Thorvald Hellesen

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk
Thorvald Hellesen, Maleri (1920). Nasjonalmuseet, Oslo.

Thorvald Hellesen (1888-1937) var en norsk maler som representerte kubisme, orfisme og futurisme. Han flyttet til Paris tidlig på 1910-tallet og giftet seg med den franske maleren Hélène Pedriat, Etter han flyttet til Paris befant han seg kun i Norge i korte opphold.

Maleri (1920)

Maleri (1920) er et av Thorvald Hellesens kunstverk. Bilde måler 165 x 125 cm og er olje på lerret. Figuren i bildets senter er en mørk blå sirkel som blir avbrutt av en av de andre formene. De sentrale fagene som er brukt i denne komposisjonen er rød, gul, grønn, lilla, hvitt og sort. Formene betrakteren møter i Maleri er i stor grad enkle former som sirkler, firkanter, linjer og kjegler med avrundet topp. Det er mye hvitt i bildet, som gjør at formene med farge trer tydelig frem.

Om Hellesens bilder fra tidlig 20-tallet kan man tydelig se hvordan Léger har påvirket han og hans tanker om form og flate. Dette inkluderer da Maleri som er objektet i denne teksten. Steinar Gjessing, i teksten Hellesen, Léger og Norge, beskriver denne perioden innen Hellesens kunst som ”et fast gjennomført flatemaleri hvor dybdevirkningen effektivt motvirker ved utstrakt bruk av diagonaler.”[1] Maleri glir rett inn i denne beskrivelsen. I bilde er det ingen forsøk på å skape dybde og tredimensjonalitet, men heller fremstår det som om Hellesen ønsker å fremheve selve billedflaten.

Hellesen hadde over lengre tid vært preget av mange ulike kunstretninger og var tidligere påvirket av kubisme, futurisme og orfisme. Med utgangspunkt i Maleri kan det virke som om det var kubismen som satte sitt største preg på Hellesen, da man tydelig ser at det er denne retningen han har holdt hardest fast ved her. Det forenklede og abstraherte i maleriet minner betrakteren på den illusjonen et bilde faktisk er. Denne plankubismen, eller klassiske kubismen om man vil, bryter ned og omformer fragmenter til de enkleste geometriske former. Kort oppsummert er Maleri en fargebombe av et bilde, og Hellesen gjør stor suksess i å fremheve bildets flate.

Hellesen, Léger og Norge

Norges forhold til kubismen

Norge hadde lenge vært, og var fremdeles, glad i fransk kunst. Mange norske kunstnere så på den som en stor inspirasjon. Dette ble forsterket rundt 1910, mye takket være de norske kunstnerne som studerte under Matisse. Direktøren for Nasjonalgalleriet, Jens Thiis, var også begeistret for denne franske kunsten og var med på å bygge opp ”betydelige samlinger av moderne fransk billedkunst.”[2] Dette gjaldt for øvrig både impresjonistiske verk fra kunstnere som Gauguin og Cézanne og kubistiske verk fra Matisse, Braque og Picasso. Men, den kubismen som blir representert av nevnte kunstnere og Matisse-elevene var bare en av flere retninger innen den franske avantgarden.

Légers kubisme

En annen retning innen fransk avantgarde og kubismen var den som Fernand Léger tok. Léger var en stor drivkraft innen kubismen, men uttalte selv i Tidens Tegn om kubismens stilling at han tok en annen retning enn den representert av Picasso og Braque. Videre beskrev han sin retning som dynamisk, med et ønske om å skape dynamitt.[3] Légers kubisme gikk gjennom forandringer gjennom livet hans, og man merker sterkt den påvirkningen 1. og 2. verdenskrig hadde på ham. Under krigene ble motivene mer konkrete og formspråket mer tubisk og dynamisk, mens lange perioder i Frankrike bragte frem den mer abstrakte og statiske siden av hans kunst.[4]

Forholdet mellom Léger og Hellesen

Thorvald Hellesen kom i kontakt med Fernand Léger før 1. verdenskrig, og de to etablerte raskt et vennskap. Kunsten deres tar lignende retninger og man kan se hvordan Hellesen har latt seg påvirke av Légers todimensjonalitet og flatevirkning. Det var faktisk Hellesen som var grunnen til at Léger kom til Norge, høsten 1919. Dette var i anledning Hellesen og konas utstillinger som skulle vises i Kunstnerforbundet og Tivolis utstillingslokale. Alle tre bodde hos søsteren til Hellesen og det virker som om Léger ble i Norge, med unntak av en liten svipptur til Stockholm, til utpå vinteren.[5] Etter norgesoppholdet stilte Hellesen og Léger ofte ut kunsten sin sammen, og de holdt kontakten til ut på 1930-tallet.[6]

Referanser

[1] Gjessing, Steinar. "Hellesen, Léger og Norge" (s. 111), i (Red) Derouet, Christian. Léger og Norden 1992 ss. 109-118.

[2] Gjessing, Steinar. "Hellesen, Léger og Norge" (s. 109), i (Red) Derouet, Christian. Léger og Norden 1992 ss. 109-118.

[3] Gjessing, Steinar. "Hellesen, Léger og Norge" (s. 114), i (Red) Derouet, Christian. Léger og Norden 1992 ss. 109-118.

[4] Tschudi-Madsen, Stephan & Hellandsjø, Karin. (2017, 4. januar). Fernand Léger. I Store norske leksikon. Hentet 27. april 2017 fra https://snl.no/Fernand_L%C3%A9ger

[5] Gjessing, Steinar. "Hellesen, Léger og Norge" (s. 112), i (Red) Derouet, Christian. Léger og Norden 1992 ss. 109-118.

[6] Gjessing, Steinar. "Hellesen, Léger og Norge" (s. 117), i (Red) Derouet, Christian. Léger og Norden 1992 ss. 109-118.