Forskjell mellom versjoner av «Combine Painting»
(→Innflytelse på norske kunstnere) |
m (→Kilder) |
||
| (18 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Combine painting, ofte kalt combines er et maleri kombinert med andre materialer eller stilarter. Verkene bryter med den etablerte konvensjonen om at et lerretet skal være noe firkantet, flatt som er dekket av maling. Begrepet ble først lansert av den amerikanske billedkunstneren Robert Rauschenberg da han beskrev egne verker produsert på midten av 50-tallet. | Combine painting, ofte kalt combines er et maleri kombinert med andre materialer eller stilarter. Verkene bryter med den etablerte konvensjonen om at et lerretet skal være noe firkantet, flatt som er dekket av maling. Begrepet ble først lansert av den amerikanske billedkunstneren Robert Rauschenberg da han beskrev egne verker produsert på midten av 50-tallet. | ||
| − | === | + | ===Rauchenberg og tidsånden === |
| − | Rauschenbergs samtidige, kunstneren Allan Kaprow, beskrev tidsånden som combines kulminerte i som en som visket ut skillelinjene mellom forskjellige kunstuttrykk og gjorde om alle utøvere til universale “kunstnere”. Det fantes ikke lenger noen skille mellom hva som var “maleri”, “collage”, “skulptur”, “poesi” eller “arkitektur”. Denne ånden manifesterer seg i verkene som ikke setter noen grenser for hva man kombinere med utgangspunkt i lerretet, det være seg maleri, fotografi, tekstil, tekst, tegneserier eller en utallig mulighet av naturmaterialer, ready-mades eller tredimensjonale konstruksjoner. | + | Rauschenbergs samtidige, kunstneren Allan Kaprow, beskrev tidsånden som combines kulminerte i som en som visket ut skillelinjene mellom forskjellige kunstuttrykk og gjorde om alle utøvere til universale “kunstnere”. Det fantes ikke lenger noen skille mellom hva som var “maleri”, “collage”, “skulptur”, “poesi” eller “arkitektur”. Denne ånden manifesterer seg i verkene som ikke setter noen grenser for hva man kombinere med utgangspunkt i lerretet, det være seg maleri, fotografi, tekstil, tekst, tegneserier eller en utallig mulighet av naturmaterialer, ready-mades eller tredimensjonale konstruksjoner. <ref>Kapran, Art in Theory, s 717-718</ref> |
| − | Den amerikanske multikunstneren John | + | Den amerikanske multikunstneren John Cage beskriver at man med combine paintings ønsket å uttrykke “poesien” i hvordan alt er foranderlig og hvordan alle ting alltid sees på nye måter og i nye sammenhenger. Man ønsket å utfordre hvordan man oppfatter omgivelsene. Rauschenberg selv hadde et uttalt ønske om å operere i mellomrommet mellom kunsten og det virkelige liv. <ref>Cage, Art in Theory, s 734-737</ref> |
| − | === | + | ===Innflytelse på norske kunstnere === |
| − | < | + | [[Fil:Sitter in the picture.jpg|miniatyr|Inger Sitter "In the picture" (1964)]] |
| + | Rauschenberg skulle vise seg å ha innflytelse på flere norske kunstnere. Den kanskje første av dem var Inger Sitter som etter å ha sett Rauchenbers comine paintings, selv stilte ut malerier som benyttet seg av collager av avisutklipp og tekstiler i sin egen utstilling i 1964. Sitter forklarer at hun brukte utklippene og tekstilene på samme måte som hun ellers ville brukt farger, men at disse elementene i tillegg gir verket en dimensjon som skaper nærvær og ankring i virkeligheten. <ref>Dæhlin, Samtale med Inger Sitter, s 38</ref> | ||
| + | [[Fil:Krogstad skjorta mi og buksa mi.jpg|miniatyr|Bjørn Krogstad "Buksa mi" og "Skjorta mi" (1969) fra Trondheim Kunstmuseum]] | ||
