Léger, F. "Contemporary Achievements in Painting" 1
Innledning
I tiden rundt 1910 hadde entusiasmen for det franske forsterket seg kraftig blant norske kunstnere. Dette kom i stor grad som et resultat av norske kunstnerne som studerte under Matisse, samt nasjonalgalleriets direktør Jens Thiis' kjærlighet for den franske kunsten.[1] I denne perioden var det ikke noe særlig interesse for den franske maleren Fernand Léger (1881-1955).[1] Allikevel utøvde Léger noe innflytelse på den norske kunsten, og hans tanker og idéer knyttet til den moderne kunsten var kjent blant noen norske kunstnere. Han åpnet også en malerskole hvor han underviste en rekke norske kunstnere som blant annet Ragnhild Keyser, Charlotte Wankel og Ragnhold Kaarbø. Han fikk også en tilknytning til Norge gjennom sitt vennskap med Thorvald Hellesen. Léger ble tidlig inspirert av impresjonismen, men ble omsider mer og mer påvirket av abstraksjon og kubisme. Légers kubisme handlet om det moderne livet og en moderne form som på best mulig måte representerer et slikt liv.[2] Hans tanker knyttet til maleriet og det moderne livet konkretiseres i Légers tekst "Contemporary Achivements in Painting", som opprinnelig ble publisert i Soirées de Paris i 1914.
Moderne mentalitet
I Contemporary Achivements in Painting presiserer Léger at det moderne maleriet avhenger av en forståelse av samtiden, en moderne mentalitet. Kunstneren som forstår den moderne tiden og dets visuelle aspekter vil kunne oppnå en fullkommen moderne fremstilling. For Léger handler dette om det ytre, ikke det indre. Et kunstverk må ha betydning for sin egen samtid, og ettersom maleriet er visuelt er det nødvendigvis en refleksjon av det ytre, ikke det psykologiske.[3] Ifølge Léger skiller samtiden seg fra andre epoker. Dette er noe som skjer i tråd med større samfunnsmessige endringer hvor de nye visuelle tilstandene preger vår bevissthet og skaper nye kriterier. Den økende mengden sanseinntrykk fører til billedlige fremstillinger bestående av komprimering, variasjoner og oppbrytning av former.[3] I teksten legger Léger vekt på en ny objektivitet, et maleri som er frigjort fra litterær påvirkningskraft. Maleriet er ikke lenger betinget av et behov for å fortelle en historie og åpner opp for tydelig kontraster, ekspressive linjer, former og farger hvor komposisjon har forrang over alt annet. Maleriet har aldri vært så realistisk og i tro med sin samtid som det er i dag mener han.
Léger redegjør også for viktigheten av originalitet hos en kunstner og at et maleri ikke skal være en imitasjon av den nye objektiviteten. Originalitet stammer ikke bare fra kunstnerens vilje til å bryte opp et objekt eller sette en farget figur på midten av lerretet, men manifesterer seg heller i kunstnerens evne til å opp den kreative ånden i den ytre verden.[3] I tillegg til det rent åndelige ved kunsten diskuterer også Léger de innordninger og komposisjoner som han mener er essensielle for det moderne maleriet. Poengene han trekker frem her blir også interessante i forhold til den norske kunsten, og kanskje spesielt Thorvald Hellesen.
Abstrakt maleri i Norge
_Nasjonalmuseet,_Oslo.jpg)
I norsk sammenheng hadde ikke den abstrakte kunsten noen særlig sentral plass på tidlig 1900-tallet, og det var først etter andre verdenskrig at denne kunsten fikk oppmerksomhet. Når kubisme ble diskutert var det ofte kunstnere som Picasso og Braque som sto i sentrum. Det var først på 50-tallet at Léger ble representert i Norge.[1] Vi finner allikevel noen norske aktører som arbeidet med abstrakte og non-figurative uttrykk i denne perioden. En fellesnevner er at disse kunstnerne var at de mange tilfeller var bekjente av Léger. Det var først i 1924 at Léger åpnet sin malerskole og fikk en rekke norske malerinner som elever. Det er noe usikkert når vennskapet mellom Léger og Thorvald Hellesen ble innledet, men malerier fra slutten av 1910-tallet vitner om at Hellesen på denne tiden var sterkt påvirket av Léger.[1] Perioden rundt 1920 er tiden som best representerer innflytelsen Léger hadde på Hellesens malerier, og dette var også en tid hvor de to kunstnerne ble stilt ut sammen i Frankrike.
I likehet med Légers malerier består Hellesens Maleri (1920) av sylinder-formede figurer. Bildet viser en dynamisk komposisjon av ulike elementer og vitner om en forståelse av det ekspressive formspråket som Léger anså som essensielt for det moderne maleriet. I Contemporary Achivements in Painting beskriver Léger en kunst bestående av konsentrerte kurver satt sammen med mest mulig variasjon. Dette er noe som definitivt gjør seg gjeldende i Hellesens maleri. Hellesen malte flere bilder i tro til dette formspråket før han omsider ble mer opptatt av farger og arkitektoniske løsninger.[4]
Litteratur
Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo, Det norsk samlaget, 2009.
Gjessing, S. "Hellesen, Léger og Norge" i (red) Derouet, Christian. Léger og Norden, 1992
Harrison, Charles, and Paul Wood. Art in Theory : 1900-2000 : An Anthology of Changing Ideas. New ed. Malden, Mass: Blackwell, 2003.
Léger, F. "Contemporary Achivements in Painting" i The Function of Painting. Oversatt av Alexander Anderson. New York, 1973.
