Forskjell mellom versjoner av «Vinternatt i Rondane»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Bibliografi)
 
(4 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
==== Kontekstualisering ====
+
== Kontekstualisering ==
Tittelen «Vinternatt i Rondane» forteller oss hvor vi kan finne fjellene i maleriet – eller i det minste fjellene som inspirerte Harald Sohlberg (1869-1935) til å male maleriet. I 1910 flyttet Sohlberg til Skovly på Nordberg i Vestre Aker, og våren 1911 malte han i Rondane.<ref>Store norske leksikon,  s.v. «Harald Sohlberg», https://nbl.snl.no/Harald_Sohlberg (hentet 1.9.2015).</ref> Naturen i Rondane ser ut til å være inspirasjonen bak maleriet: Sohlberg skal under en påsketur ha opplevd Rondane i måneskinn, og at dette var en opplevelse «fremmed, ny og veldig som en åpenbaring der efterlot et inntrykk i meg som jeg aldri siden kunne glemme».<ref>Norsk kunstnerleksikon bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. B. 3 : N-So, http://www.nb.no/nbsok/nb/86b66ff6f7a097c86210aee5e398f41e?index=5#621, (Oslo: Universitetsforlaget), 619.</ref> Etter at han så en «rar belysning over fjellene», fikk han, av hans egen viljesakt, lyst til å gjenskape det han observerte, i et maleri.<ref>Øyvind Storm Bjerke, Sohlberg: Ensomhetens maler, (Oslo: Gyldendal), 102.</ref> Den andre versjonen av Vinternatt i Rondane (ill. 1) ble malt ferdig til Jubileumsutstillingen Frogner 1914,<ref>Store norske leksikon, s.v «Harald Sohlberg», https://nbl.snl.no/Harald_Sohlberg (hentet 1.9.2015).</ref> og henger nå i Nasjonalgalleriet. Bruk av symbolikk, som vil si at «innholdet i bildet er fremstilt på slik en måte at formen underbygger innholdet»,<ref>Øivind Storm Bjerke, Norge rundt århundreskiftet: Nasjonalgalleriet, 22. oktober 1994-15. januar 1995, (Oslo: Nasjonalgalleriet, 1995), 93.</ref> er et kjennetegn på kunstnere fra perioden kjent som «nyromantikken» som varte fra 1890-1900,<ref>Ibid., 96.</ref> og i denne plasseres Sohlberg. Han malte til slutt flere forskjellige varianter av dette verket, som etter den første versjonen ble gitt den alternative tittelen «Vinternatt i fjellene».
+
[[Fil:Høst2015solbrergrondane.jpg|thumb|Harald Sohlberg, ''Vinternatt i Rondane, ''1914. Olje lerret. Foto/eier: Nasjonalmuseet, Oslo.|490x490px]]
  
==== Beskrivelse av motiv ====
+
Tittelen «Vinternatt i Rondane» forteller oss hvor vi kan finne fjellene i maleriet – eller i det minste fjellene som inspirerte Harald Sohlberg (1869-1935) til å male maleriet. I 1910 flyttet Sohlberg til Skovly på Nordberg i Vestre Aker, og våren 1911 malte han i Rondane.<ref>Store norske leksikon,  s.v. «Harald Sohlberg», https://nbl.snl.no/Harald_Sohlberg (hentet 1.9.2015).</ref> Naturen i Rondane ser ut til å være inspirasjonen bak maleriet: Sohlberg skal under en påsketur ha opplevd Rondane i måneskinn, og at dette var en opplevelse «fremmed, ny og veldig som en åpenbaring der efterlot et inntrykk i meg som jeg aldri siden kunne glemme».<ref>''Norsk kunstnerleksikon bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. B. 3 : N-So'', http://www.nb.no/nbsok/nb/86b66ff6f7a097c86210aee5e398f41e?index=5#621, (Oslo: Universitetsforlaget), 619.</ref> Etter at han så en «rar belysning over fjellene», fikk han, av hans egen viljesakt, lyst til å gjenskape det han observerte, i et maleri.<ref>Øyvind Storm Bjerke, ''Sohlberg: Ensomhetens maler'', (Oslo: Gyldendal), 102.</ref> Den andre versjonen av Vinternatt i Rondane (ill. 1) ble malt ferdig til Jubileumsutstillingen på Frogner 1914,<ref>Store norske leksikon, s.v «Harald Sohlberg», https://nbl.snl.no/Harald_Sohlberg (hentet 1.9.2015).</ref> og henger nå i Nasjonalgalleriet. Bruk av symbolikk, som vil si at «innholdet i bildet er fremstilt på slik en måte at formen underbygger innholdet»,<ref>Øivind Storm Bjerke, ''Norge rundt århundreskiftet: Nasjonalgalleriet, 22. oktober 1994-15. januar 1995'', (Oslo: Nasjonalgalleriet, 1995), 93.</ref> er et kjennetegn på kunstnere fra perioden kjent som «nyromantikken» som varte fra 1890-1900,<ref>Ibid., 96.</ref> og i denne plasseres Sohlberg. Han malte til slutt flere forskjellige varianter av dette verket, som etter den første versjonen ble gitt den alternative tittelen «Vinternatt i fjellene».
 +
 
