Forskjell mellom versjoner av «Charlotte Wankel - Komposisjon med to figurer»
(→Innhold) |
(→Ikonografi og formuttrykk[rediger | rediger kilde]) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
[skjul] | [skjul] | ||
* 1 Komposisjon med to figurer og Charlotte Wankel | * 1 Komposisjon med to figurer og Charlotte Wankel | ||
| − | ** 1. | + | ** 1.1 Tema og formuttrykk |
| − | |||
* 2 Kunsten i Norge rundt 1900-tallet | * 2 Kunsten i Norge rundt 1900-tallet | ||
* 3 Litteraturliste | * 3 Litteraturliste | ||
| Linje 15: | Linje 14: | ||
Motivet er to abstrakte figurer hvorav en sitter og en står. Figurene er kjønnsnøytrale. Kroppene er formet som skyggebelagte, rørlignende deler i tillegg til rektangler og kvadrater. Med blygrå bakgrunn forekommer de to figurenes mange kroppsdeler om hverandre i gyllne jordfarger; gul, oker, oliven og lys brun. Flatene rundt figurene kan tolkes som en stol, der den røde trappelignende formen bak den stående figurens overkropp kan være stolryggen og det sorte feltet i bildets nedre del som deler av setet og et stolben. Fordi bildet er nok så abstrahert, er det vanskelig å skille ut hva som er hva. Bildet ser ut å bevege seg i grenselandet mellom abstraksjon og nonfigurasjon. Den øverste kulen, som er delt i en sort og gul del, er et tydelig hode, med tilhørende skuldre, mens den sittende figurens hode og skuldre er bare antydet. Den stående figuren fremtrer klar og høyreist, men den sittende virker | Motivet er to abstrakte figurer hvorav en sitter og en står. Figurene er kjønnsnøytrale. Kroppene er formet som skyggebelagte, rørlignende deler i tillegg til rektangler og kvadrater. Med blygrå bakgrunn forekommer de to figurenes mange kroppsdeler om hverandre i gyllne jordfarger; gul, oker, oliven og lys brun. Flatene rundt figurene kan tolkes som en stol, der den røde trappelignende formen bak den stående figurens overkropp kan være stolryggen og det sorte feltet i bildets nedre del som deler av setet og et stolben. Fordi bildet er nok så abstrahert, er det vanskelig å skille ut hva som er hva. Bildet ser ut å bevege seg i grenselandet mellom abstraksjon og nonfigurasjon. Den øverste kulen, som er delt i en sort og gul del, er et tydelig hode, med tilhørende skuldre, mens den sittende figurens hode og skuldre er bare antydet. Den stående figuren fremtrer klar og høyreist, men den sittende virker | ||
| − | === | + | === Tema og formuttrykk[rediger | rediger kilde] === |
| − | + | Charlotte Wankel malemåte blir beskrevet av Steinar Gjessing som upersonlig og at de enkelte fargefeltenen er unyanserte[1]. I følge Hilde Mørch avviste Charlotte Wankel alt føleri ved det litterære maleri. Wankel ville istedenfor fremme det essensielle ved bildets oppbygning[2]. Likevel skriver Gjessing at Wankel har en lyrisk undertone. Noe som ikke er helt i samsvar med den strenge konstruktive arbeidsmåten som Académie Moderne var kjent for. Académie Modern hvor Fernand Léger underviste, var kunstskolen som Wankel studerte ved i Paris og man kan i hennes arbeider fra 1927–29 se at purismen er svært tydelige estetiske idealer[3]. Da Amédée Ozenfant tiltrådte som lærer på skolen våren 1925 ble det ifølge Hilde Mørch utviklet et nonfigurativt puristisk maleri[4]. Det er samme år som bildet | |
| + | To figurer er datert. Den sobre og måteholdne koloritten som kjennetegner purismen | ||
| + | ble også tatt opp av Wankel[5]. Ifølge Gjessing fremstår maleriene som ganske beskjedne i formatet, nøkternt komponert med presist definerte geometriske former. Menneskefigurene er innordnet i bildets abstrakte helhet med av og til en tredimensjonal modellering. Koloritten er tilbakeholden og hold i blågrått, brunt, blekgult, dempet oker og gammelrosa som er typiske farger for funkis-stilen. Både når det gjelder koloritten og den måteholdne malemåten har Amedée Ozenfant hatt stor betydning<sup><sup>[6]</sup></sup>. | ||
| − | |||
| − | + | ||
| + | [1] Gjessing Steinar'', nkl'' | ||
| + | |||
| + | [2] Mørch Hilde, ''snl'' | ||
| + | |||
| + | [3] Gjessing Steinar'', nkl'' | ||
| + | |||
| + | [4] Mørch Hilde, ''Tre norske avantgardekunstnere i 1920-årene, (UiO 1993),'' 128 | ||
| + | |||
| + | [5] Mørch Hilde , ''Tre norske avantgardekunstnere i | ||
| + | 1920-årene, (UiO 1993),'' 128 | ||
| + | |||
| + | [6] Steinar Gjessing, ''nkl'' | ||
=== ''Liti Kjersti'' i litteraturen[rediger | rediger kilde] === | === ''Liti Kjersti'' i litteraturen[rediger | rediger kilde] === | ||
Revisjonen fra 21. apr. 2017 kl. 15:20
Innhold
Charlotte Wankel
Charlotte Wankel, Komposisjon med to figurer, 1925,Proviens: Storebrand Kunstsamling .