| + | I denne perioden ser man også at mange norske kunstnere ønsker å gjøre oppbrudd med det etablerte og spesielt skolen etter maleren og læreren Georg Jacobsen og hans formale estetikk. Jakobsen fordret det upersonlige og strengt disiplinerte. I Jacobsens era var det Paris som var episenteret for kunsten, men på 60-tallet begynte den amerikanske samtidskunsten og spesielt kunstmiljøet i New York å bli toneangivende for mange. Rauschenberg og miljøet i New York fikk spesielt innflytelse på de unge og utforskende kunstnerne i miljøet som senere skulle bli kjernen i den såkalte GRAS-gruppa. Miljøet var preget av sterkt politisk engasjement og vilje til å gå i klinsj med det etablerte. Av kunstnere i dette miljøet som utover 60-tallet begynner eksperimentere med kombinerte malerier finner vi blant annet Morten Krogh, Bjørn Krogstad og Per Kleiva. <ref>Ustvedt, Norge og den abstrakte ekspresjonismen, 27-43</ref> | ||
| − | === | + | ===Per Kleiva, Softly as a moring sunrise (1965) === |
| − | + | [[Fil:Kleiva softly.jpg|miniatyr|Per Kleiva, "Softly as a morning sunrise" (1965), Najonalmuseet]] | |
| + | Per Kleivas "Sofly as a morning sunrise" fra 1965 er et godt eksempel på hvordan Rauchenbergs combine paintings blir videreført i Norge. I bunnen finnes det et kvadrat med streng symmetri, men dette brytes kraftig av at det nederst i billedkanten er påmontert en bilradiator som det "vokser" plastblomster ut av. Ut av en bred ring i den kvadratiske flaten stikker det også ut en hånd i samme sølvfargede tone som bildelen og plantene. Kleiva utaler en ide om kunstneren ikke mekanisk og formelt skal ha hundre prosent kontroll over kunsten, men at verket heller kan oppstå i dynamikk mellom kunstneren og materialet. Kleiva sier han ønsket å skape noe som "folk kan få et forhold til, uten å først kjenne det igjen som kunst" og man kan se en speiling av Rauchenbergs tanker om hvordan kunsten og livet ikke er to separate ting, men heller to ting i synergi som skaper et spillerom for kunstneren. <ref>Aamold, Norsk Avanta Garde s 144 - 150</ref> | ||
| − | + | === Referanser === | |
| + | [[Kategori:1945-til samtid]] | ||
| + | [[Kategori:Begreper]] | ||
| + | [[Kategori:Høst 2020 kun2063 4063]] | ||
| + | <references /> | ||
| − | === | + | === Litteratur === |
| − | + | * Kapran, Allan i Harrison, C., & Wood, P. (2003). Art in theory : 1900-2000 : An anthology of changing ideas (New ed.). Malden, Mass: Blackwell. | |
| − | + | * Cage, John i Harrison, C., & Wood, P. (2003). Art in theory : 1900-2000 : An anthology of changing ideas (New ed.). Malden, Mass: Blackwell. | |
| − | + | * Dæhlin, E., & Sitter, I. (1999). Samtaler med Inger Sitter. Oslo: Orfeus | |
| − | + | * Ustvedt, &. (2008). NORGE OG DEN ABSTRAKTE EKSPRESJONISMEN. Kunst Og Kultur, 91(2), | |
| − | Kapran, Allan i Harrison, C., & Wood, P. (2003). Art in theory : 1900-2000 : An anthology of changing ideas (New ed.). Malden, Mass: Blackwell. | + | * Aamold, Svein i Børset, B., & Bäckström, P. (2011). ''Norsk avantgarde''. Oslo: Novus forlag |
| − | |||
| − | Cage, John i Harrison, C., & Wood, P. (2003). Art in theory : 1900-2000 : An anthology of changing ideas (New ed.). Malden, Mass: Blackwell. | ||
| − | |||
| − | Dæhlin, E., & Sitter, I. (1999). Samtaler med Inger Sitter. Oslo: Orfeus . | ||
Nåværende revisjon fra 5. okt. 2020 kl. 16:39
Combine painting, ofte kalt combines er et maleri kombinert med andre materialer eller stilarter. Verkene bryter med den etablerte konvensjonen om at et lerretet skal være noe firkantet, flatt som er dekket av maling. Begrepet ble først lansert av den amerikanske billedkunstneren Robert Rauschenberg da han beskrev egne verker produsert på midten av 50-tallet.
