Marx, K. "The fetishism of Commoditites"
Introduksjon
Utdraget «The Fetischisme of Commodities and the Secret thereof» er fra Das Kapital, første gang publisert i 1867 og senere en av verdens mest berømte bøker. Dette er Marx sitt hovedverk innen politisk økonomi, formet som en kritisk analyse av kapitalismen. Begrepet varefetisjisme introduseres allerede i åpningskapitlet (1.4). Karl Marx hevder at moderne vareproduksjon ikke bare er basert på en vares bruksverdi, men har som grunnlag en ideologisk dimensjon som han refererer til som varens fetisj-karakter: en del av arbeidernes fremmedgjøring fra varene de produserer. Teorien handler om hvordan vareproduksjonen gjør at menneskenes forbindelse med hverandre gjennom varer innenfor nasjonaløkonomien og i hverdagen opptrer som relasjoner mellom ting. I Marx' analyse fikk varen metafysiske kvaliteter. Med metafysiske kvaliteter refererte han til ideen om at en verdi kan være innebygget i en gjenstand, i motsetning til hans mening om at verdi tilføres en gjenstand gjennom arbeid.
Marxs mening om varer og privatkapitalisme
Varen ser ved første blikk ut til å være en selvfølgelig, triviell ting. I den utstrekning varen har en bruksverdi, er det ikke noe mystisk ved den, enten den tilfredsstiller menneskelige behov eller at den er et produkt av menneskelig arbeid. Det er innlysende at mennesket gjennom sin virksomhet forandrer naturstoffenes form på en måte som er nyttig for mennesket. Treets form bli f.eks. forandret når man lager et bord av det. Og allikevel er bordet fortsatt tre, en ordinær sansemessig ting. Men så snart bordet opptrer som vare, forvandler det seg til en oversanselig metafysisk ting.
Bruksgjenstander blir i det hele tatt bare varer fordi de er produkter av privatarbeider som drives uavhengig av hverandre. Siden produsentene først gjennom bytte av sine arbeidsprodukter trer inn i samfunnsmessig kontakt, fremtrer også deres private arbeiders spesifikke samfunnsmessige karakter først inn i denne bytteprosess. Det som i første rekke interesserer produktbytterne er - spørsmålet om hvor mange fremmede produkter de kan få for det egne produkt, altså i hvilke proporsjoner produktene kan byttes mot hverandre.
Privat arbeid er del av det samfunnsmessige totalarbeid, først gjennom de relasjoner som oppstår mellom arbeidsproduktene og deretter mellom produsentene i og med bytteprosessen. For produsentene synes derfor deres privatarbeiders samfunnsmessige relasjoner å være ikke umiddelbare samfunnsmessige forhold mellom personene i selve deres arbeid, men tinglige forhold mellom personene og samfunnsmessige forhold mellom tingene. Således var det bare en analyse av vareprisene som førte frem til bestemmelsen av verdistørrelsen, og det var varenes felles pengeuttrykk som førte frem til en fiksering av deres verdikarakter. Det er imidlertid nettopp denne vareverdenens ferdige form - pengeformen - som saklig tilslører og ikke avslører privatarbeidenes samfunnsmessige karakter og forhold.
Den slags former utgjør nettopp den borgerlige økonomis kategorier. Hele vareverdens mystisisme, all dens magi og alt det spøkelsesaktige som tilslører arbeidsproduktene så lenge de har form som varer, forsvinner derfor med det samme vi tar vår tilflukt til andre produksjonsformer.
Litteratur
Marx Karl,"The Fetishism of Commodities" i "Art in Theory: 1815-1900. An Anthology of Changing Ideas" . Redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger, 471-478. USA: Blackwell Publishing, 1998. side 349-351
