Fremmerlid, A. "Erik Werenskiolds grafikk og Cézanne" 1
Innledning
Anny Fremmerlid skriver om Erik Werenskiolds grafikk og Paul Cézanne i tidskriftet Kunst og Kultur nr. 3 2012. I denne artikkelen sammenligner hun en radering og to litografier av Werenskiold med tre av Cézannes malerier. Hun ser på de naturalistiske oversettelsene av motivene hos Cézanne til Werenskiolds grafikk. Naturalismen i Norge vedvarte, mens den i Frankrike ble avløst av andre malemåter. Hun finner klare motivmessige likhetstrekk hos kunstnerne.
Verkssammenligning
Fremmerlid velger å se på to av Werenskiolds grafiske verk og en etsning mot tre av Cézannes malerier. Årsaken til dette ligger i Cézannes lave og lite utviklede produksjon av grafikk og etsninger, dette ble aldri hans medium. Det blir derfor naturlig å se på Cézannes malerier for å finne sammenliknbare motiver. Jeg velger og bruke to av hennes eksempler her.
Werenskiold så Cézannes Selvportrett med hvit lue (1881– 82) på Berliner Secessionen i 1908. Han ble fasinert av Cézannes kunst og dette ga støtte til hans ide om en kunst basert på “den sterke personlige utfoldelse”[1] i møtet med naturen. Naturen som utgangspunkt var felles for Werenskiold og Cézanne. Ved å forene kunstnernes egne erfaringer og opplevelser av naturen skulle man få en fornyelse. Cézannes mål var at denne fornyelsen skulle gi den moderne kunsten klassiske varige kvaliteter. For Werenskiold var det den sterke personlige utfoldelse- kunstnerens egentlige væren- som var en betingelse for stor kunst.
Werenskiold holder seg nær til det representerende billedspråk sier Fremmelid, mens Cézanne har et forenklet billedutrykk. Hans uttrykk kan oppfattes uten raffinement og kompleksitet som Richard Shiff sier i artikkelen «Seeing Cézanne». «[that] he was generally regarded as […] one whose art was in some way simple and rudimentary, devoid of refinements and complexities of his materialistic, industrialized […] society”. [2]Noe av dette påpeker også Maurice Denis når han sammenligner Cézanne med de samtidige modernistene Renoir og Manet: «Pictures of Cézanne seem like works of another period, no less refined but more robust than the most vigorous efforts of the Impressionists.»[3] Werenskiold karakteriserte Césannes malermåten som sunt og bredt i motsetning til hva han så hos Manet-tynt og spedt.[4]
Fremmerlid sammenligner Werenskiolds etsning Lyse sommer, St. Hans (ill. 1) fra 1914 som viser utsikten fra Gilje med Cézannes Mont SainteVictoire og viadukten (ill. 2) 1882-85. Begge moriver har en furu sentralt I forgrunnen. Hos Werenskiold er den plassert svakt til høyre for midtlinjen mens den hos Cézanne er plassert til venstre. På grunn av speilvendingen i trykkeprosessen har Werenskiold opprinnelig tegnet treet på samme side som Cézanne. De horisontale linjene finner vi hos Cézanne i viadukten og hos Werenskiold i åsene på den andre siden av fjorden. Hos Cézanne har vi en diffuse formbeskrivelse i huset og vegetasjonen i forgrunnen sier Fremmerlid. Hun fremholder at Werenskiolds summariske framstillingen I det grafiske verket gir treet en rasjonell og nøktern form basert på en syntetiserende forståelse av treets grener og topp. Vi finner her klare motivmessige likhetstrekk og også likhetstrekk i den forenklede uttrykksformen hos de to kunstnerne.
Det neste eksemplet hun velger er Werenskiolds Svartdal, (usikker datering, 1935–37?) mot Paul Cézannes Mont Sainte-Victoire, 1900. Werenskiolds litografi av fjellet Knutshø sett fra Svartdal har motivmessige likhetstrekk med Cézannes fjell. Begge er sentrert i bakgrunnen og inntar en sentral plass. Hos Cézanne er forgrunn og bakgrunn fremstilt slik at mellomgrunnen i stor grad forsvinner. Fremmerlid sier at Cézannes behandling av motivet gir et grunt billederom med redusert avstand mellom trærne, huset og fjellet. Hos Werenskiold ser vi en mer naturalistisk gjengivelse av dybde i bildet. Ved gradering i gråtoner fra mørkt til lyse fjell i bakgrunnen får Werenskiold et mer naturalistisk formspråk. Et likhetstrekk hos kunstnerne er at begge har fremstilt landskapene uten figurerer, dette er med på å redusere det narrative i bildet.
Avslutning
De tre eksemplene Fremmerlid benytter viser likhetstrekk mellom kunstnerne både I motivvalg, men også I stor grad i bildenes uttrykk. Werenskiold legger vekt på den personlige utfoldelse i møtet med naturen, mens Cézanne legger vekt på også å få frem det klassiske og evigvarende i sin kunst. Tross forskjell i valg av medium er det tydelig at Cézannes kunst har gjort dypt inntrykk på Werenskiold og påvirket hans motivvalg og uttrykksmåte.
Illustrasjoner
Ill. 1. Erik Werenskiold: Lyse sommer, St. Hans, 1914. Etsning, 320 x 244 mm. Privat eie. Foto Anny B. Fremmerlid.
Ill. 2. Paul Cézanne: Mont Sainte-Victoire og viadukten, 1882–85. Olje på lerret, 654 x 816 mm. Metropolitan Museum of Art, New York.
Litteratur
Aubert, Andreas. Norsk kultur og norsk kunst, Kristiania, 1917, s. 192.
Denis, Maurice i Roger Fry og Maurice Denis, «Cézanne – I», The Burlington Magazine for Connoisseurs, Vol. 16, No. 82 (januar 1910), s.213. http://www.jstor.org.ezproxy.uio.no/stable/858022.
Fremmerlid, Anny B. ” Erik Werenskiolds grafikk og Paul Cézanne” - Nr 03 - 2012 - Kunst og Kultur
Schiff, Richard. «Seeing Cézanne», Critical Inquiry, Vol. 4, No. (1978), s.771. http://www.jstor.org.ezproxy.uio.no/stable/1342954.