 +
== Beskrivelse av motiv ==
 
Maleriet forestiller et vinterlandskap i blåtoner. Det er natt, slik som tittelen tilsier. I forgrunnen finnes mørke trær som rammer inn motivet. To grener danner et kors nede til venstre i bildet. Det er de snøkledde fjellene i bakgrunnen som står i fokus og er klart avgrenset med en lys kontur mot den dypblå himmelen. Fjellene er delt inn i to hovedformasjoner med en liten fjelltopp i midten. På den høyeste, spisse fjelltoppen til høyre i bildet er det malt et kors. Komposisjonen er relativt symmetrisk, med en lysende stjerne sentrert over fjellandskapet. Det finnes ytterligere fire punkter med stjerner, hvorav ett er en versjon av stjernemønsteret «Karlsvogna». Sammen med den største stjernen former disse en pil eller et triangel som peker mot den lille fjelltoppen midt i bildet. Denne linjen gjentas i snøen mellom fjellene og trærne i forgrunnen. I mellomgrunnen, mellom trærne og fjellene er det et tilsynelatende øde område. Ser man nærmere etter kan man skimte noen små hytter der, litt til venstre for den vertikale midtaksen.  
 
Maleriet forestiller et vinterlandskap i blåtoner. Det er natt, slik som tittelen tilsier. I forgrunnen finnes mørke trær som rammer inn motivet. To grener danner et kors nede til venstre i bildet. Det er de snøkledde fjellene i bakgrunnen som står i fokus og er klart avgrenset med en lys kontur mot den dypblå himmelen. Fjellene er delt inn i to hovedformasjoner med en liten fjelltopp i midten. På den høyeste, spisse fjelltoppen til høyre i bildet er det malt et kors. Komposisjonen er relativt symmetrisk, med en lysende stjerne sentrert over fjellandskapet. Det finnes ytterligere fire punkter med stjerner, hvorav ett er en versjon av stjernemønsteret «Karlsvogna». Sammen med den største stjernen former disse en pil eller et triangel som peker mot den lille fjelltoppen midt i bildet. Denne linjen gjentas i snøen mellom fjellene og trærne i forgrunnen. I mellomgrunnen, mellom trærne og fjellene er det et tilsynelatende øde område. Ser man nærmere etter kan man skimte noen små hytter der, litt til venstre for den vertikale midtaksen.  
  
==== Formalanalyse ====
+
== Formalanalyse ==
 
Harald Sohlbergs maleri har symmetrisk oppbygning og rommet er oppfattet som fargeperspektiv. Bruken av valører og farger skaper inntrykk av avstand og rom i verket. I bakgrunnen er det svakere kontraster enn i forgrunnen. I resten av maleriet ser man kontrast mellom lys og forskjellige toner av fargers som skaper volum og beskriver formene.  
 
Harald Sohlbergs maleri har symmetrisk oppbygning og rommet er oppfattet som fargeperspektiv. Bruken av valører og farger skaper inntrykk av avstand og rom i verket. I bakgrunnen er det svakere kontraster enn i forgrunnen. I resten av maleriet ser man kontrast mellom lys og forskjellige toner av fargers som skaper volum og beskriver formene.  
  
