Forskjell mellom versjoner av «Ustvedt, Ø. ”Norge og den abstrakte ekspresjonismen” 1»
| (21 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | |||
| − | + | == Sammendrag == | |
| − | + | I denne artikkelen beskriver Ustvedt den begrensede innflytelsen amerikansk moderne kunst fikk i Norge i etterkrigstiden, og gir bakgrunn for og noen mulige forklaringer for hvorfor det var slik. | |
| − | + | Etter krigen ble amerikansk kunst mer kjent i Europa, det var to hovedretninger "regionalistene" og abstrakt ekspresjonisme. Regionalistene kjennetegnes med figurative bilder fra landsbygda eller storbyen som formidlet en særegen stemning, kjente malere er Edward Hopper og Andrew Wyeth. Abstakt ekspresjonisme oppsto i New York på 40 tallet og er ikke en homogen stil, men var en ny måte å male på hvor selve maleprosessen var sentral og beskrevet som ekspresjonistisk og med maleriske gester. Bildene er abstrakte, store og har en karakterisk over det hele organisering. Kjente kunstnere er Jackson Pollock, Willem de Kooning, Clyfford Still og Mark Rothko. | |
| − | + | Den første utstillingen av amerikansk moderne kunst i Norge var i Kunstnernes hus i Oslo i 1954. Utstillingen viste verker av figurative regionalister som Edward Hopper og Ben Shahn og de abstrakte ekspresjonistene Jackson Pollock og Arshile Gorky. De ledende norske kunstkritikerne var positive til de figurative realistene og dette ble beskrevet som utstillingens høydepunkter. De abstrakte ekspresjonistene fikk ikke like gode kritikker: " det rene anarki, fører kunsten over i det meningsløse, et slags mønster som kunne egne seg til glade sommerkjoler og muntre tapeter, men det har lite med billedkunst å gjøre." Den neste større mønstringen av abstrakt ekspresjonisme i Norge var i 1979 med Nasjonalgalleriets utstilling av Willem de Kooning. | |
| + | [[Fil:Jackson Pollock, No 10, 1949. Mixed media.jpg|miniatyr|960x960px|Jackson Pollock ''No 10'', 1949 . Mixed media ]] | ||
| − | + | I Norden var det Sverige med Moderna Museet, Nordens første samtidskunst museum, som var ledende med flere utstillinger og betydelige innkjøp av amerikansk moderne kunstnere som Robert Rauschenberg, Barnett Newman og Jackson Pollock. I Danmark tok det noe lengre tid, men det nyopprettete Louisiana kunstmuseum ledet an og arrangerte utstillinger av amerikansk moderne kunst på 60-70 tallet bla av Jackson Pollocks verker og fra Peggy Guggenheims samling. | |
| − | + | Amerikansk moderne kunst fra denne perioden er kun representert med tre verker på norske museer. Det første var Andrew Wyeths maleri Albert's son fra 1959 som ble gitt i gave til Nasjonalgalleri i 1960 fra American Federation of Arts. De to andre var Tom Wesselmanns maleri Smoker og Andy Warhols portrett av daværende kronprinsesse Sonja fra 1982. Ingen av disse verk kan karakteriseres som abstrakt ekspresjonisme. | |
| − | + | Ustvedt søker videre i artikkelen å forklare hvorfor de norske kritikerene var så negative til den abstrakte ekspresjonismen og beskriver to hovedgrunner, den ene at bildene manglet en tilstrekkelig grad av komposisjonell struktur og formal oppbygning, et fravær av tilstrekkelig kunstnerisk bearbeidelse og at de var subjektivistiske og private, meningsdannelsen ble vanskelig å gripe og bildene fremsto dermed som meningsløse. Flere av kritikerne hadde selv bakgrunn som malere og utviklet sitt kunstsyn enten i forlengelse av Georg Jacobsens formalistiske estetikk eller mellomkrigstidens samfunnsengasjerte kunst. Det var den europeiske kunsten som ble prioritert og særlig Ecole de Paris, COBRA gruppen og skulptører som Henry Moore og Giacometti. | |
