Forskjell mellom versjoner av «Nonfigurativ»
(Tekst) |
|||
Linje 2: | Linje 2: | ||
== Begrepsinnhold == | == Begrepsinnhold == | ||
− | Nonfigurativ kunst har fokus på simple, nøytrale former, frie linjer og rene farger. Det kan lettere fri seg selv fra subjektets dominans enn det figurativ kunst kan.<ref>Harrison og Wood, ''Art in Theory'', 374</ref> Nonfigurasjon kan defineres som en ren plastisk kultur som ekskluderer alle elementer av fortelling, naturalisme, anekdoter etc<ref>Harrison og Wood, ''Art in Theory,'' 388</ref> | + | Nonfigurativ kunst har fokus på simple, nøytrale former, frie linjer og rene farger. Det kan lettere fri seg selv fra subjektets dominans enn det figurativ kunst kan.<ref>Harrison og Wood, ''Art in Theory'', 374.</ref> Nonfigurasjon kan defineres som en ren plastisk kultur som ekskluderer alle elementer av fortelling, naturalisme, anekdoter etc <ref>Harrison og Wood, ''Art in Theory,'' 388.</ref> |
− | I Norge har nonfigurativitet vært en erstatning for konkretisme, et begrep som kom ettter utstillingen Art Concrete på Galerie Drouin i Paris i 1945, der blant annet Piet Mondrian, Hans Arp og Vasilij Kandiskij var representert. Etter denne utstillingen fikk retningen i Sverige betegnelsen konkretisme, og ble av maleren Olle Bonnier definert slik: ”I det konkrete maleriet er gjenstandene blitt borte. Bevisstheten har trekst seg vekk fra den ytre(gjenkjennelige) formen som den før hadde konsentrert seg om, og gått inn i seg selv”. Konkretistene satt det konkrete i bildet, linjene og fargene, som det vesentlige heller enn hva det sto for, eller ville vise til utenfor bildet. <ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 313-314</ref> | + | I Norge har nonfigurativitet vært en erstatning for konkretisme, et begrep som kom ettter utstillingen Art Concrete på Galerie Drouin i Paris i 1945, der blant annet Piet Mondrian, Hans Arp og Vasilij Kandiskij var representert. Etter denne utstillingen fikk retningen i Sverige betegnelsen konkretisme, og ble av maleren Olle Bonnier definert slik: ”I det konkrete maleriet er gjenstandene blitt borte. Bevisstheten har trekst seg vekk fra den ytre(gjenkjennelige) formen som den før hadde konsentrert seg om, og gått inn i seg selv”. Konkretistene satt det konkrete i bildet, linjene og fargene, som det vesentlige heller enn hva det sto for, eller ville vise til utenfor bildet. <ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 313-314.</ref> |
== Arne Ekeland: ''Apokalypse''(1969) == | == Arne Ekeland: ''Apokalypse''(1969) == | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
=== Referanser === | === Referanser === | ||
− | <references /> | + | <references/> |
[[Kategori:1945-til samtid]] | [[Kategori:1945-til samtid]] | ||
[[Kategori:Begreper]] | [[Kategori:Begreper]] | ||
[[Kategori:Høst 2020 kun2063 4063]] | [[Kategori:Høst 2020 kun2063 4063]] |
Revisjonen fra 6. okt. 2020 kl. 16:44
Begrepsinnhold
Nonfigurativ kunst har fokus på simple, nøytrale former, frie linjer og rene farger. Det kan lettere fri seg selv fra subjektets dominans enn det figurativ kunst kan.[1] Nonfigurasjon kan defineres som en ren plastisk kultur som ekskluderer alle elementer av fortelling, naturalisme, anekdoter etc [2]
I Norge har nonfigurativitet vært en erstatning for konkretisme, et begrep som kom ettter utstillingen Art Concrete på Galerie Drouin i Paris i 1945, der blant annet Piet Mondrian, Hans Arp og Vasilij Kandiskij var representert. Etter denne utstillingen fikk retningen i Sverige betegnelsen konkretisme, og ble av maleren Olle Bonnier definert slik: ”I det konkrete maleriet er gjenstandene blitt borte. Bevisstheten har trekst seg vekk fra den ytre(gjenkjennelige) formen som den før hadde konsentrert seg om, og gått inn i seg selv”. Konkretistene satt det konkrete i bildet, linjene og fargene, som det vesentlige heller enn hva det sto for, eller ville vise til utenfor bildet. [3]
Arne Ekeland: Apokalypse(1969)
Et eksempel på et nonfigurativt maleri er Apokalypse(1969) av Arne Ekeland
Litteratur
Her lister dere opp litteraturen dere bruker.