Xipe

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Xipe er et abstrakt maleri av den norske maleren Arne Malmedal. Verket er malt med olje på lerret, og måler 235 x 135 cm. Malt i 1968, er maleriet fra den tidlige fasen i Malmedals karriere. I de tjue første årene av hans kunstnerskap holdt han seg til den figurative kunsten, samtidig som man også kan si at flere av hans tidlige verk har et abstrakt uttrykk.[1] Malmedal er en representant for den abstrakte modernismen som slo gjennom i etterkrigstiden.[2] Med en lang kunstkarriere bak seg, arbeidet han med tegning, grafikk og maleri i flere tiår. Maleriet er blant annet også inspirert av en reise han hadde til Mexico i 1966.[3]

Motivbeskrivelse

Xipe er dominert av horisontale penselstrøk som bygger opp en mørk form i midten av lerretet. Formen er til dels transparent, og kan minne om en abstrahert hodeløs kropp. Til høyre på billedflaten ses konturene av en hånd, mens nederst til venstre antydes omrisset av en fot. Fargene spenner fra len ys gylden koloritt, til mørke mollstemte toner og nyanser. Innimellom skimrer blodrødt og en klar himmelblå farge. De kalde fargene ligger delvis under overflaten, hvor en mørk brunfarge dominerer. Innspill av gule linjer over en mørkeblå bakgrunn til venstre, og brune, mørk blå og grønne nyanser til høyre skaper et skille mellom lys og mørke. Man kan skimte verkstittelen over figurens midtparti i øvre halvdel av billedflaten påført med store bokstaver; XIPE. Xen står i kontrast til den lyse siden av maleriet, mens de tre neste bokstavene forsvinner inn i de mørkebrune linjene som former figuren.
Arne Malmedal, Xipe, 1968. Olje på lerret, 235 x 135 cm. Foto: Arve Kjersheim. UiO.

Formalanalyse

Et av de formale virkemidlene Malmedal tar i bruk er sekvensiell inndeling av flaten. Dette ser vi et eksempel på langs den høyre kanten i øverste felt av maleriet, hvor det er et mørkt område som bygges opp i linjer av blått, rødt og til slutt en lys orange. Dette får de første strøkene til å skinne gjennom overmalingene. Fargesammensetningen kan knyttes til hvordan Guden blir fremstilt i mytologien, og gir en interessant effekt. Ved bruk av varm fargedominans er det naturlig at bildet får en positiv og lun stemning, men dette er ikke tilfelle i Xipe. De korte aggressive penselstrøkene skjærer i ujevne linjer over lerret, og skaper en dyster og trykkende stemning. Stemningen og det aggressive uttrykket blir igjen fremhevet av de horisontale pensel strøkene, som kan minne om tresnitt teknikk. Diagonalene i verket bryter med den ellers horisontale linjedominansen, og skaper en sterk kontrast som er med på å danne konturen av figuren. Bruk av skygge har også en kontur-fremhevende virkning. I tillegg er den med på å skape romfølelse. Malmedal er ingen naturalist og bruker få, om ingen, grep til å skape rom. For å skape rom velger han å bruke skygge og skråstille hovedobjektet  slik at den får en tredimensjonal fremtoning. De formale virkemidlene skaper til sammen et ekspressivt og drømmende uttrykk. Et viktig ønske fra Malmedal sin side er å skape interesse for øye og utfordre betrakteren. Denne holdningen kan gi seg til kjenne i Xipe, der det udefinerbare og gåtefulle er markant til stede. 

Den Flådde Guden

Mesoamerikansk kosmologi og Aztekisk religion fokuserer spesielt på konsepter som tidssykluser og regenerering. Guden Xipe Totec, også kjent som Tlatlauhca, var en fruktbar gud i tillegg til å være en liv- og død gjenfødt guddom. Menneskelig ofring forekom ofte, hvor den flådde huden til ofrene ble båret av gudens tilhengere.[4] Krigsfanger og nedslåtte soldater fra nærliggende samfunn ble fraktet til Tenochtitlan, hvor festmåltidet for de flådde menn tok sted. Ofrene ble angrepet av gladiatorer, for så å bli flådd av prester som bar huden deres i løpet av de tjue neste dagene. Xipe Totec var også æret med tittelen ”Vår Herre den Flådde”, som viste hans foretrukne form for ofring. Amerikanske akademikere hevdet at Xipe Totec ville ofre seg selv gjennom å flå sin egen hud for å gi vegetasjon til folket som forgudet ham.[5] I kunsten er han ofte avbildet bærende av den flådde huden til de ofrede.[6] Han er også avbildet i fargene grønn, gul og rød; de samme fargene som tar hovedscenen i Arne Malmedals maleri.

