Edvard Munch - Solen

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
(Omdirigert fra Edvard Munch)
Hopp til: navigasjon, søk

Solen (1916)

Edvard Munch, Solen, 1916, Olje på lerret, 455 cm x 788 cm. Foto: Tore Sætre

Maleriet Solen er malt av Edvard Munch i (1863-1944) i 1916.

Bildet Solen måler 455cm høyt x 788cm bredt. Olje på lerret.

Motivet domineres av en strålende sol sentralt i lerretets format. Solens kjerne er hvit, mens strålene ut fra solens kjerne er malt i gyllengule farger som konsentriske sirkler og rette linjer i alle akser. Dette skaper en intens opplevelse av sentralperspektiv i billedrommet. Forsvinningspunktet oppleves å være der solen treffer havets horisontlinje. I bildets forgrunn ser vi to svabergliknende strukturer som legger seg ut mot hver side av bildet slik at det dannes en liten dal mellom dem. Mellom de to steinete sidene kan man se et grønt parti som kan være gress, eller annen vegetasjon. Det er også et tykkere hvitt felt midt i bildet fra horisonten der solen treffer havet og inn mot land som kan forestille solens speilbildet i havet.  Solstrålene er malt med et spekter av farger definert som korte linjer av rødt, gult, blått, fiolett, grønt og hvitt; både som komplementærfarger og som ulike lysere pasteller. Bildet har en komposisjon som gjør at man opplever dybde og volum, samtidig som enkelte av bildets soner gjør at man opplever det som flatt.  Bildet oppleves som fargerikt, fargesterkt, lyst og levende.

Monumentalmaleri

Monumentalmaleriet  Solen ble malt av Edvard Munch i 1916 i Universitetets Aula i Oslo. I forbindelse med Universitetets 100-årsjubileum ble det bygget en ny festsal 1911. I 1910 ble det arrangert en lukket konkurranse mellom Edvard Munch, Eilif Pettersen, Gerhard Munthe og Emanuel Vigeland på bakgrunn av at disse fire før hadde utført dekorative arbeider. Etter mange år med strid vant Munch konkurransen og først i 1916 fikk han fullføre prosjektet på stedet.[1] Munchs dekorative arbeider i Aulaen regnes i dag som et hovedverk innenfor norsk monumentalmaleri.[2] Maleriet Solen fungerer som fondbildet og er et av tre hovedbilder (Solen, Alma Mater, Historien) av til sammen elleve monumentalmalerier som utgjør Munchs utsmykning av Aulaen i universitetet i Oslo.

Nye tendenser i Munchs kunst

I tiden før konkurransen hadde Munch tilbragt åtte måneder på Dr. Jacobsens nerveklinikk i København etter et sammenbrudd i 1908.[3] Da han vendte tilbake til Norge bosatte han seg i Kragerø og var igjen omringet av norsk natur. Det var i denne perioden han startet med arbeidet til konkurransen for Aulaens utsmykning,. At Munch ble påvirket av naturen rundt seg ser vi helt tydelig i maleriet Solen. Maleriet viser en brennende sol over kysten ved Kragerø. Et realistisk motiv fra Munchs egne omgivelser.

Etter den vanskelige tiden i Munchs liv kan man oppleve nye tendenser i hans motivvalg. Norsk natur blir et tema som han gjenopptar med et fornyet billedspråk. Norsk natur og landskap blir både brukt som hovedmotiv og som bakgrunn for dekorasjonsprogrammet i Universitetets Aula. I Munchs kunst fra denne tiden ser vi en følelse av harmoni, klassisk enkelthet i komposisjon og friske spontane penselstrøk, som Arne Eggum skriver i sin artikkel om kunstneren i Norsk kunstnerleksikon.[4]