Samspill mellom farger, former, linjer og flater samarbeider slik at bildet virker mystisk og ikke naturlig, dette er typisk for nyromantikken. Tykk maling og bruken av en høy horisontlinje gjør at billedrommet blir delt i to hovedfelter. Den første er den horisontale midtlinjen med en detaljrik og mørk forgrunn som vises bra kontrast mellom himmelen med noen detaljer og de måneskinnsbelyste fjellene.<ref>Øivind Storm Bjerke, Ensomhetens Maler, om ''”Fra ide til utrykk''”, s 114    </ref> På den første delen ser man trærne og busker som har klare, ekspressive og tynne linjer som er kjent innenfor nyromantikken, da malerne begynte å ha større interesse for bildets formelle egenskaper, som er farger og linjer. Formbeskrivende omrisslinjer på bakrommet er harmoniske, tykke og uklare av og til. Maleriet er malerisk og uklar i noen steder. Blålig fargetone som man finner i nyromantikken bidrar til melankolsk uttrykk.  Fargene symboliserer og informerer, snakker et språk uten ord som førte til at kunstnerne hadde mulighet til å realisere seg selv<ref>Signaler og symboler – ''"Fargenes psykologi"'', http://www.ifi.no/signaler-og-symboler-fargenes-psykologi (hentet 10.10.15)</ref>. Han utrykker samspillet mellom sanseinntrykk fra den indre og den ytre virkeligheten. <ref>Nyromantikken 1890-1905, om ''”Gud er død”, http://www.vgskole.no/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/nyromantikken.php<nowiki/>''  (hentet 10.10.15) </ref> Harald Sohlbergs maleri har symmetrisk oppbygning og rommet er oppfattet som fargeperspektiv. Bruken av valører og farger skaper inntrykk av avstand og rom i verket.  Samspill mellom farger, former, linjer og flater samarbeider slik at bildet virker mystisk og ikke naturlig som er typisk for nyromantikken.  Kunstnere skiller på det som skjedde på øyets bakside, heller en det som skjedde på øyets forside. Man ser på mennesket som et irrasjonellere mennesket.   
+
Samspill mellom farger, former, linjer og flater samarbeider slik at bildet virker mystisk og ikke naturlig, dette er typisk for nyromantikken. Tykk maling og bruken av en høy horisontlinje gjør at billedrommet blir delt i to hovedfelter. Den første er den horisontale midtlinjen med en detaljrik og mørk forgrunn som vises bra kontrast mellom himmelen med noen detaljer og de måneskinnsbelyste fjellene.<ref>Øivind Storm Bjerke, ''Sohlberg: Ensomhetens maler,'' (Oslo: Gyldendal), 114    </ref> På den første delen ser man trærne og busker som har klare, ekspressive og tynne linjer som er kjent innenfor nyromantikken, da malerne begynte å ha større interesse for bildets formelle egenskaper, som er farger og linjer. Formbeskrivende omrisslinjer på bakrommet er harmoniske, tykke og uklare av og til. Maleriet er malerisk og uklar i noen steder. Blålig fargetone som man finner i nyromantikken bidrar til melankolsk uttrykk.  Fargene symboliserer og informerer, snakker et språk uten ord som førte til at kunstnerne hadde mulighet til å realisere seg selv<ref>Signaler og symboler – ''"Fargenes psykologi"'', http://www.ifi.no/signaler-og-symboler-fargenes-psykologi (hentet 10.10.2015)</ref>. Han utrykker samspillet mellom sanseinntrykk fra den indre og den ytre virkeligheten. <ref>Nyromantikken 1890-1905, ''”Gud er død”, http://www.vgskole.no/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/nyromantikken.php<nowiki/>''  (hentet 10.10.2015) </ref> Harald Sohlbergs maleri har symmetrisk oppbygning og rommet er oppfattet som fargeperspektiv. Bruken av valører og farger skaper inntrykk av avstand og rom i verket.  Samspill mellom farger, former, linjer og flater samarbeider slik at bildet virker mystisk og ikke naturlig som er typisk for nyromantikken.  Kunstnere skiller på det som skjedde på øyets bakside, heller en det som skjedde på øyets forside. Man ser på mennesket som et irrasjonellere mennesket.   
  