Innhold
[skjul]
- 1 Komposisjon med to figurer og Charlotte Wankel
- 1.1 Tema og formuttrykk
- 2 Kunsten i Norge rundt 1900-tallet
- 3 Litteraturliste
- 4 Referanser
Komposisjon med to figurer og Charlotte Wankel[rediger | rediger kilde]
Motivet er to abstrakte figurer hvorav en sitter og en står. Figurene er kjønnsnøytrale. Kroppene er formet som skyggebelagte, rørlignende deler i tillegg til rektangler og kvadrater. Med blygrå bakgrunn forekommer de to figurenes mange kroppsdeler om hverandre i gyllne jordfarger; gul, oker, oliven og lys brun. Flatene rundt figurene kan tolkes som en stol, der den røde trappelignende formen bak den stående figurens overkropp kan være stolryggen og det sorte feltet i bildets nedre del som deler av setet og et stolben. Fordi bildet er nok så abstrahert, er det vanskelig å skille ut hva som er hva. Bildet ser ut å bevege seg i grenselandet mellom abstraksjon og nonfigurasjon. Den øverste kulen, som er delt i en sort og gul del, er et tydelig hode, med tilhørende skuldre, mens den sittende figurens hode og skuldre er bare antydet. Den stående figuren fremtrer klar og høyreist, men den sittende virker
Tema og formuttrykk[rediger | rediger kilde]
Charlotte Wankel malemåte blir beskrevet av Steinar Gjessing som upersonlig og at de enkelte fargefeltenen er unyanserte[1]. I følge Hilde Mørch avviste Charlotte Wankel alt føleri ved det litterære maleri. Wankel ville istedenfor fremme det essensielle ved bildets oppbygning[2]. Likevel skriver Gjessing at Wankel har en lyrisk undertone. Noe som ikke er helt i samsvar med den strenge konstruktive arbeidsmåten som Académie Moderne var kjent for. Académie Modern hvor Fernand Léger underviste, var kunstskolen som Wankel studerte ved i Paris og man kan i hennes arbeider fra 1927–29 se at purismen er svært tydelige estetiske idealer[3]. Da Amédée Ozenfant tiltrådte som lærer på skolen våren 1925 ble det ifølge Hilde Mørch utviklet et nonfigurativt puristisk maleri[4]. Det er samme år som bildet To figurer er datert. Den sobre og måteholdne koloritten som kjennetegner purismen ble også tatt opp av Wankel[5]. Ifølge Gjessing fremstår maleriene som ganske beskjedne i formatet, nøkternt komponert med presist definerte geometriske former. Menneskefigurene er innordnet i bildets abstrakte helhet med av og til en tredimensjonal modellering. Koloritten er tilbakeholden og hold i blågrått, brunt, blekgult, dempet oker og gammelrosa som er typiske farger for funkis-stilen. Både når det gjelder koloritten og den måteholdne malemåten har Amedée Ozenfant hatt stor betydning[6].
[1] Gjessing Steinar, nkl
[2] Mørch Hilde, snl
[3] Gjessing Steinar, nkl
[4] Mørch Hilde, Tre norske avantgardekunstnere i 1920-årene, (UiO 1993), 128
[5] Mørch Hilde , Tre norske avantgardekunstnere i 1920-årene, (UiO 1993), 128
[6] Steinar Gjessing, nkl
Liti Kjersti i litteraturen[rediger | rediger kilde]
Liti Kjersti er et lite omtalt verk. En grunn til det kan være at verket ikke regnes som blant Werenskiolds viktigste. De som har omtalt det er Leif Østby, Torstein Svefelt og Håkon Stenstadvold. Østby spør seg hva som kan ha vært begrunnelsen for hvorfor Werenskiold valgte akkurat dette motivet da han skulle dekorere spisestuen til Nansen. Han hevder at Liti Kjersti er en av våre vakreste og mest kjente folkeviser. Den inneholder også et tredelt handlingsforløp som passet til de tre feltene som skulle dekoreres i spisestuen, på Polhøgda.[7] Videre har selve rommet dekor og ornamenter rundt vinduer og dører i en stil som kan gi assosiasjoner til middelalderen. Dette kan knyttes til Torstein Svetfelts påstander om at Werenskiold var opptatt av middelalderornamentikk og norsk folkekunst.
