Vis kilden til Halén, W. "Gerhard Munthe og 'den bevegelse som fra Japan går over Europa' " 2

== Widar Halén, Munthe og Japonisme ==

==== Oversikt ====
Widar Haléns tekst "Gerhard Munthe og 'den bevegelse som fra Japan går over Europa"  tar for seg den japanske kunstens innvirkning på europeisk kunst, og da spesielt nordisk kunst mot slutten av 1800-tallet. Teksten er et kapittel tilhørende samleverket "Tradisjon og fornyelse: Norge rundt århundreskifte", en utstillingskatalog fra 1994, og tilnærmer seg temaet med vekt på Gerhard Munthes kunst og hvordan hans verker inneholder en kombinasjon av nasjonale elementer og japansk-inspirerte komponenter. Halén diskuterer Japonismens innflytelse i henhold til Munthes verker i form av tegninger, malerier, tapetmønster, tekstilmønster og porselen. I teksten reflekterer Halén samtidig over den japonistiske trendens opphav og virke, med utgangspunkt i både Munthe og i nordisk kunst på generell basis. Han trekker også inn andre samtidige kunstnere som i likhet med Munthe, hentet inspirasjon hos den japanske kunsten.    
== Sammendrag av Haléns tekst ==

Innledningsvis i "Gerhard Munthe og 'den bevegelse som fra Japan går over Europa" skriver Halén om Munthes egen forståelse av den japanske bevegelsen som et resultat av et ønske om å gjenopprette en form for dekorativ kunst. Den dekorative kunsten, hadde i følge Munthe vært langt nede i kunsten før man opplevde at impulser fra japansk estetikk og dens iboende dekorative natur løftet den opp igjen. Halén nevner i denne seksjonen begreper som ''Japonisme'', ''The Japan craze,'' og T''he cult of Japan.''<ref>Halén, W. "Gerhard Munthe og 'den bevegelse som fra Japan går over Europa" i "Tradisjon og fornyelse: Norge rundt århundresskifte", 1994. s. 77</ref> Alle disse begrepene fungerer som indikatorer på den store interessen for japansk kunst og et utbredt bevegelse hos flere grupper med kunstnere. 

Selv om teksten i størst grad fokuserer på Munthe, vektlegges det i midlertidig en del andre aspekter som kaster lys på japonismens helhetlig effekt på kunstverden, både i nordisk og europeisk kontekst. Det kommer tydelig frem at impulsene som Halén snakker om utbredt fenomen, med et stort geografisk omfang. Et eksempel på japonismens utvikling er den kjente Fleskum-sommeren (1886) der Munthe, sammen med kunstnerne Christian Skredsvig, Harriet Backer, Kitty Kielland, Eilif Peterssen og Erik Werenskiold, som et kunstnerkollektiv skapte en rekke kunstverk som i senere tid har blir sett på som en en manifestasjon på datidens nye japansk-inspirerte bevegelse.<ref>Ibid, s 77.</ref> I tillegg til Haléns redegjørelse av Fleskum-kunstnerkollektivets del i den nye bevegelsen, skriver han også om disse impulsene som kommer til syne hos andre skikkelser som den norske kunstneren Christian Krohg, og danske japonister som blant annet Torvald Bindesbøll, Pietro Krohn, og Skovgaard brødrene. Han påpeker her at den denne nye bevegelsen som hadde spredt seg utover større deler av Europa, deler felles impulser som stammer fra den japanske kunsten. "Det er korrekt som Madsen antyder at den dekorative bevegelse i Danmark, som i England, Frankrike og Tyskland på denne tiden, hadde hentet noen av sine viktigste impulser fra Japan.."

Halén skriver også videre om en litterær formidling av japanske kunst-tendenser og tradisjoner, som gitt gjennom ulike litterære verk av forskjellige forfattere. Med utgangspunkt i dette argumenterer han for disse tekstene som eventuell kilde til inspirasjon og kunnskap om det japonismen, ikke bare for Gerhard Munthe men også flere kunstnere, og herunder også medlemmer av kunstnerkollektivet som arbeidet sammen under Fleskum-sommeren. Innad i denne litteraturen finner vi tekster fra blant annet Thomas Duret, som hadde vært en støttespiller for impresjonister som Eduard Manet og Claude Monet, og Karl Madsen som også behandlet den japanske kunstindustrien.<ref>Ibid, 79</ref>
==== Gerhard Munthes estetikk  ====
"Gerhard Munthe og 'den bevegelse som fra Japan går over Europa'" fokuserer også i stor grad på Munthes arbeid med tekstil, tapet og porselen som bærer av nasjonale elementer blanded japansk-inspirert estetikk. Blant disse finner vi gjenstander som ''Stettefat, Blåveis'' (1893), og tapetmønster som ''Stjerner og Furu'' (1891) og ''Heggebær'' (1891). I denne delen av kapittelet snakker Halén om ulike impulser og en blanding av ulike elementer og motiver. Han beskriver Munthes kunstneriske stil slik; "Med utgangspunkt i en beundring av japansk kunst og med motiver fra middelaldersagn, vevnader, treskurd og fra den lokale floraen, tok Munthe til orde for å utvikle en særegen norsk estetisk bevegelse".<ref>Ibid, s. 81.</ref> Munthes interesse for denne typen kunst var også noe han selv bekreftet gjennom notater og brev til bekjente. Mottagelsen av Munthes stil og formspråk er også et aspekt som omhandles i Haléns tekst. Blant annet skriver han om omtalelser gjort av kunsthistorikeren Jens Thiis (1870-1942), som også var en beundrer av japansk kunst, der Thiis utarbeidet en beskrivelse av hva slags effekt Munthes akvareller hadde på publikum.<ref>Ibid, s 86.</ref> 

Haléns kapittel er en oversikt over den vedvarende effekten som japansk kunst hadde på nordisk kunst, og hvordan japonismen er visualisert i Munthes, og andre kunstneres verk.         

== Litteratur ==
Halén, W. "Gerhard Munthe og 'den bevegelse som fra Japan går over Europa" i "Tradisjon og fornyelse: Norge rundt århundresskifte", 1994. 77-91.   

=== Referanser ===
[[Kategori:1870-1900]]
[[Kategori:Vår 2019 kun2061 4061]]
<references />