Forskjell mellom versjoner av «Wenche Gulbransen»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Lagt inn første utkast til biografi)
Linje 1: Linje 1:
Her kommer et biografiske opplysninger høsten 2019
+
Wenche Gulbransen er en norsk grafiker og billedhugger født 19. februar 1947 i Oslo. Gift 1970 i Budapest med den ungarske skulptøren István Lisztes (1942–) <ref>[1] Flor, Harald. (2009, 13. februar). ''Wenche Gulbransen''. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 30. august 2019 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Wenche_Gulbransen</nowiki></ref>. Hun har sin utdanning fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo (1967–1970), Arkitekturhøyskolen i Oslo (1985–1986), Kunstakademiet i Budapest (1970–1975), Kunstakademiet i Wien (1970) og Kunsthøyskolen i Oslo (2012–2013)<ref>Wenche Gulbransen. (2018, 25. juli). I Store norske leksikon. Hentet 24. oktober 2019 fra <nowiki>https://snl.no/Wenche_Gulbransen</nowiki></ref>.
 +
 
 +
Hun studerte språk i Wien i 1967, og tekst ble senere viktig i hennes kunstnergjerning. Hun oversatte bl. a. dikt som ungarske János Pilinzky har skrevet basert på sine erfaringer fra konsentrasjonsleir.<ref>Pilinszky, János, Gulbransen, Wenche (oversetter), ''Botsgang,'' Etterord. Berlin: Impressum, Ruksaldruck GmbH + Co 1992</ref>  Det ungarske språket, som er i familie med finsk og samisk<ref>''ETTBINDS leksikon''. 1. utg., Oslo: Kunnskapsforlaget, 1982, s. v. «finsk-ugriske språk»</ref>, er lite tilgjengelig for personer som kjenner latinske og germanske språk, så arbeidet må ha krevet stor innsats og interesse for språk, ord og setninger og deres mening.
 +
 
 +
Gulbransen benytter ofte rene geometriske former i sine verk. Både i utsmykningen utenfor Oslo Sentralstasjon «Vanntrapp» og til fontenen på Christiania Torv i Kvadraturen bruker hun blant annet rektangulære prismer som viktige elementer. Området kalles Kvadraturen på grunn av det rettvinklede gatenettet.
 +
 
 +
I skulpturen i Kvadraturen er det i tillegg til granittprismene også inkludert en modellert hånd som skal illudere Christian IV’s hanske som illustrasjon på legenden om at kongen skal ha anvist byens nye plassering etter bybrannen i 1624 ved å uttale: «Her skal byen ligge».
 +
 
 +
Gulbransen har også arbeidet med formgivning av medaljer.
 +
<references />
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Kunstnere]]
 
[[Kategori:Kunstnere]]

Revisjonen fra 24. okt. 2019 kl. 14:32

Wenche Gulbransen er en norsk grafiker og billedhugger født 19. februar 1947 i Oslo. Gift 1970 i Budapest med den ungarske skulptøren István Lisztes (1942–) [1]. Hun har sin utdanning fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo (1967–1970), Arkitekturhøyskolen i Oslo (1985–1986), Kunstakademiet i Budapest (1970–1975), Kunstakademiet i Wien (1970) og Kunsthøyskolen i Oslo (2012–2013)[2].

Hun studerte språk i Wien i 1967, og tekst ble senere viktig i hennes kunstnergjerning. Hun oversatte bl. a. dikt som ungarske János Pilinzky har skrevet basert på sine erfaringer fra konsentrasjonsleir.[3]  Det ungarske språket, som er i familie med finsk og samisk[4], er lite tilgjengelig for personer som kjenner latinske og germanske språk, så arbeidet må ha krevet stor innsats og interesse for språk, ord og setninger og deres mening.

Gulbransen benytter ofte rene geometriske former i sine verk. Både i utsmykningen utenfor Oslo Sentralstasjon «Vanntrapp» og til fontenen på Christiania Torv i Kvadraturen bruker hun blant annet rektangulære prismer som viktige elementer. Området kalles Kvadraturen på grunn av det rettvinklede gatenettet.

I skulpturen i Kvadraturen er det i tillegg til granittprismene også inkludert en modellert hånd som skal illudere Christian IV’s hanske som illustrasjon på legenden om at kongen skal ha anvist byens nye plassering etter bybrannen i 1624 ved å uttale: «Her skal byen ligge».

Gulbransen har også arbeidet med formgivning av medaljer.

  1. [1] Flor, Harald. (2009, 13. februar). Wenche Gulbransen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 30. august 2019 fra https://nbl.snl.no/Wenche_Gulbransen
  2. Wenche Gulbransen. (2018, 25. juli). I Store norske leksikon. Hentet 24. oktober 2019 fra https://snl.no/Wenche_Gulbransen
  3. Pilinszky, János, Gulbransen, Wenche (oversetter), Botsgang, Etterord. Berlin: Impressum, Ruksaldruck GmbH + Co 1992
  4. ETTBINDS leksikon. 1. utg., Oslo: Kunnskapsforlaget, 1982, s. v. «finsk-ugriske språk»