Forskjell mellom versjoner av «Ludvig Karsten - Det røde kjøkken»
m |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== ''Det røde kjøkken'' og ''Det blå kjøkken'' == | == ''Det røde kjøkken'' og ''Det blå kjøkken'' == | ||
| − | Ludvig Karsten malte Det røde kjøkken og Det blå kjøkken sommeren 1913 på Vasser, og maleriene er to av hans mest kjente verk. | + | Ludvig Karsten malte Det røde kjøkken og Det blå kjøkken sommeren 1913 på Vasser, og maleriene er to av hans mest kjente verk. Motivmessig er begge maleriene hverdagslige kjøkkenscener, mens det er de formale virkningene og koloristiske pregene som markerer seg. I Det blå kjøkken ser vi hvordan Karsten har malt en blå fargesymfoni ut fra et enkelt hverdagsøyeblikk. Her er lyset mer levende og bevegelig, og med fargetoner i kalde blåfarger. Det røde kjøkken er på den andre siden malt med noe mindre koloristiske trekk, men med en mer modernistisk og abstrakt form i bildet. Det røde kjøkken henviser til karsten sitt nye formutrykk som han hadde jobbet med fra 1909. Begge bildene beviser koloristen i Karsten på sitt beste, hvor han lykkes med å skape et unikt fargespill i et enkelt hverdagsmotiv med et fåtall formale virkemidler. |
| + | |||
| + | For at det koloristiske skulle funksjonere sammen krevdes det gode kunnskaper i fargenes egenskap, noe Karsten behersket. Ømfintlighet ovenfor fargenes temperatur, hvor han i Det røde kjøkken bruker fargen rødt og framkaller spenningen og de riktige stoffvirkningene. Det røde kjøkken er derimot betydelig mer abstrakt og moderne i sin virkning enn det blå kjøkken, og er Karstens mest modernistiske verk. Men selv om Det røde kjøkken var det mest abstrakte Karsten oppnådde, var det noe han heller ikke utviklet videre. | ||
| + | |||
| + | Karsten sendte begge maleriene til høstutstillingen samme år (1913). Videre ble Det blå kjøkken solgt til Nasjonalgalleriet, mens Det røde kjøkken ble solgt til direktør Halfdan Nobel Roede, som allerede var en stor Munch-samler. | ||
[[Kategori:1900-1945]] | [[Kategori:1900-1945]] | ||
Revisjonen fra 17. apr. 2017 kl. 20:07
Det røde kjøkken (1913)
Ludvig Karsten, Det røde kjøkken, 1913. Olje på lerret, 59 x 76 cm. Bildet er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
I motivet kan vi se skisser av et kjøkken, med et bord i forgrunnen. På bordet er det tre epler, asparges i en hvit stekepanne, en tallerken og en papirpose. Lyset kommer inn fra høyre og belyser objektene i dagslys, noe som har virkning på at objektene stiller seg fargemessig fra hverandre. Fargene i bildet er av varme toner med rødt som dominerende farge. Videre er det dypgrønne toner i epler og dørkarmen i bakrunnen.
Karsten som nyimpersjonist og kolorist
Det røde kjøkken og Det blå kjøkken
Ludvig Karsten malte Det røde kjøkken og Det blå kjøkken sommeren 1913 på Vasser, og maleriene er to av hans mest kjente verk. Motivmessig er begge maleriene hverdagslige kjøkkenscener, mens det er de formale virkningene og koloristiske pregene som markerer seg. I Det blå kjøkken ser vi hvordan Karsten har malt en blå fargesymfoni ut fra et enkelt hverdagsøyeblikk. Her er lyset mer levende og bevegelig, og med fargetoner i kalde blåfarger. Det røde kjøkken er på den andre siden malt med noe mindre koloristiske trekk, men med en mer modernistisk og abstrakt form i bildet. Det røde kjøkken henviser til karsten sitt nye formutrykk som han hadde jobbet med fra 1909. Begge bildene beviser koloristen i Karsten på sitt beste, hvor han lykkes med å skape et unikt fargespill i et enkelt hverdagsmotiv med et fåtall formale virkemidler.
For at det koloristiske skulle funksjonere sammen krevdes det gode kunnskaper i fargenes egenskap, noe Karsten behersket. Ømfintlighet ovenfor fargenes temperatur, hvor han i Det røde kjøkken bruker fargen rødt og framkaller spenningen og de riktige stoffvirkningene. Det røde kjøkken er derimot betydelig mer abstrakt og moderne i sin virkning enn det blå kjøkken, og er Karstens mest modernistiske verk. Men selv om Det røde kjøkken var det mest abstrakte Karsten oppnådde, var det noe han heller ikke utviklet videre.
Karsten sendte begge maleriene til høstutstillingen samme år (1913). Videre ble Det blå kjøkken solgt til Nasjonalgalleriet, mens Det røde kjøkken ble solgt til direktør Halfdan Nobel Roede, som allerede var en stor Munch-samler.
