Abstrakt ekspresjonisme 2

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk

Abstrakt ekspresjonisme er betegnelsen på en kunstretning som hadde sitt utspring i USA i løpet av andre verdenskrig og i de påfølgende etterkrigsårene. Retningen, som først på slutten av 40-tallet skal ha blitt navngitt av en rekke kunstkritikere, startet i kunstnermiljøer tilknyttet New York og skulle i løpet av tiden mot de sene 50-årene bygge seg opp til å bli en gallionsfigur for moderne amerikansk abstrakt kunst på den vestlige kunstscenen. Den abstrakte ekspresjonismen oppstod mer eller mindre samtidig med den amerikanske regionalismen fra krigsårene, men var i motsetningen til regionalismen søkende innover i menneskets indre fremfor de ytre fysiske omgivelser og realisme.[1]

Retningens særpreg og kunstnere

Nevneverdige navn innenfor den tidlige abstrakte ekspresjonismen er kunstnere som Clyfford Still, Barnett Newman, Jackson Pollock, Mark Rothko og Willem de Kooning, med mer. I følge en artikkel av Øystein Ustvedt skal Clement Greenberg og Harold Rosenberg ha forsøkt å definere den abstrakte ekspresjonismens særpreg som malerier i store formater der kunstneren har utført motivet med gestikulerende og ekspressive penselstrøk slik at de ender opp med en tilsynelatende todimensjonal og svært lite mimetisk struktur.[1] Ustvedt forklarer også at selve fremgangsmåten og maler-teknikken var sentral for kunstnerne i sin bok Ny norsk kunst etter 1990.[2]

I et essay fra 1962 trekker Clement Greenberg frem Still, Newman og Rothko som spesielt fremtredende pionerer innenfor retningen. Greenberg viser her også til en likhet mellom Kooning sin abstraksjon og den allerede eksisterende kubismen, og forteller så videre hvordan Still, Newmann og Rothko skiller seg ut ved sin fraværende bruk av tydelige penselstrøk og billedoppbygning. Blant disse tre har også Still en egenart Greenberg sammenlikner med Impresjonistenes bruk av fargeflater og fargenes lys til å skape kontraster.[3]

Groth, Jan, Groth, Benedikte (Medarbeider, tekstil), Tegn, Stående. 1970. Tekstil – Gobelin i ull. 145,5 x 224,5 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene. Oslo. Fotografert av Annar Bjørgli. © Groth, Jan/BONO 

Norsk abstrakt ekspresjonisme: Jan Groth

I Ny norsk kunst etter 1990 omtaler Ustvedt videre den norske kunstneren Jan Groth. Groth trekker i følge Ustvedt linjer tilbake til den Amerikanske abstrakte ekspresjonismen fra New York skolen. Groth sine verker er hovedsakelig store formater hvor linjen spiller en vesentlig rolle når det kommer til å uttrykke en indre mental tilstand. Han benytter seg av fettstift mot papir og vevede motiver til å skape spontane linjer mot enkle bakgrunner og peker slik, i følge Ustvedt, tilbake til de amerikanske kunstnerne som Pollock og Kooning. Jan Groth, Benedikte Groth - Tegn, stående, 1970 (illustrasjon) er et eksempel på Groths bruk av den spontane linjen. Verket er utført i tekstil i samarbeid med Benedikte Groth. [4]

Litteratur

Greenberg, C., "After Abstract Expressionism" i Art in Theory 1900-2000, redigert av Harrison, C., Wood, P., s. 785-786, Oxford: Blackwell Publishing, 2003   

Ustvedt, Ø., Ny norsk kunst etter 1990, Bergen: Fagbokforlaget, 2011.   

Ustvedt, Ø., (2008) “Norge og den Abstrakte Ekspresjonismen”. Idunn.no. https://www.idunn.no/kk/2008/02/norge_og_den_abstrakte_ekspresjonismen [hentet: 5.10.2020]      

Referanser

  1. 1,0 1,1 Ustvedt, Ø., (2008) “Norge og den Abstrakte Ekspresjonismen”. Idunn.no.
  2. Ustvedt, Ø., Ny norsk kunst etter 1990, Bergen: Fagbokforlaget, 2011. s. 40
  3. Greenberg, C., "After Abstract Expressionism", s. 785-786
  4. Ustvedt, Ø., Ny norsk kunst etter 1990, Bergen: Fagbokforlaget, 2011. s. 40-42

Illustrasjon

Groth, Jan, Groth, Benedikte (Medarbeider, tekstil), Tegn, Stående. 1970. Tekstil – Gobelin i ull. 145,5 x 224,5 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene. Oslo. Fotografert av Annar Bjørgli. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS-02567-1988 [Hentet: 6.10.2020] © Groth, Jan/BONO