==== <br>Innholdsanalyse ====
+
== Innholdsanalyse ==
  
Sohlberg hadde en ærefrykt for denne naturen og hans følelser for bildets motiv kan bli knyttet til forestillingen om det sublime i naturen, dvs. det voldsomme, mektige og fryktinngytende. Det sublime betyr det som er høyt oppe, og det sublime i naturen var et typisk motiv før romantikere. De ville avbilde naturens krefter og guddommelighet, og få oss til å innse hvor små og maktesløse vi var i forhold til naturen. I nyromantikken var det ikke lenger viktig å skape en «fotografisk» virkelighetsgjengivelse slik som i naturalismen, men å fremheve skjønnheten i stedet. Det fotografiske og dets detaljer erstattes med symboler og mystikk, man skildrer drømmer og stemninger, og religiøse motiver kommer til heder og verdighet.<ref>Berg, Norges Kunsthistorie: Nasjonal Vekst, 243</ref> Denne symbolismen og mystikken kjenner man igjen i ''Vinternatt i Rondane. ''Det er to ikoniske elementer i bildet: stjernen og korset, men budskapet er ikke kristent. Den store stjernen blir en allegori for evigheten og korset blir en allegori for menneskets forsoning med angsten for utslettelsen i håpet om et evig liv.<ref>Bjerke, Harald Sohlberg: Ensomhetens Maler, 115</ref> Det kontrasteres mellom det menneskelige og det guddommelige gjennom det nære og det fjerne. Det menneskelige kommer frem i mikrokosmoet med det nære og dets detaljer, som trærne det virker som man står ved når man ser på utsikten i bildet. Det guddommelige kommer frem i makrokosmoets uendelighet som er utsikten i bildet og stjernen som symboliserer evigheten. Fjellene og himmelen langt der borte minner oss på hvor stort universet er og hvor små vi er.
+
Sohlberg hadde en ærefrykt for denne naturen og hans følelser for bildets motiv kan bli knyttet til forestillingen om det sublime i naturen, dvs. det voldsomme, mektige og fryktinngytende.<ref>Øivind Storm Bjerke, ''Harald Sohlberg: Ensomhetens Maler'', (Oslo: Gyldendal), 109</ref> Det sublime betyr det som er høyt oppe, og det sublime i naturen var et typisk motiv før romantikere. De ville avbilde naturens krefter og guddommelighet, og få oss til å innse hvor små og maktesløse vi var i forhold til naturen. I nyromantikken var det ikke lenger viktig å skape en «fotografisk» virkelighetsgjengivelse slik som i naturalismen, men å fremheve skjønnheten i stedet. Det fotografiske og dets detaljer erstattes med symboler og mystikk, man skildrer drømmer og stemninger, og religiøse motiver kommer til heder og verdighet.<ref>Knut Berg. ''Norges Kunsthistorie Bd. 5 - nasjonal vekst,'' (Oslo: Gyldendal), 243</ref> Denne symbolismen og mystikken kjenner man igjen i ''Vinternatt i Rondane. ''Det er to ikoniske elementer i bildet: stjernen og korset, men budskapet er ikke kristent. Den store stjernen blir en allegori for evigheten og korset blir en allegori for menneskets forsoning med angsten for utslettelsen i håpet om et evig liv.<ref>Øivind Storm Bjerke, ''Sohlberg: Ensomhetens maler'', (Oslo: Gyldendal), 115</ref> Det kontrasteres mellom det menneskelige og det guddommelige gjennom det nære og det fjerne.<ref>Knut Berg. ''Norges Kunsthistorie. Bd. 5, Nasjonal Vekst'', (Oslo: Gyldendal), 254</ref> Det menneskelige kommer frem i mikrokosmoet med det nære og dets detaljer, som trærne det virker som man står ved når man ser på utsikten i bildet. Det guddommelige kommer frem i makrokosmoets uendelighet som er utsikten i bildet og stjernen som symboliserer evigheten. Fjellene og himmelen langt der borte minner oss på hvor stort universet er og hvor små vi er.
  
