Vis kilden til Kramskoy, I.N., "Kunstkritiker og kunstner"

Ivan Nikolayevich Kramskoy (1837-1887) 

Kunstkritiker og kunstner.

Kromskoy ble sett på som en intellektuell leder av den russisk-demokratiske kunstbevegelsen fra 1860-1880-årene.

Liv

Kramskoy kom fra en mindre velstående middelklassefamilie. Kramskoy ble født i byen Ostrogozhsk som ligger i Voronezh-regionen sørvest i Russland hvor han fikk en normal utdannelse på en av distriktskolene. I barndommen begynte han et individuelt studium av kunst og fikk i ungdomsårene arbeide for Kharkov, en ukrainsk fotograf.  Fra 1857 til 1863 studerte han ved kunstakademiet i St. Petersburg. Kramskoy gjorde opprør mot den akademiske kunst og var en foregangsmann og leder av “revolt of fourteen”, som endte med at han ble utvist fra akademiet sammen med flere medstudenter. Kramskoy var meget inspirert av ideene til de russiske revolusjonsdemokratene. Han så på det som en kunstners plikt å male realistiske malerier av moral substans og nasjonalitet. Han var blant grunnleggere av Peredvizhniki, også kalt vandrerne, en gruppe russiske kunstnere som protesterte mot datidens akademiske restriksjoner. <ref>Atlas of World Art. John Onians. Laurence King Publishing, 2004. Side-224</ref>De avviste kunstakademiets tradisjon for estetisering og ønsket heller å fremme en mer realistisk kunst basert på sosial og politisk kritikk. Syv år etter bruddet med akademiet utviklet Peredvizhniki seg til å bli Selskapet for reisende kunstutstillinger i 1870 hvor Kramskoy blant annet bidro med mange av sine portretter.

Kunst

Kramskoy viste tidlig i sin studietid et stort talent for tegning og malerkunst. Han er mest kjent for sine realistiske portretter av bønder. Portrettene er små og monokrome, de kan minne om fotografier. Den russiske kunstsamleren Pavel Tretjakov, ga Kramskoi mange oppdrag til å male portrettene til kjente personer fra russisk kulturliv og vitenskap. Disse portrettene har blitt sett på som en viktig del av den russiske kunst- og samfunnshistorie. Kramskoy’s mest kjente maleri er “Kristus i ørkenen” som har blitt sammenlignet med den nyklassisistiske kunstneren Alexander Ivanov’s maleri “Kristus syner seg for folket”. Kramskoy og Ivanov viste til en moralsk-filosofisk tolkning av et religiøst tema. Kramskoy’s Kristus portretterte den ideelle mann med spirituelle tanker, en mann som forbereder seg på selvoppofrelse. Kramskoy’s forsøk på å formidle Kristus sine psykologiske emosjoner ble både hyllet og kritisert. <ref>Tchaikovsky's Pathétique and Russian Culture. Marina Ritzarev. 2016.

Side-  (ikke oppgitt- Google book, man kan følge bokens fotonote 23 for å komme til teksten)</ref> Kramskoy summerte sine refleksjoner og tanker om maleriet med “to be or not to be”  - “his prayer is the elemental condition of the human spirit in moments of tragedy. It is an immersion, it is God’s conversation with himself. Not for nothing do do people say that prayers works wonders. The state of prayer is one of the most mysterious.”<ref>Tchaikovsky's Pathétique and Russian Culture. Marina Ritzarev. 2016.

Side-  (ikke oppgitt- Google book, man kan følge bokens fotonote 14 for å komme til teksten)</ref>

Etter hans verk “Kristus i ørkenen” sto klart startet kunstneren på maleriet «Mocking Christ» («Hail, King of the Jews!») som han aldri fullførte ettersom han følte seg overskygget av Antokolsky sin skulptur basert på samme tema.<ref>Tchaikovsky's Pathétique and Russian Culture. Marina Ritzarev. 2016.

Side-  (ikke oppgitt- Google book, man kan følge bokens fotonote 16 for å komme til teksten)</ref> Foruten om «Kristus i ørkenen» forble hans rådende suksess i portrettkunsten som han skapte i 1870-1880-årene. Ivan Kramskoy døde ved staffeliet i 1887, hvor han malte portrettet av doktor Rauchfus, som skulle forbli uferdig.

Litteraturliste: NB: Litteraturlisten er beklagelig kort ettersom litteraturen publisert på nettet som omhandler denne kunstneren er meget begrenset.

Complex Identities: Jewish Consciousness and Modern Art- Matthew Baigell, Milly Heyd Rutgers University Press, 2001

Tchaikovsky's Pathétique and Russian Culture. Marina Ritzarev.

New Perspectives On Russian And Soviet Artistic Culture. John O. Norman, Andrea McEvoy Spero 1994
[[Kategori:1870-1900]]
[[Kategori:Vår 2020 kun2061 4061]]