| − | + | Som forklaring på den manglende interesse for amerikansk moderne kunst og spesielt abstrakt ekspresjonisme i Norge skriver Ustvedt at mangel på en museal institusjon med spisskompetanse på utenlandsk samtidskunst må ta sin del av skylden. En annen faktor er ekspresjonistenes spontane arbeidsmetoder og abstrakte og anti-naturalistiske billedverden. Det abstrakte maleri som fikk mest gjennomslag i Norge var preget av assosiasjoner og farger som knyttet an til landskap og organiske former. Økonomi spilte også en rolle, men det var først fra 1970 at verkene var blitt så etterspurt at prisene ble så høye at det vanskeliggjorde både innkjøp og utstillinger. Dette ble forbundet med materialisme, grådighetskultur og amerikansk kapitalisme. Det var også en generell skeptisk til det amerikanske i etterkrigstiden når USA blir verdens ledende supermakt under den kalde krigen. | |
| − | + | == Kommentar == | |
| + | I Norge i dag kan det være vanskelig å forstå at de norske kunstkritikere var så negative til den moderne amerikanske kunsten i etterkrigstiden. Amerikansk kunst blir regelmessig vist og kjøpt inn ved Astrup Fearnley Museet for moderne kunst. I 2016-2017 viste museet amerikansk moderne kunst i utstillingene Los Angeles - A Fiction , #AlexIsrael, Matthew Barney- Bildungsroman og Good Morning America. Nasjonalgalleriet har i 2017 vist to utstillinger hvor amerikanske abstrakte ekspresjonister er representert; The Great Graphic Boom og Rastløse gester - verk fra Hubert Loosers samling. Situasjonen i Norge var selvfølgelig anderledes i etterkrigs tiden, i utkanten av Europa uten et museum for moderne kunst og med noen få dominerende kunstkritikere som hadde bakgrunn som malere. For disse kritikerne var det særlig Jackson Pollock som var en utfordring og hans verker ble karakterisert som anarki og "det biggest sprøyt in the world". De norske kunstkritikerne etterlyste et innhold og en fortolkning av bildene som ga en mening, uten meningsinnhold ble bildene karakterisert som ren ornamentikk. Jackson Pollocks maleri No 10 ble vist på utstillingen i Oslo i 1954. Det er malt med Pollocks karakteristiske metode hvor lerretet ble lagt på gulvet og malingen dryppet i store bevegelser slik at hele lerretet ble dekket med et nettverk av linjer og former. De blanke sorte figurene står i kontrast til den grå bakgrunnen og lager en følelse av energi og bevegelse. Jackson Pollock er i dag anerkjent som en av de største amerikanske kunstere på 1900 tallet, i sterk kontrast til norske kritikeres oppfatning av han som en annenrangs kunstner. Willem de Koonings utstilling fra 1979 med lysere, lyriske bilder knyttet til naturopplevelser fikk en noe bedre mottagelse, men det var ikke før på 80-tallet med kunstkritikere som hadde bakgrunn som kunsthistorikere at amerikansk moderne kunst fikk norske talsmenn og økt oppmerksomhet. | ||
| − | + | Øystein Ustvedt er selv kunsthistoriker, han har arbeidet ved Astrup Fearnly museet og er nå kurator på Nasjonallgalleriet, da han skrev denne artikkelen i 2008 hadde han god kunnskap om den sentrale posisjonen abstrakt ekspresjonisme har og hvordan den har inspirert og påvirket den moderne kunsten. Hensikten med artikkelen er derfor å belyse og forklare hvorfor det tok så lang tid før abstrakt ekspresjonisme ble anerkjent som seriøs og sentral innen moderne kunst i det norske kunst miljøet. | |
| − | |||
| − | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Ustvedt, Øystein. "Norge og den abstrakte ekspresjonismen". ''Kunst og Kultur.'' Vol. 91, nr. 2 (2008): 91-107. | Ustvedt, Øystein. "Norge og den abstrakte ekspresjonismen". ''Kunst og Kultur.'' Vol. 91, nr. 2 (2008): 91-107. | ||
| − | [[Kategori: | + | [[Kategori:1945-til samtid]] |
| + | [[Kategori:Høst 2017 kun2063 4063]] | ||
Nåværende revisjon fra 30. sep. 2019 kl. 19:11
Sammendrag
I denne artikkelen beskriver Ustvedt den begrensede innflytelsen amerikansk moderne kunst fikk i Norge i etterkrigstiden, og gir bakgrunn for og noen mulige forklaringer for hvorfor det var slik.