==== Bibliografi ====
+
== Bibliografi ==
 
''Store Norske Leksikon, ''s.v. "Harald Sohlberg": https://nbl.snl.no/Harald_Sohlberg
 
''Store Norske Leksikon, ''s.v. "Harald Sohlberg": https://nbl.snl.no/Harald_Sohlberg
  
 
''Norsk kunsterleksikon bildende kunstnere, arkitektur, kunsthåndverkere. B. 3: N-So. ''Oslo: Universitetsforlaget, 1986.
 
''Norsk kunsterleksikon bildende kunstnere, arkitektur, kunsthåndverkere. B. 3: N-So. ''Oslo: Universitetsforlaget, 1986.
 +
 +
Bjerke, Øivind Storm. ''Edvard Munch. Sohlberg: Ensomhetens maler. ''Oslo: Gyldendal, 1991.
  
 
Bjerke, Øivind Storm. <em>Harald Sohlberg: Landscapes of the Mind. </em>New York: National Academy of Design, 1995.
 
Bjerke, Øivind Storm. <em>Harald Sohlberg: Landscapes of the Mind. </em>New York: National Academy of Design, 1995.
Linje 23: Linje 27:
 
Bjerke, Øivind Storm. "Symbol og fantasi møtes i maleriet." I Glenny Alfsen, Ellen Lerberg, Nils Messel red. ''Tradisjon og fornyelse:'' ''Norge rundt århundreskiftet: Nasjonalgalleriet, 22. oktober 1994-15. januar 1995, ''93-112. Oslo: Nasjonalgalleriet, 1995.
 
Bjerke, Øivind Storm. "Symbol og fantasi møtes i maleriet." I Glenny Alfsen, Ellen Lerberg, Nils Messel red. ''Tradisjon og fornyelse:'' ''Norge rundt århundreskiftet: Nasjonalgalleriet, 22. oktober 1994-15. januar 1995, ''93-112. Oslo: Nasjonalgalleriet, 1995.
  
Bjerke, Øivind Storm. ''Edvard Munch. Sohlberg: Ensomhetens maler. ''Oslo: Gyldendal, 1991.
+
Berg, Knut. ''Norges Kunsthistorie. Bd. 5, Nasjonal vekst.'' Oslo: Gyldendal, 1981.
 +
 
 +
VGSkole, "Nyromantikken 1890-1905." Hentet 10.10.2015.'' ''http://www.vgskole.no/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/nyromantikken.php
 +
 
 +
Ifi, "Signaler og symboler - Fargenes psykologi." Hentet 10.10.2015. http://www.ifi.no/signaler-og-symboler-fargenes-psykologi
  
==== Referanser ====
+
== Referanser ==
[[Fil:Høst2015solbrergrondane.jpg|thumb|Harald Sohlberg, ''Vinternatt i Rondane, ''1914. Olje på lerret. Foto/eier: Nasjonalmuseet, Oslo.]]
 
  
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]

Nåværende revisjon fra 28. okt. 2015 kl. 17:04

Kontekstualisering

Harald Sohlberg, Vinternatt i Rondane, 1914. Olje på lerret. Foto/eier: Nasjonalmuseet, Oslo.

Tittelen «Vinternatt i Rondane» forteller oss hvor vi kan finne fjellene i maleriet – eller i det minste fjellene som inspirerte Harald Sohlberg (1869-1935) til å male maleriet. I 1910 flyttet Sohlberg til Skovly på Nordberg i Vestre Aker, og våren 1911 malte han i Rondane.[1] Naturen i Rondane ser ut til å være inspirasjonen bak maleriet: Sohlberg skal under en påsketur ha opplevd Rondane i måneskinn, og at dette var en opplevelse «fremmed, ny og veldig som en åpenbaring der efterlot et inntrykk i meg som jeg aldri siden kunne glemme».[2] Etter at han så en «rar belysning over fjellene», fikk han, av hans egen viljesakt, lyst til å gjenskape det han observerte, i et maleri.[3] Den andre versjonen av Vinternatt i Rondane (ill. 1) ble malt ferdig til Jubileumsutstillingen på Frogner 1914,[4] og henger nå i Nasjonalgalleriet. Bruk av symbolikk, som vil si at «innholdet i bildet er fremstilt på slik en måte at formen underbygger innholdet»,[5] er et kjennetegn på kunstnere fra perioden kjent som «nyromantikken» som varte fra 1890-1900,[6] og i denne plasseres Sohlberg. Han malte til slutt flere forskjellige varianter av dette verket, som etter den første versjonen ble gitt den alternative tittelen «Vinternatt i fjellene».

