Ustvedt, Ø. "Fotografiets inntog og mediehierarkiets oppløsning" 1

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk

Sammendrag

Rundt 1990 skjedde det et skifte i norsk kunstliv, som forandret premissene på hvordan man oppfattet forholdet mellom fotografi og kunst. Det handlet om en utvidet forståelse på hva kunst kan være. Fotografi ble mer akseptert som kunstform innenfor det etablerte kunstsystemet. Fotografi hadde blitt tatt på alvor før også, men det var først nå at et offentlig kunstmuseum i Norge kjøpte inn fotokunst. I 1988 ble Museet for samtidskunst etablert, og de kjøpte inn verk fra den norske fotokunstneren Tom Sandberg til samlingen sin. Ved dette kjøpet fikk fotografi som kunst sin institusjonelle bekreftelse, og museet indikerte også at kunstbegrepet var utvidet til å ikke bare gjelde bestemte medier eller teknikker. I motsetning til Nasjonalgalleriet sin stab som var organisert etter medier som maleri, skulptur, grafikk/tegning ble det nye Museet for samtidskunst organisert uten slike grenseganger. Dette var for å møte endringene i kunstproduksjonen med fremveksten av nye kategorier innenfor kunstverdenen. I 1994 gikk også juryen ved Høstutstillingen bort fra å dele inn kunsten i mediespesifikk organisering. Dette førte til at de tradisjonelle kunstmediene ikke ble så dominerende, og man ble mer åpen for nye kunstformer som for eksempel fotografi.

Ved at fotografi for alvor slo igjennom i norsk kunstoffentlighet rundt 1990 tallet, førte dette til at fotografi vakte stor interesse blant tidens yngre billedkunstnere. Det som var forskjellen var at disse var utdannet ved kunstskoler og akademier, og ikke som tidligere ved at de kom fra fotoskoler eller egne fotomiljøer. Nå var det ikke bare fotografer som jobbet med kunst, men også kunstnere som benyttet seg av fotografi i kunsten sin. Man tok i bruk fotografiet som en del av et større virkefelt.

En institusjon som ble viktig for de som ønsket å jobbe med fotografisk basert kunst var Institutt for fotografi ved Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen. Institutt for fotografi ble etablert i 1990, og den fikk også stor betydning for utvikling og diskusjon når det gjaldt kamerabasert billedkultur i videre forstand. Man så på flere former for bruken av populærfotografi, samtidig som man drøftet fotografiets status  og virkemåte. Diskusjonen rundt fotografi og kunst på denne tiden dreide seg mye om fotografiets status som objektivt sannhetsvitne, indeks og om den betydningen fotografiet har for vår oppfatning av oss selv, verden og virkeligheten. Med utviklingen av digitale teknikker fikk man større muligheter til å bruke kamerabaserte bilder som var approprierte og konstruerte. Noen av de første studentene fra Institutt for fotografi begynte å se mer på foto som noe allerede-laget og konstruert, i stede for å fokusere på foto som et tatt bilde. De begynte å bruke foto på en mer utvidet måte. Noen av de som markerte seg var blant annet Ole John Aandal, Mikkel McAlinden, Vibeke Tandberg og Torbjørn Rødland. I noen av Torbjørn Rødlands arbeider ser vi han bruke seg selv plassert ute i skogen med en bærepose kledd i veldig utypiske tur klær og virker veldig malplassert i terrenget. Hele situasjonen blir snedig fordi bildene både virket bekreftende og fremmedartet når man ser på det i forhold til en kunsthistorisk sjanger: det romantiske landskapsmaleriet. I serien til Rødland I et norsk landskap har han innen nyere norsk kunst vist at man kan fornye denne tungt belastete sjangeren. Disse nye kunstnerne fra Bergen førte til at det oppsto en ny type oppmerksomhet rundt bruk av fotografi og bruken av nye digitale virkemidler som bidro til å økt debatt om fotografisk representasjon og fotografiets status som sannhetsdokument.

Litt av grunnen til at bergensskolen ble sett på som noe nytt innen fotografi, var på grunn av at de kunstnerne som jobbet med fotografi før i hovedsak jobbet med analoge bilder i svart-hvitt, der selve utførelsen var veldig viktig. Og prosessen var laget i mørkerom basert på lysfølsom film og baryttpapir. Disse gikk gjerne under betegnelsen Englandsgenerasjonen fordi de stort sett fikk sin utdannelse i England i fravær på et alternativ i Norge. De mest sentrale fra denne generasjonen er Tom Sandberg, Dag Alveng og Per Berntsen. Englandsgenerasjonen jobber med bilder som svært sjelden er arrangert eller manipulerte og de ønsker å fange inn virkeligheten. Bildene er mer mot det modernistiske kunstfotografiet, og mindre knyttet til kunsthistorien i generell forstand og populærkulturens bilder.

Det var mye som skjedde fra 1990 tallet og oppover som gjorde at fotografiske arbeidsmåter ble en del av samtidskunsten i Norge. Med egen utdannelsesinstitusjon, det åpnet et eget offentlig museum som heter Preus Fotomuseum og det ble etablert et tidsskrift for fotografi som het Hyperfoto. Den kamerabaserte kunsten ble kjøpt inn av museer og til private samlinger. En viktig rolle spilte opprettelsen av Museet for samtidskunst, oppløsningen av mediehierarkiet. Og andre generelle oppfatninger av kunstnerrollen og kunstbegrepet, og selvsagt endringene i mediet selv. Digital teknologi skapte større forståelse for at fotografi kan handle om å lage et bilde.

Kommentar

Det at kamerabasert kunst fikk større interesse og en hevet status på kunstarenaen i Norge var kanskje ikke så unaturlig når man ser på den interessen for foto som oppstod for eksempel i USA på 1980 tallet. Her hadde allerede en ny generasjon kunstnere begynt å utforske den sosiale revolusjonen som kom fra massemedia og jobbet med nye måter å skape kunst på. Man kan blant annet se på Cindy Sherman, som brukte foto som uttrykksform. Hun ønsket å skape noe ut av alle inntrykkene i hverdagslivet, og hun følte at hun kom nærmere dette ved å benytte seg av fotografi i kunsten sin. Sherman sine arbeider ble svært godt mottatt og hun ble kjøpt inn av store museer og ønsket av gallerier. Kunstkritikere var veldig oppmerksom på Sherman, og hun kan ta mye av æren for diskusjonen rundt hva det vil si å bruke foto for å lage kunst i stede for å skape fotokunst.

Litteratur

Ustvedt, Øystein, "Fotografiets inntog og mediehierarkiets oppløsning", Ny norsk kunst etter 1990, Bergen, Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS, 2012.