Etter krigen ble amerikansk kunst mer kjent i Europa, det var to hovedretninger "regionalistene" og abstrakt ekspresjonisme. Regionalistene kjennetegnes med figurative bilder fra landsbygda eller storbyen som formidlet en særegen stemning, kjente malere er Edward Hopper og Andrew Wyeth. Abstakt ekspresjonisme oppsto i New York på 40 tallet og er ikke en homogen stil, men var en ny måte å male på hvor selve maleprosessen var sentral og beskrevet som ekspresjonistisk og med maleriske gester. Bildene er abstrakte, store og har en karakterisk over det hele organisering. Kjente kunstnere er Jackson Pollock, Willem de Kooning, Clyfford Still og Mark Rothko.
Den første utstillingen av amerikansk moderne kunst i Norge var i Kunstnernes hus i Oslo i 1954. Utstillingen viste verker av figurative regionalister som Edward Hopper og Ben Shahn og de abstrakte ekspresjonistene Jackson Pollock og Arshile Gorky. De ledende norske kunstkritikerne var positive til de figurative realistene og dette ble beskrevet som utstillingens høydepunkter. De abstrakte ekspresjonistene fikk ikke like gode kritikker: " det rene anarki, fører kunsten over i det meningsløse, et slags mønster som kunne egne seg til glade sommerkjoler og muntre tapeter, men det har lite med billedkunst å gjøre." Den neste større mønstringen av abstrakt ekspresjonisme i Norge var i 1979 med Nasjonalgalleriets utstilling av Willem de Kooning.
I Norden var det Sverige med Moderna Museet, Nordens første samtidskunst museum, som var ledende med flere utstillinger og betydelige innkjøp av amerikansk moderne kunstnere som Robert Rauschenberg, Barnett Newman og Jackson Pollock. I Danmark tok det noe lengre tid, men det nyopprettete Louisiana kunstmuseum ledet an og arrangerte utstillinger av amerikansk moderne kunst på 60-70 tallet bla av Jackson Pollocks verker og fra Peggy Guggenheims samling.
Amerikansk moderne kunst fra denne perioden er kun representert med tre verker på norske museer. Det første var Andrew Wyeths maleri Albert's son fra 1959 som ble gitt i gave til Nasjonalgalleri i 1960 fra American Federation of Arts. De to andre var Tom Wesselmanns maleri Smoker og Andy Warhols portrett av daværende kronprinsesse Sonja fra 1982. Ingen av disse verk kan karakteriseres som abstrakt ekspresjonisme.
Ustvedt søker videre i artikkelen å forklare hvorfor de norske kritikerene var så negative til den abstrakte ekspresjonismen og beskriver to hovedgrunner, den ene at bildene manglet en tilstrekkelig grad av komposisjonell struktur og formal oppbygning, et fravær av tilstrekkelig kunstnerisk bearbeidelse og at de var subjektivistiske og private, meningsdannelsen ble vanskelig å gripe og bildene fremsto dermed som meningsløse. Flere av kritikerne hadde selv bakgrunn som malere og utviklet sitt kunstsyn enten i forlengelse av Georg Jacobsens formalistiske estetikk eller mellomkrigstidens samfunnsengasjerte kunst. Det var den europeiske kunsten som ble prioritert og særlig Ecole de Paris, COBRA gruppen og skulptører som Henry Moore og Giacometti.