Beskrivelse av motiv

Maleriet forestiller et vinterlandskap i blåtoner. Det er natt, slik som tittelen tilsier. I forgrunnen finnes mørke trær som rammer inn motivet. To grener danner et kors nede til venstre i bildet. Det er de snøkledde fjellene i bakgrunnen som står i fokus og er klart avgrenset med en lys kontur mot den dypblå himmelen. Fjellene er delt inn i to hovedformasjoner med en liten fjelltopp i midten. På den høyeste, spisse fjelltoppen til høyre i bildet er det malt et kors. Komposisjonen er relativt symmetrisk, med en lysende stjerne sentrert over fjellandskapet. Det finnes ytterligere fire punkter med stjerner, hvorav ett er en versjon av stjernemønsteret «Karlsvogna». Sammen med den største stjernen former disse en pil eller et triangel som peker mot den lille fjelltoppen midt i bildet. Denne linjen gjentas i snøen mellom fjellene og trærne i forgrunnen. I mellomgrunnen, mellom trærne og fjellene er det et tilsynelatende øde område. Ser man nærmere etter kan man skimte noen små hytter der, litt til venstre for den vertikale midtaksen.  

Formalanalyse

Harald Sohlbergs maleri har symmetrisk oppbygning og rommet er oppfattet som fargeperspektiv. Bruken av valører og farger skaper inntrykk av avstand og rom i verket. I bakgrunnen er det svakere kontraster enn i forgrunnen. I resten av maleriet ser man kontrast mellom lys og forskjellige toner av fargers som skaper volum og beskriver formene.

Samspill mellom farger, former, linjer og flater samarbeider slik at bildet virker mystisk og ikke naturlig, dette er typisk for nyromantikken. Tykk maling og bruken av en høy horisontlinje gjør at billedrommet blir delt i to hovedfelter. Den første er den horisontale midtlinjen med en detaljrik og mørk forgrunn som vises bra kontrast mellom himmelen med noen detaljer og de måneskinnsbelyste fjellene.[7] På den første delen ser man trærne og busker som har klare, ekspressive og tynne linjer som er kjent innenfor nyromantikken, da malerne begynte å ha større interesse for bildets formelle egenskaper, som er farger og linjer. Formbeskrivende omrisslinjer på bakrommet er harmoniske, tykke og uklare av og til. Maleriet er malerisk og uklar i noen steder. Blålig fargetone som man finner i nyromantikken bidrar til melankolsk uttrykk.  Fargene symboliserer og informerer, snakker et språk uten ord som førte til at kunstnerne hadde mulighet til å realisere seg selv[8]. Han utrykker samspillet mellom sanseinntrykk fra den indre og den ytre virkeligheten. [9] Harald Sohlbergs maleri har symmetrisk oppbygning og rommet er oppfattet som fargeperspektiv. Bruken av valører og farger skaper inntrykk av avstand og rom i verket.  Samspill mellom farger, former, linjer og flater samarbeider slik at bildet virker mystisk og ikke naturlig som er typisk for nyromantikken.  Kunstnere skiller på det som skjedde på øyets bakside, heller en det som skjedde på øyets forside. Man ser på mennesket som et irrasjonellere mennesket. 

