Forskjell mellom versjoner av «Abstrakt 2»

Revisjonen fra 24. sep. 2020 kl. 03:11

Abstrakt kunst, gjerne også kalt nonfigurativ kunst, er en stilart som oppstod under begynnelsen av 1900-tallet. Stilarten kjennetegnes ved former og farger som ikke er ment til å etterligne virkeligheten, men heller være et objekt i seg selv. Anna-Eva Bergman (1909-1987) var en norsk nonfigurativ kunstner fikk sitt store gjennombrudd i Paris under 50-tallet. Det var først på 60-tallet, som et resultat av hennes utstilling i Galerie de France i Paris, at det norske kunstnermiljøet kom til å gjenkjenne hennes talent.1

Abstrakt Kunst

Moderne kunst, og dermed abstrakt kunst, ble møtt med negativitet fra begynnelsen av. José Ortega y Gasset (1883-1955) beskriver moderne kunst sin egenskap til å splitte samfunnet inn i to grupper; minoriteten, som forstår den moderne kunsten, og majoriteten, som ikke forstår den. Gasset mener dette fenomenet kommer av at moderne kunst henvender seg til minoriteten, og at det er derfor majoriteten ikke forstår kunsten. Gasset definerer den moderne kunsten som kunst for kunstens skyld, og kunst laget for kunstnere.2 Videre tar abstrakt kunst i bruk "dehumanisering" - i avgang og avsky for levende former, blir mennesker fjernet fra kunsten fullstendig. På denne måten mister kunsten egenskapen til å se tilbake på oss, mener Gasset.3 Den abstrakte kunsten blir et objekt i seg selv.

Abstrakt Kunst i Norge

Etter krigen blomstret kunstlivet opp i Norge i 1945, da Kunstnerforbundet åpnet den første frie kunstutstillingen i Norge den 26. Mai.4 Dette var kun starten på en rekke utstillinger av norsk kunst, og abstrakt kunst ble møtt med både motgang og likegyldighet. Formalistisk kunst ble prioritert, og den unge generasjonen av kunstnere fikk ikke slippe til. Karin Hellandsjø bruker utsmykningen av Oslo Rådhus som et eksempel, som ble dekorert med episke, fortellende fresobilder.4

Anna-Eva Bergmanns "Komposisjon"

Anna-Eva Bergmann, Komposisjon, 1951. Caseintempera, eggtempera, harpiks og bladgull på plate. 101 x 154 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene. © Bergman, Anna-Eva/BONO

Anna-Eva Bergman sin abstrakte kunst kommer ikke av et avsky for levende former, men av en forkjærlighet for det uorganiske.

Litteratur

Hellandsjø, Karin. Jakob Weidemann og Det Abstrakte Maleris Gjennombrudd i Norge 1945-1965. Oslo: Gyldendal, 1978.

Skedsmo, Tone: Anna-Eva Bergman i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 21. september 2020 fra https://nkl.snl.no/Anna-Eva_Bergman

Ortega y Gasset, José i Harrison, C., & Wood, P. (2003). Art in theory, 1900-2000: An anthology of changing ideas (New ed.) Malden, Mass: Blackwell.

Referanser

1. Norsk Kunstnerleksikon, "Anna-Eva Bergman."
2. Ortega y Gasset, "The Dehumanization of Art," 324.
3. Ibid, 328.
4. Hellandsjø, Jakob Weidemann og Det Abstrakte Maleris Gjennombrudd i Norge, 41.
5. Ibid, 43.