Som forklaring på den manglende interesse for amerikansk moderne kunst og spesielt abstrakt ekspresjonisme i Norge skriver Ustvedt at mangel på en museal institusjon med spisskompetanse på utenlandsk samtidskunst må ta sin del av skylden. En annen faktor er ekspresjonistenes spontane arbeidsmetoder og abstrakte og anti-naturalistiske billedverden. Det abstrakte maleri som fikk mest gjennomslag i Norge var preget av assosiasjoner og farger som knyttet an til landskap og organiske former. Økonomi spilte også en rolle, men det var først fra 1970 at verkene var blitt så etterspurt at prisene ble så høye at det vanskeliggjorde både innkjøp og utstillinger. Dette ble forbundet med materialisme, grådighetskultur og amerikansk kapitalisme. Det var også en generell skeptisk til det amerikanske i etterkrigstiden når USA blir verdens ledende supermakt under den kalde krigen.
Kommentar
I Norge i dag kan det være vanskelig å forstå at de norske kunstkritikere var så negative til den moderne amerikanske kunsten i etterkrigstiden. Amerikansk kunst blir regelmessig vist og kjøpt inn ved Astrup Fearnley Museet for moderne kunst. I 2016-2017 viste museet amerikansk moderne kunst i utstillingene Los Angeles - A Fiction , #AlexIsrael, Matthew Barney- Bildungsroman og Good Morning America. Nasjonalgalleriet har i 2017 vist to utstillinger hvor amerikanske abstrakte ekspresjonister er representert; The Great Graphic Boom og Rastløse gester - verk fra Hubert Loosers samling. Situasjonen i Norge var selvfølgelig anderledes i etterkrigs tiden, i utkanten av Europa uten et museum for moderne kunst og med noen få dominerende kunstkritikere som hadde bakgrunn som malere. For disse kritikerne var det særlig Jackson Pollock som var en utfordring og hans verker ble karakterisert som anarki og "det biggest sprøyt in the world". De norske kunstkritikerne etterlyste et innhold og en fortolkning av bildene som ga en mening, uten meningsinnhold ble bildene karakterisert som ren ornamentikk. Jackson Pollocks maleri No 10 ble vist på utstillingen i Oslo i 1954. Det er malt med Pollocks karakteristiske metode hvor lerretet ble lagt på gulvet og malingen dryppet i store bevegelser slik at hele lerretet ble dekket med et nettverk av linjer og former. De blanke sorte figurene står i kontrast til den grå bakgrunnen og lager en følelse av energi og bevegelse. Jackson Pollock er i dag anerkjent som en av de største amerikanske kunstere på 1900 tallet, i sterk kontrast til norske kritikeres oppfatning av han som en annenrangs kunstner. Willem de Koonings utstilling fra 1979 med lysere, lyriske bilder knyttet til naturopplevelser fikk en noe bedre mottagelse, men det var ikke før på 80-tallet med kunstkritikere som hadde bakgrunn som kunsthistorikere at amerikansk moderne kunst fikk norske talsmenn og økt oppmerksomhet.
Øystein Ustvedt er selv kunsthistoriker, han har arbeidet ved Astrup Fearnly museet og er nå kurator på Nasjonallgalleriet, da han skrev denne artikkelen i 2008 hadde han god kunnskap om den sentrale posisjonen abstrakt ekspresjonisme har og hvordan den har inspirert og påvirket den moderne kunsten. Hensikten med artikkelen er derfor å belyse og forklare hvorfor det tok så lang tid før abstrakt ekspresjonisme ble anerkjent som seriøs og sentral innen moderne kunst i det norske kunst miljøet.
Litteratur
Ustvedt, Øystein. "Norge og den abstrakte ekspresjonismen". Kunst og Kultur. Vol. 91, nr. 2 (2008): 91-107.