Innholdsanalyse

Sohlberg hadde en ærefrykt for denne naturen og hans følelser for bildets motiv kan bli knyttet til forestillingen om det sublime i naturen, dvs. det voldsomme, mektige og fryktinngytende.[10] Det sublime betyr det som er høyt oppe, og det sublime i naturen var et typisk motiv før romantikere. De ville avbilde naturens krefter og guddommelighet, og få oss til å innse hvor små og maktesløse vi var i forhold til naturen. I nyromantikken var det ikke lenger viktig å skape en «fotografisk» virkelighetsgjengivelse slik som i naturalismen, men å fremheve skjønnheten i stedet. Det fotografiske og dets detaljer erstattes med symboler og mystikk, man skildrer drømmer og stemninger, og religiøse motiver kommer til heder og verdighet.[11] Denne symbolismen og mystikken kjenner man igjen i Vinternatt i Rondane. Det er to ikoniske elementer i bildet: stjernen og korset, men budskapet er ikke kristent. Den store stjernen blir en allegori for evigheten og korset blir en allegori for menneskets forsoning med angsten for utslettelsen i håpet om et evig liv.[12] Det kontrasteres mellom det menneskelige og det guddommelige gjennom det nære og det fjerne.[13] Det menneskelige kommer frem i mikrokosmoet med det nære og dets detaljer, som trærne det virker som man står ved når man ser på utsikten i bildet. Det guddommelige kommer frem i makrokosmoets uendelighet som er utsikten i bildet og stjernen som symboliserer evigheten. Fjellene og himmelen langt der borte minner oss på hvor stort universet er og hvor små vi er.

Bibliografi

Store Norske Leksikon, s.v. "Harald Sohlberg": https://nbl.snl.no/Harald_Sohlberg

Norsk kunsterleksikon bildende kunstnere, arkitektur, kunsthåndverkere. B. 3: N-So. Oslo: Universitetsforlaget, 1986.

Bjerke, Øivind Storm. Edvard Munch. Sohlberg: Ensomhetens maler. Oslo: Gyldendal, 1991.

Bjerke, Øivind Storm. Harald Sohlberg: Landscapes of the Mind. New York: National Academy of Design, 1995.

Bjerke, Øivind Storm. "Symbol og fantasi møtes i maleriet." I Glenny Alfsen, Ellen Lerberg, Nils Messel red. Tradisjon og fornyelse: Norge rundt århundreskiftet: Nasjonalgalleriet, 22. oktober 1994-15. januar 1995, 93-112. Oslo: Nasjonalgalleriet, 1995.

Berg, Knut. Norges Kunsthistorie. Bd. 5, Nasjonal vekst. Oslo: Gyldendal, 1981.

VGSkole, "Nyromantikken 1890-1905." Hentet 10.10.2015. http://www.vgskole.no/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/nyromantikken.php

Ifi, "Signaler og symboler - Fargenes psykologi." Hentet 10.10.2015. http://www.ifi.no/signaler-og-symboler-fargenes-psykologi

Referanser

  1. Store norske leksikon,  s.v. «Harald Sohlberg», https://nbl.snl.no/Harald_Sohlberg (hentet 1.9.2015).
  2. Norsk kunstnerleksikon bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. B. 3 : N-So, http://www.nb.no/nbsok/nb/86b66ff6f7a097c86210aee5e398f41e?index=5#621, (Oslo: Universitetsforlaget), 619.
  3. Øyvind Storm Bjerke, Sohlberg: Ensomhetens maler, (Oslo: Gyldendal), 102.
  4. Store norske leksikon, s.v «Harald Sohlberg», https://nbl.snl.no/Harald_Sohlberg (hentet 1.9.2015).
  5. Øivind Storm Bjerke, Norge rundt århundreskiftet: Nasjonalgalleriet, 22. oktober 1994-15. januar 1995, (Oslo: Nasjonalgalleriet, 1995), 93.
  6. Ibid., 96.
  7. Øivind Storm Bjerke, Sohlberg: Ensomhetens maler, (Oslo: Gyldendal), 114    
  8. Signaler og symboler – "Fargenes psykologi", http://www.ifi.no/signaler-og-symboler-fargenes-psykologi (hentet 10.10.2015)
  9. Nyromantikken 1890-1905, ”Gud er død”, http://www.vgskole.no/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/nyromantikken.php  (hentet 10.10.2015) 
  10. Øivind Storm Bjerke, Harald Sohlberg: Ensomhetens Maler, (Oslo: Gyldendal), 109
  11. Knut Berg. Norges Kunsthistorie Bd. 5 - nasjonal vekst, (Oslo: Gyldendal), 243
  12. Øivind Storm Bjerke, Sohlberg: Ensomhetens maler, (Oslo: Gyldendal), 115
  13. Knut Berg. Norges Kunsthistorie. Bd. 5, Nasjonal Vekst, (Oslo: Gyldendal), 254