Torstein Svetfelt mente at Werenskiold var opptatt av middelalderornamentikk. Han hevdet at middelalderornamentikken var fast, bred og sterk, mens det moderne fløt ut og var slapt og svakt. Det er en slik dekorativ stil med tilknytning til gammel norsk folkekunst Werenskiold har nådd frem til i frisen av Liti Kjersti. Werenskiold arbeidet delvis i en genre som samtidig ble dyrket av Gerhard Munthe og Wold-Thorne.[8]
Håkon Stenstadvold hevder at hver figur er tegnet etter modeller. Disse studiene finnes i Nasjonalmuseets samling. Videre sier han at Liti Kjersti sitter med fanget rett mot oss på hesten som vi ser i profil. Skyggene er redusert til et minimum, slik at all romdybde forsvinner. Liti Kjersti sin kropp ser for kort ut og hesten som et lavt relieff. Werenskiold var opptatt av flaten, men visste ikke hvordan han skulle beskrive dybdeforholdene.[9]
Som vi ser fokuserer de tre på forskjellige elementer ved verket Liti Kjersti. Østby er opptatt av begrunnelsen for valget av motiv og plasseringen i rommet. Svetfelt fokuserer på den dekorative stilen og middelalderornamentikken, mens Stenstadvold er opptatt av det formale i motivet. Noen klar uenighet eller enighet om fremstillingen av verket er vanskelig å lese, snarere forskjellig fokus.
Kunsten i Norge rundt 1900-tallet[rediger | rediger kilde]
Den dekorative kunsten ble en dominerende retning i Norge fra 1900-tallet og fremover, og lever videre over i modernismen. I mange andre steder i Europa utvikles nye retninger som kubismen og det abstrakte maleri, ved Picasso og Braque. I Norge blir kunstnerne værende ved det dekorative som stilretning. Man kan si at denne blir den dominerende på mange måter helt frem til 1960-tallet. Den dekorative stilen tar primært hensyn til et bilde som flate, og får liv i denne flaten ved hjelp av farge og ornament. Denne retningen vokser ut av Wold-Thorne og Munthe.
Litteraturliste[rediger | rediger kilde]
Lange, Marit og Messel, Nils. «Inn i et nytt århundre 1900-1914». I Norges Malerkunst 2, redigert av Knut Berg, 9-52. Oslo: Gyldendal, 1993.
Malmanger, Magne. Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel. Fra "erindringens kunst" til "det dekorative". Kunst og kulturs serie nr. 1. Universitetsforlaget: Oslo. 1985.
Stenstadvold, Håkon. Idekamp og stilskifte i norsk malerkunst: 1900-1919. Oslo: Brun. 1946.
Storm Bjerke, Øivind. «Cézannes betydning for Erik Werenskiold og hans krets». I Erik Werenskiold Og Hans Krets: Utfordringen Fra Cézanne, redigert av Øivind Storm Bjerke og Marit Werenskiold, 31-69. Lillehammer: Lillehammer Kunstmuseum, 2010.
Svefelt, Torsten. Erik Werenskiold. Oslo: Cappelen, 1947.
Werenskiold, Marit. “Erik Werenskiold” Norsk biografisk leksikon online, oppsøkt 19.04.2017. https://nbl.snl.no/Erik_Werenskiold
Østby, Leif. Erik Werenskiold. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1993.
Østby, Leif. "Erik Werenskiold". Norsk kunstnerleksikon online. Oppsøkt 18.04.17. https://nkl.snl.no/Erik_Werenskiold
Referanser[rediger | rediger kilde]
- Hopp opp↑ Storm Bjerke, "Cézannes betydning for Erik Werenskiold og hans krets", 32.
- Hopp opp↑ Norsk biografisk leksikon online, s.v. “Erik Werenskiold”, av Marit Werenskiold, oppsøkt 19.04.2017. https://nbl.snl.no/Erik_Werenskiold
- Hopp opp↑ Malmanger, Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel, 37.
- Hopp opp↑ Dokumentasjonsprosjektet, ballader. Liti Kjersti og bergekongen. http://www.dokpro.uio.no/ballader/tekster_html/a/a054_085_fnote.html#sluttnote
- Hopp opp↑ Storm Bjerke, "Cézannes betydning for Erik Werenskiold og hans krets", 32.
- Hopp opp↑ Lange og Messel, "Inn i et nytt århundre 1900-1914", 41-42.
- Hopp opp↑ Østby, Werenskiold, 205.
- Hopp opp↑ Svetfelt, Werenskiold, 17.
- Hopp opp↑ Stenstadvold, Idekamp og stilskifte i norsk malerkunst: 1900-1919, 103.
Kategorier:
- 1900-1945
den fylles med tekst i løpet av våren 2017.
