Bjerke, Ø.S. ”Roar Matheson Bye: Oslo – Paris – Berlin 1918-28”
Innhold
Om kunstneren
Roar Marheson Bye, var en norsk billedkunstner i det naturalistiske spekter. Han levde fra 1895-1987 og føyet seg over diverse perioder. Man kan si at hans billedkunst beveget seg fra det som kalles Naturalismen, til det som i hans eget syn ble kalt for Neokubismen som igjen beveger seg videre til nyklassismen. Matheson Bye studerte både i utlandet og ved Kunst Akademiet i Oslo, hvor han ble influensert av både sine lærere, men man kan også se en inspirasjon fra hans læremester Christian Krogh i hans verk. Han er mest kjent for sine naken-portrett av kvinner.
Naturalismen til Neokubismen
Matheson Bye hadde ett spesielt engasjement til forholdet mellom tysk og fransk malerkunst. Med grunne i landenes konflikt som etter hvert toppet seg med første verdenskrig. Man kan med ett kunstnerisk øye se en sammenheng mellom Matheson Bye`s kunst og hans tolking av denne konflikten mellom Tyskland og Frankrike. Grunnen til at Matheson Bye`s kunst kan ses på som så bred i formuleringsevne kan være grunnet hans mange opphold i utlandet hvor han fikk gå lære av diverse kunstmalere i tillegg til de representative i Norge, som for eksempel naturalismen i Christian Kroghs malerstil, hvor han startet sin lære på Kunstakademiet. Senere i sin tid i Paris ble Matheson Bye interessert i aktmalerier og fokuserte på mer linjevirkning og struktur i sine portretter. Dette er perioden hvor han gikk over fra Krohg sitt naturalistiske preg til den begynnende kubiseringen. Etter en overgang fra Academic Coarossi til Acadèmic Moderne, finner vi Matheson Bye dratt mot de enklere skildringer av motivet, hvor han til og med går tilbake til tidligere arbeid for å bearbeide de til det enklere. Den kunstneren som Matheson Bye endte opp med å bli mest inspirert av var den brasilianske maleren Pedro Luiz Correia de Araujo, hvis motiver var forenklet og innskrevet i geometriske figurer. Araujos komposisjonsprinsipper bygget på kvadratet som den perfekte form. Noe som ble gjenspeilet i Matheson Bye sine skissebøker, i en form av forenklet todimensjonal kunst. Araujo hadde også flere andre norske elever i sitt akademi i Paris fra 1920-1929. Matheson Bye hadde selv sitt eget syn på sitt spekter innen forskjellige stier og svarer i ett intervju: «Ja, de slaas like hindsig. Ny er den nyklassicismen som sprænger paa og vil frem. Og iden nyklassicismen er det igjen forskjellige grupper.» hvor han videre forteller om Lhote og Araunjo som nyklassisister, men at de representerer forskjellige retninger. Lhote med vekt på strenge form-konstruksjoner, og Araujo med mer vekt på farger. Mathesons Bye vekt på neokubismen ble i 1923 forlatt, hvor hans tidligere ideal om en sammensmeltning av naturalisme og konstruktiv form legges bak.
Nyklassisismen og veien videre
Ettersom Matheson Bye beveget seg inn i en ny stilepoke med nyklassisismen kan man se at han fortsetter å legge inn spor fra sin kunstneriske fortid, dog rekvisittene han bruker nesten alltid samsvarer med samtiden. Rekvisittene brukes heller for å understreke hvilken epoke en faktisk befinner seg i. Matheson Bye fremstiller også kvinnens rygg som overdimensjonert i sine arbeid innen nyklassisismen, kvinnen er også ofte overdimensjonert og i fokus enn landskapet rundt henne. Oppmerksomheten skulle være rettet mot de formale kvalitetene og ikke distraheres av et påtrengende innhold. Matheson Bye endte i 1929 opp med å opprette en malerskole i Trondheim i ett mønster inspirert av de frie akademiene i Paris. Med Araujo og Lhote som de fremste inspirasjoner innen nyklassisismen. Det kan bli sett på som alt før første verdenskrig i Matheson Byes øyne kan bli sett på som en allerede etablert kunstscene, men at det som kommer etter ett et åpent ark hvor man ikke enda vet hvor utviklingen kommer til å gå. Matheson Bye hevder dog at nyklassisismen har holdt seg ved de gamle retninger, spesielt i form av kubismen. Hvor han også mener at Kubismen har vært grunnleggende for nyklassisismen. I løpet av 1924 virket det som nyklassisismens kunstneriske utrykk var i ferd med å bevege seg ut i etterkrigstiden, og det abstrakte på vei tilbake som det radikale alternativ i samtiden. Matheson Bye fortsatte dog med sin stil. Forbildene til Matheson Bye går på tvers av både kulturer og stilarter, sånn som tysk samtidskunst og de gamle italienske kunstnerne. Etter mange år med å sette den Tyske kunsten over Fransk, kom han frem med, etter ett besøk på Ecposition Internationales des Arts Dècoratifs Modernes i Paris 1925 at den «maa bli en sukces, ti det hele arrangement viser at her befinner man sig i kulturens og kunstens centrum,» tysk kunst hadde ikke styrket hans vurdering av den satt opp mot den samtidige franske. Matheson Bye mente at i den moderne tid står man bedre rustet til å skape enda bedre kunst en de store gamle Italienske, Spanske og Tyske kunstnerne, men at de moderne kunstnerne ikke gir seg tid til dette. Han synes å mene at vi burde kunne overgå de gamle kunstnerne. Kunne bevege seg fremover og ikke bakover i det kunstneriske spekter. Mens klassisismen ble et ideal for totalitære ideologier i 1930-årene, som ett middel for totalitær propaganda med en tilbakevirkende kraft, som en reaksjon på de ulike aventgardebestrebelsene i samtiden, var Matheson Bye selv politisk engasjert i Trondheim som medlem av Fedrelandslaget og representant for Nasjonal Samling. Nyklassisismen la han bak seg i inngangen til 1930-årene og beveget seg inn i en stil som kan beskrives som friere malerisk, med innblikk fra den tyske samtidskunsten fra 1920-årene.
Litteratur
Bjerke, Øivind Storm 2012. ”Roar Matheson Bye: Oslo – Paris – Berlin 1918-28”. Kunst og Kultur, 180-188