Dette skiftet i Munchs kunst befester seg i maleriet Solen. I dette maleriet ser vi både Munchs impresjonistiske maleteknikk med skildringen av lyset gjennom de duse og lyse, nesten på grensen til hvite fargene. Samtidig kan vi se på bildet som et ekspresjonistisk verk. Dette symboliserer et skifte i kunstnerens eget liv fra depresjon og mørke til et friskere sinn og det lyse, her symbolisert av selv den sublime solen. En av dommerne i juryen, den danske maleren Joakim Skovgaard (1856 – 1933) sa om Munchs stil og hans bidrag til utsmykningen av Aulaen at han var den som best evnet å ramme inn det vesentligste med få uttrykksfulle streker og dermed skape en ”ekthet, storhet og simpelhet”.[5] Vi kan tenke oss at Skovgaard peker på selve solen, kilden til alt liv, når han her peker på Munchs evne til å ramme inn og utrykke det vesentligste. Munch selv var også opptatt av symbolismen ved monumentalmalerien i Aulaen og ville at de skulle romme en ”sluttet og selvstendig idéverden”. At de skulle formidle både det ”særnorske og almenmennekselige”. Munchs overordnende tema for utsmykningen var opplysning noe som også maleriet Solen blir et sterkt symbol på.[6]

Selv om maleriet kan ligge i grenseland mellom impresjonistisk teknikk og ekspresjonistisk betydning i forhold til endringer av tendenser i Munchs stil på denne tiden, er selve motivet i maleriet et nøytralt motiv. Maleriet Solen forteller ikke en historie i seg selv, men er kilden til livet og lyset i de andre maleriene i Aulaen både symbolsk og i formuttrykket. Symbolsk fordi solen er kilden til alt liv, og derfor alle maleriene, og uten lys finnes ingenting. I Solen fortsetter Munch sitt fokus på symbolikk som han tidligere også hadde vært opptatt av, i for eksempel Livsfrisen, men ved å velge et rent landskapsmotiv fra sine egne omgivelser i Kragerø til fondbildet får symbolikken en mer realistisk forankring enn tidligere i Munchs kunst.[7] I formuttrykket kan vi si at Solen  gir ”lys” til de andre verkene fordi strålene fra solen i maleriet strekker seg ut av selve maleriet og mot de nærmeste maleriene på sidene. Selv om jurymedlem Joakim Skovgaard favoriserte Munch og jobbet for å overbevise resten av juryen for konkurransen og arkitektene av den nye festsalen om at Munch skulle få dekorere Aulaen, rettet han sterk kritikk mot at Munch gjennom dette formuttrykket gikk i mot klassiske komposisjonsprinsipper.[8]

Munchs Solen på tvers av stilarter

Som nevnt over kan Munchs Solen vurderes som inspirert av flere modernistiske stilretninger som impresjonisme, symbolisme og ekspresjonisme. De dynamiske linjene, de korte, friske og grove penselstrøkene og de intense fargevalgene som vi ser i Solen kan også knytte maleriet opp mot fauvisme. I fauvismen, en fransk del av ekspresjonismen som vokste frem de første tiårene av 1900-tallet, søkte ikke kunstnerne etter ett litterært motiv, men fokuserte på sterk fargebruk.[9] Altså kan Solen av Munch plasseres i en kunsthistorisk særstilling der den både er et produkt av, er inspirert av og legger seg på tvers av flere modernistiske stilarter.

Litteraturliste

Nergaard, Trygve. "Maleriet i mellomkrigstiden" I Norges kunsthistorie bind 6, redigert av Knut Berg, side 112. Oslo : Gyldendal, 1983.

Eggum, Arne. "Edvard Munch", Norsk kunstnerleksikon. 30.11.2013. https://nkl.snl.no/Edvard_Munch

Greve, Ellen. "Munchs Aulaprosjekt i dansk optik - Joakim Skovgaard og Edvard Munch" Kunst og kultur årgang 95, Nr.1 (2012): side 18-29

Fagernes, Trond."Fauvisme", Store norske leksikon. 15.12.2015. https://snl.no/fauvisme

Referanser

  1. Nergaard, Maleriet i mellomkrigstiden, 149.
  2. Eggum, Edvard Munch - Grafiker og maler
  3. Eggum, Edvard Munch - Grafiker og maler
  4. Eggum, Edvard Munch - Grafiker og maler
  5. Greve, Munchs Aulaprosjekt i dansk optik, 26
  6. Neergaard, Maleriet i mellomkrigstiden, 152
  7. Neergaard, Maleriet i mellomkrigstiden, 152
  8. Greve, Munchs Aulaprosjekt i dansk optik, 25
  9. Fagernes, Fauvisme