Forskjell mellom versjoner av «Henrik Lund - Frokost i haven»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Henrik Lund "Frokost i haven", 1906 (Ilze Zigure) | Henrik Lund "Frokost i haven", 1906 (Ilze Zigure) | ||
| − | Henrik Lund bruker motivet fra det moderne liv, familie samlet rundt frokostbordet i et grønt hagehjørne. Mennesker som er opptatte med daglige aktiviteter ble et vanlig motiv igjen etter århundreskiftet, 1900. Christian Krohgs realistiske tradisjon ble tatt opp igjen. I norsk kunst ses det spesielt i "munchianernes" bilder. En flokk unge kunstnere som beundret Edvard Munchs ekspressive kunst. I motsetning til Munch som i sine ekspressive bilder uttrykte den indre virkelighet, det moderne menneskes sjeleliv, ville "munchianerne" fange øyeblikets stemning. I sin kunst forholdet seg "munchianerne" til virkeligheten rund seg. Det var Munchs maleriske formspråk, den ekspressive og umiddelbare uttrykk, og den subjektive utforming av naturens egne former som interesserte "munchianerne". De motivene Munch hadde behandlet i realistisk periode ble tatt opp | + | Henrik Lund bruker motivet fra det moderne liv, familie samlet rundt frokostbordet i et grønt hagehjørne. Mennesker som er opptatte med daglige aktiviteter ble et vanlig motiv igjen etter århundreskiftet, 1900. Christian Krohgs realistiske tradisjon ble tatt opp igjen. I norsk kunst ses det spesielt i "munchianernes" bilder. En flokk unge kunstnere som beundret Edvard Munchs ekspressive kunst. I motsetning til Munch som i sine ekspressive bilder uttrykte den indre virkelighet, det moderne menneskes sjeleliv, ville "munchianerne" fange øyeblikets stemning. I sin kunst forholdet seg "munchianerne" til virkeligheten rund seg. Det var Munchs maleriske formspråk, den ekspressive og umiddelbare uttrykk, og den subjektive utforming av naturens egne former som interesserte "munchianerne". De motivene Munch hadde behandlet i realistisk periode ble tatt opp igjen. Det var vanlig i periodens maleri å fange intime naturalistiske scener og anvende sterk lokal koloritt. Munch hadde en annen tilnærming til motivet enn kunstnere i hans samtid, det ses i maleri "Tete-a-Tete, 1885. Bilde fremstiller venner samlet rundt bordet, der ansiktene trer frem fra uklare omgivelser. Formen skapes av fri malerisk behandling og fanger essensen av scenariet. Det spesielle er at Munch omformer noen detaljer til dekorative formasjoner, som for eksempel røyken som understreker det flyktige. Den tendensen at enkeltformer får en dekorativ utforming er noe som Lund synes å ha overført til sine malerier. |
[[Kategori:1900-1945]] | [[Kategori:1900-1945]] | ||
[[Kategori:Perioden 1900-1945]] | [[Kategori:Perioden 1900-1945]] | ||
Revisjonen fra 19. apr. 2017 kl. 00:50
Henrik Lund "Frokost i haven", 1906 (Ilze Zigure)
Henrik Lund bruker motivet fra det moderne liv, familie samlet rundt frokostbordet i et grønt hagehjørne. Mennesker som er opptatte med daglige aktiviteter ble et vanlig motiv igjen etter århundreskiftet, 1900. Christian Krohgs realistiske tradisjon ble tatt opp igjen. I norsk kunst ses det spesielt i "munchianernes" bilder. En flokk unge kunstnere som beundret Edvard Munchs ekspressive kunst. I motsetning til Munch som i sine ekspressive bilder uttrykte den indre virkelighet, det moderne menneskes sjeleliv, ville "munchianerne" fange øyeblikets stemning. I sin kunst forholdet seg "munchianerne" til virkeligheten rund seg. Det var Munchs maleriske formspråk, den ekspressive og umiddelbare uttrykk, og den subjektive utforming av naturens egne former som interesserte "munchianerne". De motivene Munch hadde behandlet i realistisk periode ble tatt opp igjen. Det var vanlig i periodens maleri å fange intime naturalistiske scener og anvende sterk lokal koloritt. Munch hadde en annen tilnærming til motivet enn kunstnere i hans samtid, det ses i maleri "Tete-a-Tete, 1885. Bilde fremstiller venner samlet rundt bordet, der ansiktene trer frem fra uklare omgivelser. Formen skapes av fri malerisk behandling og fanger essensen av scenariet. Det spesielle er at Munch omformer noen detaljer til dekorative formasjoner, som for eksempel røyken som understreker det flyktige. Den tendensen at enkeltformer får en dekorativ utforming er noe som Lund synes å ha overført til sine malerier.