Innhold
Rauchenberg og tidsånden
Rauschenbergs samtidige, kunstneren Allan Kaprow, beskrev tidsånden som combines kulminerte i som en som visket ut skillelinjene mellom forskjellige kunstuttrykk og gjorde om alle utøvere til universale “kunstnere”. Det fantes ikke lenger noen skille mellom hva som var “maleri”, “collage”, “skulptur”, “poesi” eller “arkitektur”. Denne ånden manifesterer seg i verkene som ikke setter noen grenser for hva man kombinere med utgangspunkt i lerretet, det være seg maleri, fotografi, tekstil, tekst, tegneserier eller en utallig mulighet av naturmaterialer, ready-mades eller tredimensjonale konstruksjoner. [1]
Den amerikanske multikunstneren John Cage beskriver at man med combine paintings ønsket å uttrykke “poesien” i hvordan alt er foranderlig og hvordan alle ting alltid sees på nye måter og i nye sammenhenger. Man ønsket å utfordre hvordan man oppfatter omgivelsene. Rauschenberg selv hadde et uttalt ønske om å operere i mellomrommet mellom kunsten og det virkelige liv. [2]
Innflytelse på norske kunstnere
Rauschenberg skulle vise seg å ha innflytelse på flere norske kunstnere. Den kanskje første av dem var Inger Sitter som etter å ha sett Rauchenbers comine paintings, selv stilte ut malerier som benyttet seg av collager av avisutklipp og tekstiler i sin egen utstilling i 1964. Sitter forklarer at hun brukte utklippene og tekstilene på samme måte som hun ellers ville brukt farger, men at disse elementene i tillegg gir verket en dimensjon som skaper nærvær og ankring i virkeligheten. [3]
I denne perioden ser man også at mange norske kunstnere ønsker å gjøre oppbrudd med det etablerte og spesielt skolen etter maleren og læreren Georg Jacobsen og hans formale estetikk. Jakobsen fordret det upersonlige og strengt disiplinerte. I Jacobsens era var det Paris som var episenteret for kunsten, men på 60-tallet begynte den amerikanske samtidskunsten og spesielt kunstmiljøet i New York å bli toneangivende for mange. Rauschenberg og miljøet i New York fikk spesielt innflytelse på de unge og utforskende kunstnerne i miljøet som senere skulle bli kjernen i den såkalte GRAS-gruppa. Miljøet var preget av sterkt politisk engasjement og vilje til å gå i klinsj med det etablerte. Av kunstnere i dette miljøet som utover 60-tallet begynner eksperimentere med kombinerte malerier finner vi blant annet Morten Krogh, Bjørn Krogstad og Per Kleiva. [4]
Per Kleiva, Softly as a moring sunrise (1965)
Per Kleivas "Sofly as a morning sunrise" fra 1965 er et godt eksempel på hvordan Rauchenbergs combine paintings blir videreført i Norge. I bunnen finnes det et kvadrat med streng symmetri, men dette brytes kraftig av at det nederst i billedkanten er påmontert en bilradiator som det "vokser" plastblomster ut av. Ut av en bred ring i den kvadratiske flaten stikker det også ut en hånd i samme sølvfargede tone som bildelen og plantene. Kleiva utaler en ide om kunstneren ikke mekanisk og formelt skal ha hundre prosent kontroll over kunsten, men at verket heller kan oppstå i dynamikk mellom kunstneren og materialet. Kleiva sier han ønsket å skape noe som "folk kan få et forhold til, uten å først kjenne det igjen som kunst" og man kan se en speiling av Rauchenbergs tanker om hvordan kunsten og livet ikke er to separate ting, men heller to ting i synergi som skaper et spillerom for kunstneren. [5]
Referanser
- ↑ Kapran, Art in Theory, s 717-718
- ↑ Cage, Art in Theory, s 734-737
- ↑ Dæhlin, Samtale med Inger Sitter, s 38
- ↑ Ustvedt, Norge og den abstrakte ekspresjonismen, 27-43
- ↑ Aamold, Norsk Avanta Garde s 144 - 150
Litteratur
- Kapran, Allan i Harrison, C., & Wood, P. (2003). Art in theory : 1900-2000 : An anthology of changing ideas (New ed.). Malden, Mass: Blackwell.
- Cage, John i Harrison, C., & Wood, P. (2003). Art in theory : 1900-2000 : An anthology of changing ideas (New ed.). Malden, Mass: Blackwell.
- Dæhlin, E., & Sitter, I. (1999). Samtaler med Inger Sitter. Oslo: Orfeus
- Ustvedt, &. (2008). NORGE OG DEN ABSTRAKTE EKSPRESJONISMEN. Kunst Og Kultur, 91(2),
- Aamold, Svein i Børset, B., & Bäckström, P. (2011). Norsk avantgarde. Oslo: Novus forlag
