Forskjell mellom versjoner av «Huysmans, J.K. "On Degas's Young Dancer and Gauguin's Nude Study" (sammendrag II)»
(Gaugins Nude study sammendrag) |
(Sammendrag Gaugin's nude study) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Huysmans beskriver Gaugin sitt maleri som dypt personlig med et svært moderne uttrykk. Han presiserer at dette viser Gaugin's utvilsomme temperament som en moderne kunstner. Selve motivet beskrives som en kvinne som sitter på en sofa og broderer sitt skjørt. Dristig hevder han at andre moderne kunstnere (som Courbet, Lefèvre og Cabanel) som har malt "the nude", har enda å oppnå slike sterkt realistiske treekk som Gaugin. Særlig trekkes Courbet som motsetning frem i lyset, og han anklages nærmest for å bruke "billige triks" for å gjøre maleriet moderne. I motsetning til Gaugin, er Courbet sin plassering av en moderne krinolin det eneste som gjør hans maleri moderne, - uten dette, ville hun fint kunne hatt tittelen "Naïad" eller "Nymph". Gaugin derimot illustrerer at hun ''er'' en moderne kvinne - kun på grunn av det faktum at hun så enkelt sitter å broderer sine klær i all sin kjødelighet. | Huysmans beskriver Gaugin sitt maleri som dypt personlig med et svært moderne uttrykk. Han presiserer at dette viser Gaugin's utvilsomme temperament som en moderne kunstner. Selve motivet beskrives som en kvinne som sitter på en sofa og broderer sitt skjørt. Dristig hevder han at andre moderne kunstnere (som Courbet, Lefèvre og Cabanel) som har malt "the nude", har enda å oppnå slike sterkt realistiske treekk som Gaugin. Særlig trekkes Courbet som motsetning frem i lyset, og han anklages nærmest for å bruke "billige triks" for å gjøre maleriet moderne. I motsetning til Gaugin, er Courbet sin plassering av en moderne krinolin det eneste som gjør hans maleri moderne, - uten dette, ville hun fint kunne hatt tittelen "Naïad" eller "Nymph". Gaugin derimot illustrerer at hun ''er'' en moderne kvinne - kun på grunn av det faktum at hun så enkelt sitter å broderer sine klær i all sin kjødelighet. | ||
| − | Huysmans fryder seg over at det tydeligvis er andre enn ham som også er lei av de tradisjonelle skulpturene med perfekte små bryster, og slanke stramme mager, alle formet etter samme standariserte mal. Feilfri hud uten merker og porer, som så ut til å ha blitt dyppet i rosevann og glattet ut til det perfekte var den tradisjonelle normen for tidligere kunstnere. Huysmans roser Gaugins evne til å | + | Huysmans fryder seg over at det tydeligvis er andre enn ham som også er lei av de tradisjonelle skulpturene med perfekte små bryster, og slanke stramme mager, alle formet etter samme standariserte mal. Feilfri hud uten merker og porer, som så ut til å ha blitt dyppet i rosevann og glattet ut til det perfekte var den tradisjonelle normen for tidligere kunstnere. Huysmans roser Gaugins evne til å få tydelig frem det pulserende epidermis med gjennomstrømmende blod og nerver. Sannhetens råskap kommer frem i hver eneste del av hennes kropp, fra hennes uperfekte mage som legger seg såvidt over hennes lår, til foldene av hennes uperfekte hengende bryster. |
| + | |||
| + | Han beskriver så sine tanker om den utilslørte "ekte" nakenheten; "Å nakenheten! Hvem har vel noen gang malt henne i hennes ekte prakt, uten kalkulering, uten å pynte på, uten å falsifisere nakenhetens egenskaper? Hvem har vel noen gang vist nasjonen og perioden hvem en avkledd kvinne tilhører? Hennes sosiale status, hennes alder, den ubesudlede tilstanden på hennes kropp? Hvem har vel noen gang fanget henne på lerret, så levende og overbevisende at vi lurer på hva slags liv hun lever, slik at vi nesten kan merke de | ||
Revisjonen fra 13. mar. 2018 kl. 21:14
Joris-Karl Huysmans var en fransk forfatter og kunst kritiker. Hans mest kjente verk var "A rebours" (1884) og han var en viktig figur i Symbolist bevegelsen (symbolist movement).
Artikkel utdraget fra "Art in theory 1815-1900" er skrevet etter et besøk ved "Sixth impressionist group exhibition" i 1881, hvor hovedfokuset er på Degas sin "Young Dancer" og Gaugins "Nude study". Den ble første gang publisert i L'art moderne, Paris: G Charpentier, i 1883.
