store norske leksikon online. s.v. "Christian Skredsvig". Oppsøkt: 26.10.2017. https://snl.no/Christian_Skredsvig

Store norske leksikon online. s.v. "Nasjonalromantikken". Oppsøkt: 26.10.2017. https://snl.no/nasjonalromantikk

Thomson, Ingrid Reed. "Christian Skredsvig". Norsk biografisk leksikon online, oppsøkt: 26.10.2017. https://snl.no/Christian_Skredsvig

Referanser

  1. Nasjonalmuseet samlingen online, sv. "Christian Skredsvig Vinjes Barndomshjem".
  2. Naper og Steinsvik, Christian Skredsvig, 92
  3. Haarberg, ”Aasmund Olavsson Vinje”
  4. Kronen, Christian Skredsvig liv og dikting, 48,71.    
  5. Naper og Steinsvik, Christian Skredsvig, 92.    
  6. Haarberg, ”Aasmund Olavsson Vinje”    
  7. Haarberg, ”Aasmund Olavsson Vinje”    
  8. Kronen, Christian Skredsvig liv og dikting, 50.    
  9. Kronen, Christian Skredsvig liv og dikting, 49.    
  10. Thomsen, ”Christian Skredsvig.”    
  11. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 213
  12. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 214
  13. Store norske leksikon online s.v. "Christian Skredsvig"
  14. Norsk biografisk leksikon online s.v. "Christian Skredsvig"
  15. Store norske leksikon online, s.v. “Nasjonalromantikken”
  16. Kronen, Christian Skredsvig liv og dikting, 46.