Forskjell mellom versjoner av «Astri Welhaven Heiberg - Landskap med kvinner»

Revisjonen fra 15. apr. 2017 kl. 12:16

Landskap med kvinner (1912)

Dette maleriet ble malt av den norske maleren Astri Welhaven Heiberg (1881-1967) i 1912.

Motivet er definert med en forgrunn, en mellomgrunn og en bakgrunn. Fem nakne kvinner er plassert i forgrunnen og danner en trekantformasjon. Mellomgrunnen domineres av to frodige trær, og bak disse skimtes vann og et kupert landskap i horisonten. Kvinnene i forgrunnen har et hvitt, et gult og et blått tøystykke som de deler. To av kvinnene er ryggvendte, en sitter i profil og de to siste er delvis frontale med en vridning i kroppen. Det er ingen av kvinnene som ser mot betrakter, men vender blikkene innover i gruppen.

Maleriet er malt i klare og realistiske farger. Landskapet har markerte penselstrøk, er noe abstrahert, mens figurene har en klar realisme. Kvinnenes ulike former kommer tydelig frem, og de er ikke flatepregede. Linjer og konturer er ikke dominerende komposisjonselementer. Det sterke sollyset skaper også skygger og rom i bildet som gir et troverdig perspektiv. Maleriet må sies å være velkomponert og realistisk, i motsetning til spontant og skisseaktig. Likevel er det motivet vi som betraktere trekkes mot fremfor det maleriske.

Uteakter som motiv

Astri Welhaven Heiberg malte landskap med nakne kvinner, såkalte uteakter, i begynnelsen av sin karriere. Hun var mest sannsynlig den eneste norske, kvinnelige maler med dette motivet i sin samtid.^[1] Denne produksjonen menes å være i tidsrommet 1914-1922, og dermed stilles det også spørsmålstegn ved dateringen av Landskap med kvinner som er satt til 1912.^[2] Det er motivtypen uteakter som fremsettes i forhold til hennes kunstnerskap i både Norsk kunstnerleksikon og i Store norske leksikon. Motivet i Landskap med kvinner viser ikkeidealiserte kvinnekropper. Dette kommer tydelig frem ved bruken av naturnære farger, og kvinnekroppenes volum oppnås gjennom valørnyanser. Formen minimaliseres noe, men går aldri på bekostning av det motivinnholdet formidler. I kunsthistorisk sammenheng er dette et velkjent motiv, men den ikkeidealiserte fremstillingen gjør at Welhaven Heiberg bryter med denne tradisjonen. Normen, gitt av mannlige kunstnere, var gjerne generaliserende med fokus på bryster og med kvinnens invitt til betrakter. Landskap med kvinner viser derimot individuelle kvinnekropper med ulik fysikk.

Landskap med kvinner ble vist på Høstutstillingen i 1916 der Welhaven Heiberg også stilte ut flere malerier med samme motiv. Samtidens kritikere vektla at kvinnefigurene i motivene var stygge. De var ikke sett slik en mann ville ha sett dem og dermed malt dem.^[3] Året før ble også motivene kritisert for å være etterligninger av fransk kunst og da spesielt Paul Cézanne(1839-1906) sine badebilder(ill.1). Bildene bar preg av lån fra flere stiler og kunstnere, mente kritikerene. Det er i den sammenheng verd å merke seg at Trondheim kunstmuseum kjøpte Landskap med kvinner allerede i 1916, etter at det ble vist på Høstutstillingen.

I Norsk kunstnerleksikon fremheves to av hennes rene landskapsmalerier, men ingen av uteaktene. Disse landskapsmaleriene beskrives å ha en nesten maskulin uttrykkskraft. Uteaktene betegnes som hennes hovedmotiv og at de har en klar innflytelse fra Cézanne. Ingen av disse eksemplifiseres med titler. Det hevdes også at Per Deberitz(1880-1845), som var hennes lærer, påvirket hennes kunst noe, men ikke i samme grad som Cézanne.^[4] Store norske leksikon har en kort artikkel om henne, og det er bare ett av hennes rene landskapsmalerier som nevnes med tittel. Her slås det fast at det var inntrykk fra Cézannes badebilder som gjorde at hun valgte å male uteakter.^[5] I Norges Kunsthistorie er hun omtalt med tre setninger og det følger ingen illustrasjoner i tilnytning til teksten. Også her settes hun i sammenheng med Cézanne og hans badebilder, og også påvirkningen Per Deberitz hadde på hennes kunst.^[6]

Litteraturen fremhever helt klart hennes landskapsmalerier, og underminerer hovedmotivet der hun setter nakne kvinner inn i landskapet. Det er ingen beskrivelse av stilretning og hvor hun hørte hjemme i samtidens kunstmiljø. I Norges Kunsthistorie gis en forklaring på dette:

"Flere kunstnere tok sterke inntrykk fra Cézanne, men uten å legge særlig vekt på den teoretiske, billedbyggende utlegning av hans verk, slik både Matisse-skolen og senkubistene gjorde på hver sin måte. De kom dermed i en mellomstilling i forhold til retningene som kunstlivets oppmerksomhet ble konsentrert om."^[7]

Det norske kunstfeltet i samtiden

Astri Welhaven Heiberg er altså i en mellomstilling i 1900-tallets andre tiår i norsk kunst. Signe Marie Endresen betegner henne som en grensekunstner i sin hovedoppgave om den kvinnelige maleren. Kunstfeltet i Norge på denne tiden var i hovedsak delt i to grupper. Landskap med kvinner og andre av Welhaven Heibergs malerier med samme motiv, kan ikke klart plasseres i noen av disse. Norsk kunsthistorieskrivning har i stor grad basert seg på polariseringen mellom Matisse-elevene og ny-impresjonistene. Matisse-elevene var opptatt av det dekorative, tegningen og det formale. Det var også viktig at motivet ikke var støtende på noe vis, men at det var moralsk oppbyggende. Ny-impresjonistene var opptatt av fargens muligheter i maleriet.

1. ↑ Endresen, "Tilfredsstilte ikke menn", 1.
2. ↑ Endresen, Seg selv nok, 61.
3. ↑ Endresen, Seg selv nok, 61.
4. ↑ Thue, Sigrid Rømche: Norsk kunstnerleksikon, I-IV. 1982-86.
5. ↑ Kirkholt, Tore. "Astri Welhaven Heiberg".
6. ↑ Nergaard, Trygve. "Maleriet i mellomkrigstiden", 147.
7. ↑ Nergaard, Trygve: "Maleriet i mellomhrigstiden", 147.