Forskjell mellom versjoner av «Nonfigurativ»
(kilder) |
|||
| (3 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Begrepsinnhold == | == Begrepsinnhold == | ||
| − | I Norge har nonfigurativitet vært en erstatning for konkretisme, et begrep som kom ettter utstillingen Art Concrete på Galerie Drouin i Paris i 1945, der blant annet Piet Mondrian, Hans Arp og Vasilij Kandiskij var representert. Etter denne utstillingen fikk retningen i Sverige betegnelsen konkretisme, og ble av maleren Olle Bonnier definert slik: ”I det konkrete maleriet er gjenstandene blitt borte. Bevisstheten har trekst seg vekk fra den ytre(gjenkjennelige) formen som den før hadde konsentrert seg om, og gått inn i seg selv”. Konkretistene satt det konkrete i bildet, linjene og fargene, som det vesentlige heller enn hva det sto for, eller ville vise til utenfor bildet. <ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 313-314</ref> | + | Nonfigurativ kunst har fokus på simple, nøytrale former, frie linjer og rene farger. Det kan lettere fri seg selv fra subjektets dominans enn det figurativ kunst kan.<ref>Harrison og Wood, ''Art in Theory'', 374.</ref> Nonfigurasjon kan defineres som en ren plastisk kultur som ekskluderer alle elementer av fortelling, naturalisme, anekdoter etc <ref>Harrison og Wood, ''Art in Theory,'' 388.</ref> |
| + | |||
| + | I Norge har nonfigurativitet vært en erstatning for konkretisme, et begrep som kom ettter utstillingen Art Concrete på Galerie Drouin i Paris i 1945, der blant annet Piet Mondrian, Hans Arp og Vasilij Kandiskij var representert. Etter denne utstillingen fikk retningen i Sverige betegnelsen konkretisme, og ble av maleren Olle Bonnier definert slik: ”I det konkrete maleriet er gjenstandene blitt borte. Bevisstheten har trekst seg vekk fra den ytre(gjenkjennelige) formen som den før hadde konsentrert seg om, og gått inn i seg selv”. Konkretistene satt det konkrete i bildet, linjene og fargene, som det vesentlige heller enn hva det sto for, eller ville vise til utenfor bildet. <ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 313-314.</ref> | ||
== Arne Ekeland: ''Apokalypse''(1969) == | == Arne Ekeland: ''Apokalypse''(1969) == | ||
| Linje 8: | Linje 10: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
| + | Her lister dere opp litteraturen dere bruker. | ||
| + | |||
| + | Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie''. Oslo: Det norske samlaget, 2015. | ||
| + | |||
| + | Harrison, Charles og Paul Wood. ''Art in Theory 1900-2000''. Oxford: Blackwell Publishing, 2003 | ||
=== Referanser === | === Referanser === | ||
Nåværende revisjon fra 6. okt. 2020 kl. 16:49
.jpg)
Begrepsinnhold
Nonfigurativ kunst har fokus på simple, nøytrale former, frie linjer og rene farger. Det kan lettere fri seg selv fra subjektets dominans enn det figurativ kunst kan.[1] Nonfigurasjon kan defineres som en ren plastisk kultur som ekskluderer alle elementer av fortelling, naturalisme, anekdoter etc [2]
I Norge har nonfigurativitet vært en erstatning for konkretisme, et begrep som kom ettter utstillingen Art Concrete på Galerie Drouin i Paris i 1945, der blant annet Piet Mondrian, Hans Arp og Vasilij Kandiskij var representert. Etter denne utstillingen fikk retningen i Sverige betegnelsen konkretisme, og ble av maleren Olle Bonnier definert slik: ”I det konkrete maleriet er gjenstandene blitt borte. Bevisstheten har trekst seg vekk fra den ytre(gjenkjennelige) formen som den før hadde konsentrert seg om, og gått inn i seg selv”. Konkretistene satt det konkrete i bildet, linjene og fargene, som det vesentlige heller enn hva det sto for, eller ville vise til utenfor bildet. [3]
Arne Ekeland: Apokalypse(1969)
Et eksempel på et nonfigurativt maleri er Apokalypse(1969) av Arne Ekeland
Litteratur
Her lister dere opp litteraturen dere bruker.
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Oslo: Det norske samlaget, 2015.
Harrison, Charles og Paul Wood. Art in Theory 1900-2000. Oxford: Blackwell Publishing, 2003
