Forskjell mellom versjoner av «Per Krohg - Granaten»
(Ny side: Siden fylles med innhold i løpet av våren 2017. Kategori:1900-1945) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | == Krigen i Vogesene == | |
| + | Sommeren 1914 blir de første skuddene avfyrt i Sarajevo, noe som blir sett på som krigsutbruddet, og 3. august 1914 erklærte Tyskland krig mot Frankrike. <ref>''Store norske leksikon online'', s.v. "første verdenskrig"</ref> Samme år, i august, er Per Krohg og hans familie i Brekkestø ved Lillesand. På grunn av den militære beredskapen ble det vanskelig å få utreisetillatelse til Frankrike og de returnerte ikke tilbake til Paris som vanlig. | ||
| + | |||
| + | I artikkelen til Per Krohg "De fire Caféer" gir han korte og historiske skisser av miljøene rundt fire forskjellige kafeer kalt Montparnasse-kafeene i Paris. Skildringen i artikkelen ender med: "Nu sørger de fire Caféer over faldne Stamgæster, men af og til kommer der en Kunstner fra Fronten og taler om en ny Offensivbevægelse i Kunsten paa næste Independetudstilling, grundet paa blodig Erfaring og vilde Udtryk." <ref>Nergaard, ''Bilder av Per Krohg'', 114.</ref> Da han i den følgende tiden hadde spørsmål som kom til å oppta han, hadde han minst to. Det første var om han skulle melde seg til krigstjeneste og den andre var hvordan moderne kunst skulle forholde seg til krigen. Per Krohg slapp å melde seg til Fremmedlegionen og i stedet ble med i den norske skiløperambulansen, som to norske arkitekter, Henrik von Krogh og André Peters, opprettet for at nordmenn kunne hjelpe franskmennene. Troppen som bestod av 29 mann ble vervet gjennom Røde Kors, de ble først holdt langt vekk fra fronten og senere ble fratatt sin militære status på grunn av frykt for spioner. Den norske ministeren Fredrik Wedel Jarlsberg fikk sørget for at troppen etter dette kom tilbake til fronten. <ref>Nergaard, ''Bilder av Per Krohg'', 115.</ref> | ||
| + | |||
| + | Troppen fikk arbeid i fjellområdene vest for byen Colmar, som ligger helt vest i Frankrike, der de fraktet sårede fra hjelpeplasene like bak skyttergravene til lasarettene og ambulansebilene lenger unna og var utsatt for å bli bombardert og konstant i skuddlinjen. <ref>Nergaard, ''Bilder av Per Krohg'', 115/116.</ref> Troppen var kun i tjeneste i ca 3 månder. I utstillinger, etter Krohg var i krigen ble han ofte spurt om sine krigsinntrykk og svarene han ga var ofte tvetydige. Svarene han ga var ofte slik livet ved fronten burde oppleves, men slik han hadde erfart var det mange følelser involvert og ikke kun redsel. <ref>Nergaard, ''Bilder av Per Krohg'', 117.</ref> Krohg var i samme situasjon som mange andre kunstnere som også tjenestegjorde, nær fronten, men ikke like nært som de aktivt kjempende. Forholdet deres kan bli sett på som tvetydig, når det gjelder hvordan krigen skulle bli fremstilt. Det ene var å fremvise krigen slik den var i fronten mot det de burde vise for publikum. Per Krohg beskriver sine egne krigserfaringer, og i hans kunst kan man se at han er oppmerksom på denne tvetydigheten. | ||
[[Kategori:1900-1945]] | [[Kategori:1900-1945]] | ||
Revisjonen fra 16. apr. 2017 kl. 16:43
Krigen i Vogesene
Sommeren 1914 blir de første skuddene avfyrt i Sarajevo, noe som blir sett på som krigsutbruddet, og 3. august 1914 erklærte Tyskland krig mot Frankrike. [1] Samme år, i august, er Per Krohg og hans familie i Brekkestø ved Lillesand. På grunn av den militære beredskapen ble det vanskelig å få utreisetillatelse til Frankrike og de returnerte ikke tilbake til Paris som vanlig.
I artikkelen til Per Krohg "De fire Caféer" gir han korte og historiske skisser av miljøene rundt fire forskjellige kafeer kalt Montparnasse-kafeene i Paris. Skildringen i artikkelen ender med: "Nu sørger de fire Caféer over faldne Stamgæster, men af og til kommer der en Kunstner fra Fronten og taler om en ny Offensivbevægelse i Kunsten paa næste Independetudstilling, grundet paa blodig Erfaring og vilde Udtryk." [2] Da han i den følgende tiden hadde spørsmål som kom til å oppta han, hadde han minst to. Det første var om han skulle melde seg til krigstjeneste og den andre var hvordan moderne kunst skulle forholde seg til krigen. Per Krohg slapp å melde seg til Fremmedlegionen og i stedet ble med i den norske skiløperambulansen, som to norske arkitekter, Henrik von Krogh og André Peters, opprettet for at nordmenn kunne hjelpe franskmennene. Troppen som bestod av 29 mann ble vervet gjennom Røde Kors, de ble først holdt langt vekk fra fronten og senere ble fratatt sin militære status på grunn av frykt for spioner. Den norske ministeren Fredrik Wedel Jarlsberg fikk sørget for at troppen etter dette kom tilbake til fronten. [3]
Troppen fikk arbeid i fjellområdene vest for byen Colmar, som ligger helt vest i Frankrike, der de fraktet sårede fra hjelpeplasene like bak skyttergravene til lasarettene og ambulansebilene lenger unna og var utsatt for å bli bombardert og konstant i skuddlinjen. [4] Troppen var kun i tjeneste i ca 3 månder. I utstillinger, etter Krohg var i krigen ble han ofte spurt om sine krigsinntrykk og svarene han ga var ofte tvetydige. Svarene han ga var ofte slik livet ved fronten burde oppleves, men slik han hadde erfart var det mange følelser involvert og ikke kun redsel. [5] Krohg var i samme situasjon som mange andre kunstnere som også tjenestegjorde, nær fronten, men ikke like nært som de aktivt kjempende. Forholdet deres kan bli sett på som tvetydig, når det gjelder hvordan krigen skulle bli fremstilt. Det ene var å fremvise krigen slik den var i fronten mot det de burde vise for publikum. Per Krohg beskriver sine egne krigserfaringer, og i hans kunst kan man se at han er oppmerksom på denne tvetydigheten.