Voksen fra Degas sin skulptur Young Dancer er preservert idag i Musée d'Orsay i Paris. Gaugin's Nude Study befinner seg i Ny Carlsberg Glyptotek i København.
Young dancer: Jeune danseuse de quatorze ans
Young dancer skulpturen anses som hovedattraksjonen ved "Six impressionist group exhibition". Huysmans hevder at skulpturen er skapt for å gjøre publikummet sitt pinlig berørte, og målet er å forstyrre sin observatør. Den gir følelsen av fremmedgjøring, og han beundrer dens eksperimentelle kvalitet. Han går så langt i å hevde at den bryter med alle tidligere tradisjoner; "Faktumet er at M.Degas med et pennestrøk har ødelagt skulpturens tradisjoner, akkurat som han for lenge siden brøt konvensjonene om maleri".
Skulpturen blir deretter sammenlignet med både Madonna og Kristus i Burgus Katedralen, med sine lignende like "ekte" effekter. Det presiseres derimot at Degas sin orginalitet er helt revolusjonerende, med ekte sløyfebånd, ekte hår og ekte tøy. Teknikken minner om "the Spanish old masters" tradisjonelle stil, men på samme tid med orginalt talent og moderne følelse. Huysmans beskriver så danseren i detalj. Hun har bøyd hode, halvåpen munn og haken rettet opp mot himmelen. Hennes hud er for tidlig aldrende og gusten. Hennes hender hviler på ryggen. Hennes flate bryst er stramt bundet av hvitt tøy laget av voks. Hun har smidige muskuløse ben, som er formet av bevegelse. De stikker ut under hennes skjørt laget av musselin. Hennes anspente nakke har et smalt smykke, og hennes ekte hår er oppsatt i en sløyfet "chignon" med noen få hårstrå som danser nedover hennes nakke. Huysmans får følelsen av at hun når som helst kan komme til live og hoppe ned fra hennes pidestall. Skulpturen beskrives som paradoksalt barbarisk og raffinert, og det eneste genuint moderne eksperimentet han så langt har sett.
Gaugin's Nude Study: Etude de nu
Huysmans beskriver Gaugin sitt maleri som dypt personlig med et svært moderne uttrykk. Han presiserer at dette viser Gaugin's utvilsomme temperament som en moderne kunstner. Selve motivet beskrives som en kvinne som sitter på en sofa og broderer sitt skjørt. Dristig hevder han at andre moderne kunstnere (som Courbet, Lefèvre og Cabanel) som har malt "the nude", har enda å oppnå slike sterkt realistiske treekk som Gaugin. Særlig trekkes Courbet som motsetning frem i lyset, og han anklages nærmest for å bruke "billige triks" for å gjøre maleriet moderne. I motsetning til Gaugin, er Courbet sin plassering av en moderne krinolin det eneste som gjør hans maleri moderne, - uten dette, ville hun fint kunne hatt tittelen "Naïad" eller "Nymph". Gaugin derimot illustrerer at hun er en moderne kvinne - kun på grunn av det faktum at hun så enkelt sitter å broderer sine klær i all sin kjødelighet.
Huysmans fryder seg over at det tydeligvis er andre enn ham som også er lei av de tradisjonelle skulpturene med perfekte små bryster, og slanke stramme mager, alle formet etter samme standariserte mal. Feilfri hud uten merker og porer, som så ut til å ha blitt dyppet i rosevann og glattet ut til det perfekte var den tradisjonelle normen for tidligere kunstnere. Huysmans roser Gaugins evne til å få tydelig frem det pulserende epidermis med gjennomstrømmende blod og nerver. Sannhetens råskap kommer frem i hver eneste del av hennes kropp, fra hennes uperfekte mage som legger seg såvidt over hennes lår, til foldene av hennes uperfekte hengende bryster.
Han beskriver så sine tanker om den utilslørte "ekte" nakenheten; "Å nakenheten! Hvem har vel noen gang malt henne i hennes ekte prakt, uten kalkulering, uten å pynte på, uten å falsifisere nakenhetens egenskaper? Hvem har vel noen gang vist nasjonen og perioden hvem en avkledd kvinne tilhører? Hennes sosiale status, hennes alder, den ubesudlede tilstanden på hennes kropp? Hvem har vel noen gang fanget henne på lerret, så levende og overbevisende at vi lurer på hva slags liv hun lever, slik at vi nesten kan merke de