Massakren i 1968

I 1968, samme år som Malmedal malte Xipe, fant Tlatelolco-massakren sted. Under en studentdemonstrasjon i bydelen Tlatelolco i Mexico City ble tusen skadet og mange drept.[7] Denne bydelen var et viktig sted i Azteker tiden, og blir sagt å være stedet der aztekerne holdt ut lengst under angrepet fra spanjolene.  Det er mye som tyder på at unge Malmedal var inspirert av denne massakren da han skapte verket. Han produserte maleriet samme år som den internasjonalt kjente tragedien fant sted, og ikke lenge etter at han selv besøkte Mexico. At nyheten om tragedien gjorde inntrykk på kunstneren kan derfor tenkes. Forbindelsen mellom verktittelen Xipe og Tlatelolco-massakren, understrekes av et annet kunstnerskap. Den amerikanske kunstneren Thomas Glassford oppførte i 2010 verket Xipe Totec på universitetet i Tlatelolco som markering på massakren som her fant sted. Det at Glassford så tydelig kobler tragedien sammen med Aztekere guden viser at det ikke er utenkelig at Malmedal har gjort det samme.

Plassering

Verket er montert på en hvit vegg i trappen opp til biblioteket i Sophus Bugges hus, noe som gjør det mulig å betrakte bildet fra ulike vinkler. Plasseringen gir maleriet en annen funksjon enn det ville hatt på et museum, det blir en del av selve hverdagslivet til studentene. Samtidig fungerer verket som en velkomst inn til biblioteket, hvor det som angår oss mennesker utgjør det sentrale. Det synes naturlig at et verk med så rike referanser til menneskets sfære og historie, til fortid og nåtid, henger i et bygg knyttet til humaniora. Plassert her, blir verket reaktualisert for nåtidens betraktere. Et nytt og ungt publikum får stifte dets bekjentskap. Studenter i dag kjenner godt til Mexicos utfordringer med brutale narkotikakarteller. Slik sett er guden Xipe mer aktuell enn på lenge. 

Et annet aspekt ved plasseringen er selve kontrasten mellom bildets fargerike ekspresjonistiske uttrykk og den hvite rolige bakgrunnen. En kontrast mellom ro og uro oppstår også ved at verket befinner seg i overgangen mellom et sted kjennetegnet av stillhet og konsentrasjon, og et område hvor studenter snakker og diskuterer. Dette kan i seg selv relateres til verkets lys og mørke symbolikk, noe som kan bidra til å forklare maleriets plassering. 

Opprinnelig var ikke verket ment å henge der det gjør i dag. Da det ble kjøpt inn av universitet i 1972, var det lenge plassert på lager. Før det fikk sin plass i Sophus Bugges hus var det tekstilverket Triptyque noir av Magdalena Abakanowicz som hang i trappen.[8]

Galleri

Referanser

  1. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 434.
  2. Bjerke, Kunst fra 100 rom, 46.
  3. Bjerke, Kunst fra 100 rom, 43.
  4. Leeming, The Oxford Companion to World Mythology, 2006
  5. Neumann, The Flayed God and His Rattle-stick: A Shamanic Element in Pre-Hispanic Mesoamerican Religion, 251-63.
  6. Davies, The Aztecs, 1973
  7. Borden, Mexico ´68: An Analysis of the Tlatelolco Massacre and it´s Legacy, 2
  8. Uberg, Mesksikansk guddom i trappa, 1

Bibliografi

  • Danbolt, Gunnar, Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.
  • Bjerke, Øivind Storm, "Arne Malmedal" Kunst i fra 100 rom: verk fra Universitetet i Oslos Kunstsamling, redigert av Øivind Bjerke, Eirik Mørstad og Ulla Uberg. Oslo: Universitetet i Oslo, 2008.
  • Leeming, David Adams. The Oxford Companion to World Mythology. Oxford: Oxford university press, 2006.
  • Neumann, Francke J. "The Flayed God and His Rattle-stick: A Shamanic Element in Pre-Hispanic Mesoamerican Religion." History of Religions 15, no.3 (1976): 251-63. http://www.jstor.org.ezproxy.uio.no/stable/1062527
  • Davies, Nigel. The Aztecs. London: Macmillan London LTD, 1973.
  • Borden, Kara M. "Mexico '68: An Analysis of the Tlatelolco Massacre and its Legacy." (Juni 2005): 2-5. https://scholarsbank.uoregon.edu/xmlui/bitstream/handle/1794/993/Borden.pdf
  • Uberg, Ulla. ”Meksikansk guddom i trappa”. Uniforum (april 2017): https://www.uniforum.uio.no/kunst/2017/mars-meksikansk-guddom.html